Nær 80 prosent av studentene forsvant

Da regjeringen foreslo at studenter fra utenfra EU/EØS og Sveits skulle betale skolepenger, kalkulerte den med at 70 prosent av studentene fra disse områdene ville bli borte. Fasiten er at nær 80 prosent uteblir, viser tall Khrono har innhentet.

Khrono har spurt alle universiteter og høgskoler hvor mange som nå har betalt skolepengene og dermed vil kunne få studietillatelse i tide til studiestart. Vi har fått inn tall fra 18 (av 21) universiteter og høgskoler.

Høsten 2022 startet 1533 studenter fra land utenfor EU/EØS på de aktuelle studiene. Per 25. juli er det registrert 332,5 studenter i denne gruppen. Av disse har 98 fritak for å betale skolepenger, så det er 234,5 som har betalt.

Dette gir en reduksjon i denne studentmassen på 78,3 prosent.

44 millioner i budsjettkutt

Regjeringen kalkulerte i sine regnestykker med at universitetene og høgskolene  skulle ta inn skolepenger for de 30 prosent som man regnet med ville komme.

I statsbudsjettet for 2023 kuttet den bevilgningene til universiteter og høgskoler med 74,4 millioner, begrunnet i innføring av skolepenger og med utgangspunkt i en snittbetaling per semester på 130.000 kroner. 

Realiteten har blitt en noe annen. Stemmer snitt-tallet, har utdannings­institusjonene fått inn 30,5 millioner i skolepenger. Dermed står det igjen 44 millioner kroner i budsjettkutt som de ikke får dekket inn.

Noen steder har de mistet alle studentene

Både Kunsthøgskolen i Oslo, og Kunstakademiet i Trondheim ved NTNU melder at de har mistet alle sine studenter i den aktuelle gruppen og ikke har noen som har betalt skolepemger. Tallene er innhentet av Morgenbladet og Universitetsavisa.

Høgskulen på Vestlandet (HVL) har så langt heller ingen studenter som har betalt skolepenger. HVL hadde 91 studenter fra utenfra EU/EØS høsten 2022, men: 

Studiet Master in Maritime Operations ved HVL har 41 fra utenfor EU/EØS som har takket ja. Disse er unntatt skolepengene, fordi det er en samarbeidsgrad med et utenlandsk lærested. Denne typen grader har en åpning for unntak fra skolepenger i henhold til Forskrift om egenbetaling ved universitetet og høgskoler, Kapittel 2, paragraf 2-2, opplyser høgskolen.

Etterlyser stipendordning

Ved Universitetet i Bergen (UiB) begynte det 75 studenter i den aktuelle studentgruppen rekruttert utenfra EU/EØS høsten 2022. Nå er det 12 studenter som har betalt skolepenger, en reduksjonen på 84 prosent.

UiB fikk redusert sitt budsjett med 6,6 millioner kroner. Det var dette regjeringen forventet universitetet skulle hente inn i skolepenger. Resultatet for UiB viser en differanse mellom budsjettkutt og reelle inntekter på om lag 5 millioner kroner.

Ved masterprogrammet professor Siri Lange underviser i ved Universitetet i Bergen kommer det 50 prosent færre studenter fra det globale sør denne høsten. 

Av de 20 studieplassene på masterprogrammet «Global utvikling: teori og praksis» er 10 vanligvis forbeholdt studenter fra land utenfor EU og EØS. Etter innføringen av skolepenger er det 5 studenter som har betalt for å være student på programmet. Disse vil betale 187.400 kroner per år for å studere, ifølge UiB.

— Den aller største ulempen med skolepengene er at langt færre studenter fra det globale sør får muligheten til å komme hit, og at de norske studentene ikke får lære av studenter som har vokst opp i andre kår enn seg selv. Vi har brukt det aktivt i undervisningen, og har hatt mange interessante diskusjoner som en følge av det, blant annet om rollen til sivilsamfunnet, sier Lange til Khrono.

Hun mener regjeringen bør få på plass en stipendordning som ligner den gamle kvoteordningen. Kvoteordningen ga støtte til studenter fra utviklingsland som kom til Norge for å ta en hel grad. Studentene fikk lån fra Lånekassen og lånet ble konvertert til stipend hvis de reiste tilbake til hjemlandet sitt etter endt studier. Den ble avviklet i 2016. Selv om innføringen av en skolepenger fører til noen færre studenter fra det globale sør, ser ikke Lange bekmørkt på situasjonen.

— Jeg synes det er veldig synd, men det vil fremdeles være mange internasjonale studenter på masterprogrammet vårt fordi vi har søkere fra EU og norske borgere med internasjonal bakgrunn. I år har dessuten flere ukrainske flyktninger søkt om opptak.

Mange med stor reduksjon

På NMBU møtte det 137 studenter fra land utenfor EØS og Sveits høsten 2022, mens det er 34 studenter fra disse landene som har takket ja og betalt skolepenger for høsten 2023.

OsloMet opplyser at de har gode sammenlignbare tall på internasjonale søkere til engelskspråklige masterprogrammer. De forteller at det i 2022 var 83 studenter i denne gruppa som møtte opp. I 2023 er det 9 som har betalt og sannsynligvis møter.

Ved Nord universitet hadde de 68 studenter i denne gruppen høsten 2022, høsten 2023 forventer det 21 studenter i samme gruppe, hvorav 20 studenter har fått fritak for betaling.

Høgskolen i Østfold opplyser at den høsten 2022 hadde 25 studenter på de samme programmene som har opptak i år (master i Applied Computer Science og master i Green Energy Technology). Høgskolen opplyser at den så langt har 1,5 studenter som har betalt skolepenger. Grunnen til at det er 0,5 skyldes at vedkommende har innpass på en rekke fag som er tatt tidligere.

I tillegg forteller høgskolen at den har 5 studenter som ble tatt opp i 2022 på programmer innen Akademi for scenekunst som er i samme kategori. Det er ikke opptak til disse programmene i år (2023), så er det ikke sammenlignbare data.

— Usolidarisk

Universitetet i Agder (UiA) tok i 2022 imot 84 nye studenter fra land utenfor EU/EØS/Sveits. I år har bare fire takket ja og betalt skolepenger for høsten.

I Agder er universitetslektor June Fylkesnes studieprogramleder for bachelorprogrammet «Global Development Studies». Her vil de også få færre internasjonale studenter til høsten. I fjor kunne bachelorprogrammet ønske 12 nye studenter fra det Globale Sør velkommen. I år er det kun 6 nye. Av disse er det kun to som betaler skolepenger. Resten har kommet til Norge gjennom Students at Risk-ordningen, og slipper å betale. 

Av rundt 14.000 studenter på hele UiA er det kun fire studenter som må betale den nyinnførte skolepenger i det kommende studieåret.

— Det største tapet er mangfoldet. Vi diskuterer globale utfordringer og det Globale Sør uten at representanter fra det Globale Sør kan delta, sier Fylkesnes.

Innføringen av skolepenger vil føre til at Norge vil stenge ute studenter fra de fattigste delene av verden, mener Fylkesnes.

— I 2022 var det rundt 7500 studenter i Norge fra land utenfor Europa. Samtidig har Norge aldri før tjent mer penger enn nå. Når vi vet at mange av de 7500 studentene kommer fra de fattigste delene av verden, mener jeg at vi kan ta oss råd til det. Det er usolidarisk.

Hun tror på sikt at studieprogrammer som det hun leder vil tiltrekke seg de internasjonale studentene med mest penger. Til bistandsavisen Panorama la Fylkesnes fram et regnestykke som viste at en internasjonal student vil betale 390.000 kroner for en bachelorgrad i Global Development Studies.

Hvis studenten skal gå videre og ta en mastergrad i Global Development, Crisis and Change, vil det koste ytterligere 360.000 kroner.

På toppen av dette må studenten bevise overfor UDI at vedkommende nok penger til å leve av. Det vil si 137.907 kroner i året for å få visum og oppholdstillatelse. Den totale regningen kan dermed bli på 1,45 millioner kroner.

— Vi ser i år at de internasjonale studentene kommer fra Tyrkia, USA og Vietnam. Jeg tror de som har aller mest penger, er de som vil komme til Norge for å studere. Derfor håper jeg at regjeringen vil reversere skolepengene, sier hun.

— Nødvendig med skolepenger

Statssekretær Oddmund Løkensgaard Hoel har svart på spørsmålet om færre internasjonale studenter mange ganger, senest i bistandsavisa Panorama.

Khrono har presentert de nye tallene for Kunnskapsdepartementet, og snakket med Hoel om dem. Hoel mener man ikke kan vite tallene endelig før studieåret er i gang, og det dermed er vanskelig å kommentere tallene Khrono har samlet inn utover de generelle kommentarene som er gitt før.

— Nedgangen i internasjonale studenter fra land utenfor EØS og Sveits er som forventet. En viktig grunn til at vi innfører skolepenger er å frigjøre kapasitet og ressurser for studenter fra Norge, EU/EØS og Sveits, sier han til Panorama.

Hoel sier at selv om regjeringen nå ser på skolepenger som nødvendig, vil den følge med på hvilke eventuelle konsekvenser skolepengene får for rekruttering til jobber i Norge. 

Statssekretæren trekker fram det kan bli aktuelt med egne stipendordninger for studenter fra det globale sør, men at dette må vurderes bistandspolitisk.

Hoel sier også at det etter det departementet vet, er ingen andre europeiske land som ikke krever betaling fra studenter fra land utenfor EØS og Sveits. Unntaket er noen få tyske delstater. 

— Det er ingen grunn til at det skal være annerledes her, sier Hoel.

Han poengterer at det fremdeles vil være mulig for internasjonale studenter å komme på kortere utvekslingsopphold i Norge uten å betale skolepenger.

— Vi skal heller ikke kreve skolepenger fra flyktninger, inkludert ukrainere, eller utenlandske statsborgere med permanent oppholdstillatelse i Norge, eller fra enkelte andre grupper som har en slik tilknytning til Norge at de har rett til lån og stipend fra Lånekassen, sier Hoel.

Han legger til at man også gir unntak for studenter som kommer gjennom Students at Risk-ordningen, og studenter fra det globale sør som kommer gjennom samarbeidsprogrammene Norpart og Norhed.