Debatt ● per nyborg
Mot et helhetlig system i høyere utdanning
Regjeringen og stortinget må nå realisere en satsing på høyere yrkesfaglig utdanning som står i et rimelig forhold til den satsingen på universitets- og høgskoleutdanning som har pågått i drøyt femti år.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I Norge har vi to utdanningsveier som bygger på fullført videregående opplæring: Universitets- og høyskoleutdanning og høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning). Men bare UH-utdanningene blir omtalt som høyere utdanning, selv om også fagskolen gir utdanning på høyere nivå enn videregående opplæring.
Målsettingen fra Stortinget er at:
Fagskolene må bli synliggjort som en godt integrert del av et helhetlig utdanningssystem og som et fullverdig og likeverdig alternativ til universitets- og høgskoleutdanning. (Innst. 289 L (2017–2018))
Fagskoleutdanningen kan bli et likeverdig alternativ til UH-utdanning når den blir akseptert som høyere utdanning og vi får programmer i høyere yrkesfaglig utdanning på nivå med UH-programmene. Fagskolene kan bli en integrert del av et helhetlig utdanningssystem ved å sidestilles med UH-sektoren som et parallelt løp i høyere utdanning. Begge løpene skal gi utdanning som dekker samfunnets kompetansebehov og den enkelte students ønsker og muligheter
Støre-regjeringen må nå fastslå at også fagskoleutdanning er høyere utdanning.
Per Nyborg, ekspedisjonssjef/generalsekretær emeritus
Det første løpet omfatter statlige og private universiteter og høyskoler og forvaltes av Kunnskapsdepartementet, det andre løpet omfatter fylkeskommunale og private fagskoler og styres av fylkeskommunen.
Universitets- og høgskoleloven og Lov om høyere yrkesfaglig utdanning er langt på vei laget over samme lest når det gjelder ledelse og administrasjon, utdanningens kvalitet og studentenes rettigheter. Målsettingen for UH-løpet er å tilby høyere utdanning basert på forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap (UH-loven, § 1-3.a).
Målsettingen for fagskoleløpet er å tilby utdanning til bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. Fagskoleløpet skal bygge på erfaringskompetanse og på pedagogiske, etiske, kunstfaglige og vitenskapelige prinsipper (Lov om høyere yrkesfaglig utdanning, § 4).
Skal høyere yrkesfaglig utdanning bli et reelt alternativ til UH-utdanning, trenger vi også en vesentlig kapasitetsøkning, slik at ubalansen mellom akademisk og yrkesrettet utdanning kan rettes opp over tid. Denne ubalansen har også Stortinget vært opptatt av:
Komiteen etterlyser en bedre balanse mellom yrkesfaglig og akademisk kompetanse. Yrkesfaglig utdanning har over tid blitt underprioritert. Den største ubalansen er på høyere nivå, noe som bidrar til lav status og søkning. Mens vel 30 pst. over 16 år har universitets- og høyskoleutdanning, har bare 1,4 pst. fagskole. Fagskolen er det yrkesfaglige motsvaret til universitets- og høyskoleutdanningene. Men skjevfordelingen i samfunnets satsing er tydelig.(Innst.254 S (2016–2017)
Underprioriteringen av fagskolen har likevel fortsatt. Behovet for ny kompetanse for å realisere det grønne skiftet, med omstillinger og nye utfordringer i industri og næringsliv, har hittil ikke vært nok til å frigjøre midler til den opptrapping av fagskoleutdanningen som næringslivet etterspør.
I mange land omfatter høyere utdanning mer enn UH-utdanning, bl.a. høyere yrkesfaglig utdanning. For å kunne sammenligne utdanning fra forskjellige land, har internasjonale organisasjoner utviklet rammeverk som forutsetter at det enkelte land beskriver sitt utdanningssystem med separate nivåer fra grunnskole til universitet, vanligvis åtte i alt.
Her er utdanning etter videregående opplæring (tertiær utdanning) plassert på nivåene 5-8, med universitetsgradene på nivå 6-8. Høyere yrkesfaglig utdanning er i Norge plassert på nivå 5, i andre land kan slik utdanning (higher vocational education) også finnes på nivå med UH-utdanningene.
Vårt nasjonale kvalifikasjonsrammeverk (NKR) har sin rot i EUs utdanningssamarbeid og den europeiske Bologna-prosessen, som også Norge er med i. I dette samarbeidet er The European Higher Education Area (EHEA) en felles ramme for gjensidig godkjenning og mobilitet.
Etter at EU i 2008 innførte The European Qualifications Framework for Lifelong Learning (EQF) er det dette som benyttes som standardreferanse, men for høyere utdanning anses Bologna-prosessens formuleringer som likeverdige med EQF. I 2015 vedtok Bologna-prosessens ministerkonferanse å inkludere short cycle qualifications i Bologna-samarbeidet og at slik utdanning kan anses som høyere utdanning i nasjonale utdanningssystemer.
Høyere yrkesfaglig utdanning kan derfor, når regjeringen bestemmer det, både nasjonalt og internasjonalt beskrives ved hjelp av systemene som er utviklet for høyere utdanning i Europa, herunder European Credit Transfer System (ECTS).
I mange land er det også blitt utviklet nye muligheter innenfor høyere yrkesfaglig utdanning. I rapporten Vocationally oriented education and training at higher education levels fra EUs referansesenter for yrkesfaglig utdanning (Cedefop) kan man bl.a. lese dette:
«Expansion of vocationally oriented education and training (VET) at higher levels is noticeable in many countries; this may point to a future model where the inherent qualities of VET are delivered at all qualifications levels and by a broader range of institutions.»
Den samme tendens kommer fram i en utredning om den internasjonale utviklingen som Kunnskapsdepartementet bestilte fra Nokut i 2020.
Regjeringen Solberg la fram sin strategi for høyere yrkesfaglig utdanning i juni 2021. Strategien åpner for en utvikling som kan gjøre høyere yrkesfaglig utdanning til høyere utdanning og et likeverdig alternativ til UH-utdanningen.
Fagskolene skal ha en bred plass i utdanningssystemet: de skal både styrke kompetanse i arbeidslivet for dem som allerede er i arbeid, og de skal tilby utdanning for de som har ambisjoner om mer utdanning etter videregående opplæring. Fagskolene skal også gi muligheter for videre karrierevei for fagskoleutdannede som ønsker det.
Strategien vil gjøre det mulig for fagskoler å søke om rett til institusjonsakkreditering for alle fagområder, slik de fleste universiteter og høyskoler har i dag. Det kan utvikles sentre for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning. Her oppfylles ønskene fra LO og andre som har tatt til orde for at fagskoler kan vurderes for opprykk til faghøyskole – på samme måte som en høyskole kan vurderes for opprykk til universitet.
Strategien åpner også for at enkelte utdanninger innen høyere yrkesfaglig utdanning kan plasseres på et høyere nivå enn nå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR).
Fagskolesektoren kan etter dette framstå som et regionalt supplement til UH-sektoren. Vi kan igjen få et toløps system for høyere utdanning i Norge med en forskningsbasert UH-sektor og en yrkesfaglig sektor hvor hovedtyngden vil være på erfaringskompetanse. Dette må nedfelles i vårt nasjonale kvalifikasjonsrammeverk (NKR).
Ved revisjonen av NKR bør man etablere separate beskrivelser av akademiske studier og yrkesfaglige studier på det enkelte nivå. Dette vil sikre de akademiske studienes egenart og hindre en akademisering av de yrkesfaglige utdannelsene.
Også regjeringen Støres Hurdalsplattform slår fast at fagskolene skal gi høyere yrkesfaglig utdanning av høy kvalitet og være et likeverdig yrkesfaglig alternativ til UH-utdanningen.
Støre-regjeringen må nå fastslå at også fagskoleutdanning er høyere utdanning. Det er allerede åpnet for treårig fagskoleutdanning. Regjeringen må sørge for at slik utdanning legges på NKR-nivå 6 – som bachelorgraden. Da kan vi også se denne utdanningen i et videre perspektiv: Ikke bare for arbeidslivet, men også personlig utvikling for den enkelte.
Den store utfordringen for regjeringen og stortinget er å realisere en satsing på høyere yrkesfaglig utdanning som står i et rimelig forhold til den satsingen på UH-utdanning som har pågått i drøyt femti år. Nå har vi 300 000 studieplasser i UH-sektoren til en årlig kostnad av 40 milliarder. I høyere yrkesfaglig utdanning har vi 20 000 studieplasser til en årlig kostnad på en milliard.
Mulighetene for den enkelte studiesøkende er mye større blant UH-sektorens tallrike tilbud enn de er for en yrkesfaglig utdanning. Her er det langt igjen til likeverdighet. Men nå vil regjeringen gjennomgå dimensjoneringen i fagskolesektoren for å sikre hele landet relevante utdanningstilbud. Det er på høy tid.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
En akademisk julefortelling
Hun fikk samme jobb tre ganger. Nå er hun klar for nye oppgaver
Fortelling er beredskap
Norge publiserer tredje mest i forhold til folketallet
Stort tematisk mangfold i romjulsfilmene
Mest lest
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
KI-generert lærebok skaper bølger. — Helt absurd