Massiv motstand mot å fjerne dosent- og forskerløp

Rapporten En helhetlig stillingsstruktur i akademia vært på høring med frist 23.august og av de 18 høringssvarene som har kommet inn kan man lese at forslaget om å fjerne dosent- og forskerløpet er det mest kontroversielle.

Stillingsstrukturutvalget foreslo i april at de tre nåværende karriereløpene i akademia erstattes med ett bredere løp som leder til professorstilling. Dermed forsvinner dosent og forsker 1 som toppstillinger.

FAKTA

Her er arbeidsgruppen

• Anne Husebekk, eks-rektor, UiT (leder)
• Ida Munkeby, eks- organisasjonsdirektør, NTNU
• Curt Rice, komitéleder Kif og rektor NMBU, tidligere OsloMet (bildet)
• Guro Lind, leder, Forskerforbundet (deltok på de to første møtene)
• Jon Iddeng, spesialrådgiver, Forskerforbundet
• Åsmund Eikenes, Akademiet for yngre forskere
• UHRs sekretariat har bistått arbeidsgruppen: Seniorrådgiver Bente Ringlund Bunæs ,seniorrådgiver Ragnar Lie, seniorrådgiver Heidi Holt Zachariassen, seniorrådgiver Kjærstin Åstveit

Utvalget ble ledet av daværende styreleder i i Universitets- og høgskolerådet (UHR) og tidligere rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk.

Les også: Forslagene lagt fram i april

Kontroversielt forslag

I Husebekk-utvalget var det representanter for UHR, Akademiet for yngre forskere, Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen), samt Forskerforbundet som tok dissens mot forslaget om professor som en felles toppstilling i akademia. I stedet vil forbundet i hovedsak beholde dagens system med tre separate løp mot toppstilling.

Blant de som reagerer er Universitetet i Sørøst-Norge (USN). I sitt høringssvar skriver de for eksempel at forslaget vil svekke arbeidet for gode akademiske karriereløp, blant annet svekke norsk akademias internasjonale anerkjennelse, forskningsuniversitetenes kvalitet og anerkjennelsen av faglig pedagogisk utviklingsarbeid.

karriere

Foreslår å fjerne dosent- og forskerløp, får skarp kritikk

Kraftig kritikk fra UiO

Universitetet i Oslo (UiO) er sterkt kritisk til hele rapporten, ifølge høringssvaret som er undertegnet rektor Svein Stølen. Han er nå også nestleder i styret i UHR.

— UiO er kritisk til flere av de sentrale elementene i forslaget, og mener den foreslåtte stillingsstrukturen ikke vil løse utfordringene utvalget skisserer, skriver Stølen.

Universitetet i Oslo mener også at prosessen rundt opprettelsen av Stillingsstrukturutvalget har vært lite gjennomsiktig og at sammensetningen av utvalget ikke er representativ nok.

— Det er også uheldig at utvalgets forslag ikke sees i nærmere sammenheng med Underdal-utvalgets forslag og innspillene til dette, skriver Stølen, som påpeker at det er flere prosesser for tiden som berører stillingsstruktur, karriereveiledning og vurdering av akademiske karrierer.

— Disse må sees samlet, heter det.

«Rett inn i tåkeheimen»

I et debattinnlegg i Khrono i mai tok UiO-rektor Svein Stølen, Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge, Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen, Sunniva Whittaker ved Universitetet i Agder og leder i Forskerforbundet, Guro E. Lind, kraftig avstand fra forslaget om en felles toppstilling.

«Den nye toppstillingen utvalget forestiller seg fører rett inn i en tåkeheim der dagens tre stillingskategorier mister kontur og konsistens. Forslaget fjerner noen av de viktigste mulighetene UH-institusjoner (universitets- og høgskoleinstitusjoner) har for å drive en rekrutterings- og personalpolitikk tilpasset sine oppgaver og profil», skrev de.

Debatt ● hagen, lind, whittaker, stølen og aasen

Utvalg tåkelegger stillingsstruktur i akademia

Ikke et helt entydig bilde

Høringen viser likevel at ikke alle deler oppfatningen til disse kritikerne - i hvert fall ikke fullt ut.

NTNU anbefaler å beholde dagens stillingsstruktur, men mener at det i framtiden kan gis større rom for å gjøre karriere på tvers av dagens tre karrierestiger,

«Slik kan de institusjonene som ønsker det, gradvis bevege seg i retning av en mer forenklet stillingsstruktur», står det i NTNUs innspill.

Ifølge høringssvaret er det uenighet internt ved NTNU om universitets- og høgskolesektoren bør innføre felles stillinger, slik utvalget foreslår.

«Vi er imidlertid enig med utvalget i at sektoren bør innføre en felles toppstilling. Det er i realiteten liten forskjell i kompetansekravene til dosent og professor», påpeker NTNU, som viser til at dosentstillingen blir lite brukt og på sikt kan fases ut og erstattes av en felles toppstilling. NTNUs tidligere organisasjosdirektør Ida Munkeby, har vært med i utvalget som fremmer forslaget.

OsloMet positiv

OsloMet er positiv til en felles toppstilling går det fram av innspillet derfra, men mener at stillingsstrukturen må ta hensyn til samarbeidet med profesjonssektoren for å dekke behovet for praktisk kompetanse i forskning og undervisning. Tidligere rektor ved OsloMet, Curt Rice, har vært med i utvalget som fremmer forslaget.

Universitetet i Stavanger støtter forslaget om å fjerne dosentløpet, så lenge man sørger for gode overgangsordninger for ansatte som er i dette løpet. Dessuten påpeker UiS at det må komme nasjonale kriterier som spesifiserer hva som forventes av kompetanse innen de ulike spesialiseringene.

Debatt ● guro lind

Fem grep for mangfoldige karriereløp

«Vi er redd for at en slik felles stilling med mulighet for spesialisering kan skape usikkerhet om kriteriene for ansettelse og opprykk», skriver UiS.

Nord: Naivt å tro på lik status

Nord universitet kommer med saftig kritikk av rapporten fra Husebekk-utvalget.

Forslagene har til dels tynn og ensidig begrunnelse, og mulige innvendinger er mangelfullt vurdert, ifølge uttalelsen til Nord universitet.

Nord viser til at et mål med å lage ett felles karriereløp skulle være å fjerne statusforskjellene mellom professor og dosent.

«Det er imidlertid naivt å anta at å kalle alle professor gjør at statusforskjellen fjernes. Siden professorene da blir spesialiserte innen ulike områder, er det rimelig å anta at eventuelle statusforskjeller bare vil ta en annen form», heter det.

UiT: Ikke enig med forgjengeren

Dag Rune Olsen overtok 1. august etter Anne Husebekk som rektor ved UiT, og han er ikke enig med sin forgjenger i at det bør innføres én felles toppstilling.

— Etter vår vurdering vil en felles toppstilling gi mindre fleksibilitet i karriereveien for vitenskapelig ansatte. En avvikling av førstelektor-dosentstolpen vil antakelig også til en viss grad kunne bremse mobiliteten inn og ut av akademia, skriver han i høringssvaret.

Dette forklarer UiT med at potensielle ansatte utenfor universitets- og høgskolesektoren ofte vil være mest interessert i grunnstillinger uten doktorgrad, og at førstelektor-dosentløpet derfor vil være mer aktuelt.

UiT viser til økt bruk av førstelektor- og dosentstillinger de senere år, noe som skulle indikere at disse stillingene ivaretar et behov hos deler av sektoren for løsningen av sitt samfunnsoppdrag, som det heter.

Tall fra Database for høyere utdanning viser at det var 161 dosenter ved statlige og private universiteter og høgskoler i 2016 (årsverk), mens det var 190 i 2020. Til sammenligning var det i 105 årsverk i toppstillingen forsker 1, som særlig brukes ved forskningsinstituttene og det var 4291 professorer.

karriere og rekruttering

Forskriftsarbeid er parkert i påvente av en ny strategi

USN hegner om dosentene

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) mener, i likhet med UiT, at dosentløpet må beholdes, men at det er behov for å gå gjennom kvalifikasjonskravene og gjøre det tydelig at lektor- til dosentløpet er en attraktiv karrierevei med vekt på undervisning og profesjonsfaglig utvikling.

«Mulighetene for å rekruttere fra andre sektorer er viktig sett fra USN, og den foreslåtte løsningen vil begrense dette. Den fleksibiliteten og forutsigbarheten som utvalget er opptatt av, ivaretas bedre med tre tydelige karriereløp enn at man slår sammen kategorier», skriver rektor Petter Aasen.

I UHR-styret i oktober

Sunniva Whittaker ble ny styreleder i Universitets- og høgskolerådet i sommer. Hun sier at hun ikke har fått sett på høringssvarene ennå.

— UHR vil behandle høringssvarene på styremøtet i oktober, før vi sender vårt innspill til Kunnskapsdepartementet, sier Whittaker.

Der vil de bli tatt med som innspill til arbeidet med nye forskrifter for karriereveier i akademia.

• Her kan du lese hele forslaget fra Husebekks arbeidsgruppe

Les også fra 2017

Underdal foreslår to nye karrierestiger i akademia