Politihøgskolen
Ledelsen vil fjerne obligatorisk pensum. Fagforening reagerer
Studenter ved Politihøgskolen skal ikke lenger forholde seg til pensum, men heller lese anbefalt litteratur. — Et lite sjikt i ledelsen kan ikke sitte og ta slike beslutninger på egen hånd, sier tillitsvalgt.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Politihøgskolen (PHS) har bestemt at de ikke lenger skal bruke begrepene pensumlitteratur og pensumliste.
Beskjeden ble sendt ut via den interne kommunikasjonskanalen Portalen før sommeren og skal gjelde fra studieåret 2021-22.
Studentene på bachelorgraden ved PHS skal i stedet bli tilbudt en liste over «anbefalt litteratur».
Avgjørelsen har blitt møtt med kritikk fra fagforeninger ved høgskolen.
— Jeg ante ikke at det pågikk en prosess før resultatet ble offentliggjort, sier PHS-tillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag (NTL), Åsmund Birkeland.
— Provoserende
NTL, sammen med Politiets Fellesforbund og Forskerforbundet, reagerer på at avdelingslederne i Bodø, Oslo og Stavern har fattet beslutningen uten medvirkning fra fagansvarlige.
— Det er provoserende at ledelsen har bestemt at våre tanker, erfaringer og kunnskap om dette ikke er relevant. Et lite sjikt i ledelsen kan ikke sitte og ta slike beslutninger på egen hånd, sier Birkeland.
Det er kritikk studieleder ved PHS, Philip Tolloczko, tar til seg.
— Vi har i forkant av beslutningen hatt dialog med flere av fagmiljøene og fagansatte om behovet for anbefalt litteratur, også på tvers av lokasjoner. Saken har vært oppe til drøfting i lokalt IDF i etterkant av beslutningen. Vi ser i midlertid at prosessen kunne vært bedre med tanke på medvirkning. Det skal vi ta lærdom av, vi ønsker medvirkning i vår utvikling av studieprogrammet og fagene ved Politihøgskolen, skriver Tolloczko i en epost til Khrono.
Birkeland presiserer at NTL ikke er motstandere av en diskusjon om pensum, vurderingsformer og undervisning, men han mener faglærerne bør være selvskrevne deltagere i en prosess der ikke bare arbeidsoppgaver og innholdet i arbeidshverdagen står på dagsorden, men «der et så prinsipielt element som eksistensen av pensum blir avgjort».
Ingen endringer i krav til studentene
I meldingen avdelingslederne la ut på intranettet viser de til Kvalifikasjonsrammeverket. Da rammeverket ble vedtatt i 2011 ble læringsutbyttebeskrivelser det styrende element for studentenes læring, heller enn innsatsfaktorer.
Philip Tolloczko forteller at de ser behov for denne endringen ut i fra blant annet føringer som kvalifikasjonsrammeverket, stortingsmeldingen om «kultur for kvalitet» (2016-2017), studietilsynsforskriften, som ifølge ham alle peker mot hva som skaper best læring og faglig utvikling.
— Vi ser dette også i sammenheng med vår egen ambisjon om økt faglig utvikling, skriver han.
— Hvorfor mener du det er viktig å få gjennom denne endringen?
— Det er ingen endring i kravene til studentene. Kravene til studentene består, i form av læringsutbytter, og studentene vurderes fortsatt ved eksamener. Kvalifikasjoner skal beskrives gjennom studentenes læringsutbytte og ikke gjennom innsatsfaktorer som for eksempel antall undervisningstimer eller pensum, skriver han.
Birkeland i NTL, som også er høgskolelektor ved PHS, mener å erstatte pensumbegrepet med anbefalt lesing vil ha en betydelig effekt på eksamen.
— Vi kan ikke legge til grunn at studentene har lest pensumtekstene. Det betyr at vi ikke kan ta utgangspunkt i begrepene brukt i pensum når vi utformer eksamensoppgavene, for eksempel.
Hva er pensum?
Diskusjonen rundt pensum-begrepet gikk også i Khronos spalter i 2018.
Daværende viserektor ved Universitetet i Bergen, Oddrun Samdal, tok til orde for å fjerne pensumbegrepet. Hun mente «pensumbegrepet kommuniserer lett begrensning og kontroll der underviseren er den aktive premissleverandøren, mens anbefalt litteratur indikerer selvstendighet og aktive studenter i læringsprosessen».
Daværende universitetslektor ved UiT Norges arktiske universitet, Nanna Hauksdottir, mente studenter og undervisere sto overfor et dobbeltkrav: «Vurdering av sluttkompetanse via læringsutbyttebeskrivelser på den ene siden og samtidig gjengivelse av innhold i en gitt mengde litteratur. Hva blir da det styrende element, læringsutbytte eller pensum?» spurte hun
Professor Gunn Engelsrud ved Høgskulen på Vestlandet mente på sin side at det skal mye mer til enn å bytte navn på pensum for at studenter skal lese og fordype seg fagstoff.
Mener man gikk for fort fram
Birkeland opplever at de fleste fagansatte han har snakket med om saken er imot endringen. Han kan ikke skjønner hvorfor det haster å fjerne pensum-begrepet nå, ti år etter at Kvalifikasjonsrammeverket ble innført.
— Det kan da umulig haste? Vi mener at det er bedre å sette foten i bakken og si at dette har gått litt fort fram. Jeg kan heller ikke se at mange andre universiteter og høgskoler har endret dette, sier Birkeland.
Han mener en del av grunnen til at ledelsen står på sitt er fordi man mangler en forståelse for prosessene ved en høgskole.
— Vi er stolte over å jobbe som lærere ved en akademisk høgskole og være en del av universitet- og høgskolesektoren. Derfor forventer vi vitenskapelige ansatte å være sentrale når spørsmål som angår faglighet blir besluttet. I denne saken fremstår lederne som lederne i en politiavdeling, som forventer at vi setter ut i live en ordre når den kommer. Slik kan man gjøre det i politiet, men ikke ved en høgskole.
Birkeland fortsetter:
— Dette er ikke kun et brudd på vanlige standarder ved en vitenskapelige institusjoner, men det bryter også med Hovedavtalens punkt om medbestemmelse.