La fram arbeidsprogram med milliarder i potten, etter måneder med dragkamp

Brussel (Khrono): Det lå flere måneder med dragkamp og hestehandel bak da EUs forskningskommisær Mariya Gabriel onsdag presenterte det første arbeidsprogrammet for Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon de neste sju årene.

Det ligger 14,7 milliarder euro — rundt 150 milliarder norske kroner — i potten for de neste to årene, i et program med til sammen over 95,5 milliarder euro i potten for hele sjuårsperioden.

Arbeidsprogrammet er flere måneder forsinket. Noe av bakteppet er dragkampen om EUs langtidsbudsjett. Som Khrono har skrevet om tidligere har det vært dragkamp både om størrelsen på budsjettet for rammeprogrammet — der sektoren har presset på for flere milliarder til forskning — og om fordelingen innad i rammeprogrammet. Ikke minst er det blitt advart mot kutt til den delen som omfatter Det europeiske forskningsrådet (ERC).

Men det er ikke strid om antallet milliarder og fordelingen av dem som har forsinket arbeidsprogrammet. Det har også vært strid om deltakelse i prosjekter innen kvanteforskning og romforskning for assosierte land.

Strid om kvanteforskning og romforskning

EU-kommisjonen ønsket i utgangspunktet å utelukke Storbritannia, Israel og Sveits fra slike prosjekter, til tross for assosiert deltakelse i rammeprogrammet.

I det første utkastet for arbeidsprogram på området «digital, industri og rom» var også Norge skrevet ut av prosjekter innen romforskning, men var ikke utelukket fra kvanteforskningen.

Så ble det lekket et nytt utkast, som også Khrono sitter med en kopi av. Der svevde norske forskere inn igjen i romforskningen. Sveits var skrevet inn igjen i kvanteforskningen, men var ute av sentrale prosjekter innen romforskning. Storbritannia og Israel var fortsatt ute av begge områder.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

I begrunnelsen ble det vist til strategiske interesser for EU.

Krever forsikringer av deltakerland

Den politiske dragkampen, der blant andre Tyskland motsatte seg kommisjonens ønske om å holde de tre landene utenfor prosjekter innen kvanteforskning og romforskning, endte nylig med et kompromiss som skal gjøre det mulig for assosierte land å delta i slike prosjekter.

Det betyr ikke at floken er helt løst opp. EU krever «forsikringer» om at deltakerlandene beskytter EUs strategiske interesser. Hvordan dette skal utformes skal avklares av EU-kommisjonen og EU-landene.

Det gjør også at 21 utlysninger av midler innen disse områdene er skjøvet til slutten av oktober.

For Sveits sin del er uansett deltakelsen i rammeprogrammet usikker etter at landet brøt forhandlingene med EU om en ny partneravtale mellom Sveits og EU. Selv om forskningsfinansieringen ikke er en del av avtalen, har sveitsiske forskere uttrykt frykt for at det skal få konsekvenser for forhandlinger om en assosieringsavtale for rammeprogrammet.

Green Deal og digitale teknologier

For andre områder kommer derimot de første utlysningene allerede 22. juni.

Av de 14,7 milliardene er 5,8 rettet inn mot prosjekter knyttet «European Green Deal», lansert i 2019, en strategi med uttalt mål om å gjøre EU klimanøytralt innen 2050. Ytterligere fire milliarder skal gå til utvikling av digitale teknologier.

Det er ikke bare detaljene rundt deltakelse innen kvanteforskning og romforskning som gjenstår.

I Horisont Europa innføres det såkalte samfunnsoppdrag (missions) rettet mot fem områder: Klimatilpasning, kreft, sunne hav, klimanøytrale og smarte byer, samt jordhelse og mat. Hvilken form dette skal få er fortsatt ikke klart.