Kvinner tar fortsatt det meste av husarbeidet i akademia

— Funnene fra Danmark kan nok overføres til en norsk kontekst, men det vil antakeligvis være forskjeller mellom utdanningsinstitusjonene, sier Lene Pettersen.

Hun er førsteamanuensis i sosialantropologi ved Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.

For omtrent et år siden gikk Pettersen ut i Khrono og oppfordret kvinner i akademia om å si nei til akademisk husarbeid.

Nå viser en ny dansk studie at kvinner jevnt over tar seg av 75 prosent av det interne servicearbeidet, som på norsk altså har blitt kalt «det akademiske husarbeidet».

Mens kvinner deltar aktivt i det praktiske arbeidet i organisasjonen, sniker menn seg unna, viser forskningen fra våre naboer i sør.

— Selv er jeg veldig bevisst hva jeg sier ja og nei til, og jeg er ganske god til å mase på min leder for å få uttelling over timeregnskapet dersom jeg skal si ja til oppgaver ned denne gaten, sier Lene Pettersen.

8. mars

— «Hør på jentungen», var det noen som sa. Da var jeg 50

163 intervjuer

Den danske studien baserer seg på 163 intervjuer med kvinnelige og mannlige førsteamanuenser og professorer innen samfunnsvitenskap ved tre ulike utdanningsinstitusjoner i Danmark.

Det ble i tillegg samlet inn CV-er for å se hvorvidt disse avspeilet aktiviteter som kan betegnes som akademisk husarbeid, også kjent som servicejobbene i akademia.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) var i sin nyhetsportal kifinfo.no først i Norge til å omtale den danske studien.

Khrono har vært i kontakt med en av forskerne bak studien, Nanna Mik-Meyer, som er professor ved Copenhagen Business School.

— Vi ble egentlig ganske overrasket over at det var en så tydelig forskjell på hvor mye servicearbeid som legges ned av henholdsvis kvinner og menn, sier Mik-Meyer, som samarbeidet med professor Margaretha Järvinen ved Københavns Universitet om artikkelen som baserer seg på forskningen.

Kvinnenes logikk

Da Mik-Meyer og forskerkollegaene hennes begynte å se mønsteret utover i forskningsperioden, fant de ut at de ville prøve å avdekke hvordan menn i større grad enn kvinner greide å unnslippe interne arbeidsoppgaver.

De fant blant annet ut at kvinner er mer styrt av innordning, som enklest forklares slik: Noen må gjøre det, så dermed gjør jeg det. Dette var ofte kvinnenes logikk. Altså å gjøre det som forventes.

Nanna Mik-Meyer forteller at mennene i langt større grad er bevisst sine valg og navigerer etter hvorvidt det gagner deres karriere eller ikke. Særlig de mannlige førsteamanuensene var tydelige på at de aktivt drev med unnvikelse og ikke ønsket å delta dersom det ikke var positivt for deres karriere, viser forskningen.

— Det er svært viktig at lederne i akademia blir oppmerksomme på disse forskjellene. Det handler også om at kvinner blir spurt oftere enn menn om de vil påta seg visse oppgaver. Målet må jo være at disse oppgavene skal fordeles jevnt mellom kvinner og menn, sier Mik-Meyer til Khrono.

Et annet funn hun mener er interessant, er at flere av de mannlige intervjuobjektene fortalte at de aktivt trenerte ved å unnlate å svare på e-poster, eller ved å opptre overdrevent ustrukturerte for å slippe unna. På den måten ble de tillagt færre oppgaver, men ble også sjeldnere spurt, og slapp dermed unna.

les lene pettersens debattinnlegg fra 2023

Si nei til akademisk husarbeid

— Nødt til å si nei

Lene Pettersen ved Høyskolen i Kristiania innrømmer at hun av og til sier ja til oppgaver som ikke kommer til å stå på CV-en hennes i fremtiden.

— Vi er i et akademisk fellesskap, men jeg er veldig bevisst hva jeg sier ja og nei til, og jeg er ganske god til å mase på lederen min for å få uttelling over timeregnskapet dersom jeg skal si ja til visse oppgaver, sier Pettersen.

— Å hjelpe en kollega med å lese gjennom en vitenskapelig tekst vedkommende sliter med å få ut eller komme innom og hilse på det nye studentkullet er jo ikke noe man får synlig uttelling for, dessverre. Men det er jo med på å bygge både et godt arbeidsmiljø og studiemiljø, legger hun til.

Pettersen mener i likhet med Mik-Meyer at lederne spiller en viktig rolle for å balansere fordelingen av akademisk husarbeid.

— Jeg opplever at lederen min ved Høyskolen Kristiania er god på dette, men det krever jo at jeg «gidder å mase» på vedkommende om dette. Det hjelper kanskje at jeg har tidligere jobbet som konsulent, og ble der flasket opp på at alt man skal gjøre må timeklareres i forkant, undrer Pettersen seg.

Hun poengterer igjen viktigheten av at kvinner må bli flinkere til å si nei, selv om det kan føles kjipt ikke å stille opp for andre.

— Vi er nødt til å si nei dersom vi ikke skal sitte i helgene og på fritiden for å ferdigstille arbeidsoppgavene våre. Jeg tror kanskje vi kvinner må bli flinkere til å si nei, og ikke kjenne på dårlig samvittighet, kommer det fra Pettersen.

Nanna Mik-Meyer mener det er et godt tegn at artikkelen deres og den danske studien har fått stor oppmerksomhet.

— Det viser at dette er en problemstilling som forskere interesserer seg for, og ut ifra responsen vi har fått til nå, er interessen også stor blant menn, sier professoren avslutningsvis.

sverige

Bruker mer tid på både forskning og administrasjon