doktorgrader
Kritikk mot rapport om gjennomførte doktorgrader
Flere reagerer på rapport om gjennomføring av doktorgrader og kjenner seg ikke igjen i tallene.
— Vi ble universitet først i 2018. Så jeg vet ikke hva slags tall HK-dir har basert seg på. Det må være tall fra tidligere Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold. Det blir vanskelig å kommentere såpass gamle tall. Vi er opptatt av gjennomstrømming nå og framover, sier Heidi Ormstad, viserektor forskning ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Khrono har fått flere reaksjoner på tallene og rapporten fra HK-dir om gjennomstrømming av doktorgradskandidater som vi omtalte nylig.
Bare 15 prosent av doktorgradskandidatene som startet i perioden 2010-2016 fullførte innen utløpet av opprinnelig avtaletid. Andelen som faller fra i løpet av doktorgradsløpet er også relativt høy, viser en ny gjennomgang fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Det er til dels stor variasjon mellom utdanningsinstitusjonene. HK-dir tar utgangspunkt i at en kandidat som ikke har disputert innen ti år, regnes som frafalt, og har sett på de 3140 kandidatene som ble tatt opp i 2010 og 2011. Totalt var det 19 prosent, eller hver femte kandidat, som aldri kom i mål og fikk disputert.
Men noen institusjoner skiller seg ut. Ved Nord universitet og Høgskolen i Innlandet har det vært hele 50 prosent frafall i denne perioden. Og ved Universitetet i Sørøst-Norge var frafallsprosenten 49.
I den andre enden av skalaen finner vi Norges Idrettshøgskole, som bare hadde fire prosent frafall.
Har et kontinuerlig fokus
Både ved Høgskolen i Innlandet (HiNN), Nord universitet og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er de skeptiske til selve tallgrunnlaget til HK-dir.
Ved Høgskolen i Innlandet er det for eksempel bare snakk om seks kandidater i den aktuelle undersøkelsen.
— Dette er et lite tallgrunnlag å basere seg på. Det gjør det vanskelig å kommentere dette. Tallene er fra en periode der vi har bygget opp våre programmer, sier prorektor for utdanning, Stine Grønvold til Khrono.
Grønvold trekker fram at de er en ung høgskole, og at også doktorgradsprogrammene er «unge». HiNN ble opprettet i januar 2017 gjennom en sammenslåing av Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer.
— Volumet vårt har jo økt de siste årene. Hvis man ser på gjennomføringsprosent innen seks år ligger vi faktisk ganske godt an, og vi gleder oss over at alle våre programmer nå ligger på et stabilt godt nivå. Samtidig skal vi selvfølgelig ikke se oss fornøyde med de tallene fra HK-dir. Men dette er noe vi virkelig har jobbet med og kontinuerlig har fokus på, sier hun.
I 2017 var det ved HiNN 40 prosent av ph.d.-kandidatene som gjennomførte i løpet av seks år, mens det i 2021 var 73,3 prosent. Grønvold opplyser også om at det nå er registrert 152 stipendiater hos dem.
Hun mener det er viktig å være tett på stipendiatene og tilby dem god oppfølging og veiledning.
— Det har vi erfaring med, og vi vet at de setter stor pris på det.
USN går for bredere og færre programmer
Når vi spør Heidi Ormstad, viserektor forskning ved Universitetet i Sørøst-Norge hva de kan gjøre for å forhindre frafall blant doktorgradsstipendiatene, sier hun dette:
— Vi ser jo relativt bra ut på den andre statistikken — andelen som fullfører innenfor avtalt tid. Men dette er jo også gamle tall. Jeg kan si at vi har hatt et stort fokus på gjennomstrømming.
Ormstad forteller at USN er i ferd med å revidere sin ph.d.-portefølje.
— Vi går for bredere og færre programmer — blant annet for å øke gjennomstrømmingen.
Kjenner ikke igjen tallene
Prorektor for forskning og utvikling ved Nord universitet, Ketil Eiane, skriver i en epost til Khrono at de ikke helt kjenner igjen tallene som HKdir har lagt til grunn for beregningen av frafall av kandidater som startet i 2010 og 2011.
— Så det er nok noe vi må diskutere med HKdir. Så langt vi kan se ble det gjort 45 opptak av ph.d.-studenter ved Nord de to årene og ikke 64 som HKdir har lagt til grunn i sitt arbeidsnotat. Det gir 31 prosent frafall, skriver han.
Det er uansett for mange som faller fra doktorgradsstudiene, slår Eiane fast.
— Det har vi arbeidet systematisk og godt med over tid og vi ser at gjennomføringen blir høyere, og forventer at antallet kandidater som disputerer ved Nord fortsetter å øke framover. Som et resultat av dette arbeidet disputerte en god del kandidater som har vært lenge i programmet i 2021 og det er nok hovedforklaringen på at gjennomføring innen seks år falt så mye for oss i fjor sammenlignet med de to årene før, skriver han.
Jonas Stein: — Mye større bevissthet
Jonas Stein er leder av Akademiet for yngre forskere og førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.
Han mener det har skjedd en betydelig endring i fokus på gjennomføring av doktorgrad de siste ti årene.
— Hvis du spør folk i sektoren nå kontra for ti år siden, vil de få helt andre svar. Man har en mye større bevissthet på at man bør gjennomføre innen seks år for eksempel. Dette har skjedd ved alle institusjonene, sier han.
— Hva er nøkkelen for å få folk til å gjennomføre doktorgraden, tror du?
— Det er viktig å ha gode forskningsprosjekter når stipendiatene kommer inn. Det må være en bevissthet om at man har tre eller fire år til rådighet. Dessuten må det være tydelig at det er snakk om en forskerutdanning. På noen tiår har vi gått fra en gammeldags holdning til doktorgraden — der folk gjerne avsluttet karrieren sin med å skrive en doktorgrad, til at dette nå er billetten videre i løpet.
— Hvis man tenker på det først og fremst som en forskerutdanning er det kanskje viktig å ikke bli for overlatt til seg selv?
— Nei. Institusjonene må være bevisste på det. Det er også viktig at de rekrutterer gode kandidater, som skjønner hva de går til.
Stein mener at målet ikke bør være å ha null frafall fra ph.d.-programmene.
— Det må være lov å finne ut at dette ikke var den karrieren man hadde sett for seg. Vi kommer nok ikke ned på null. Det er en stor forskjell på det å ta en bachelor og det å ta en master. Og spranget til doktorgraden er enda større. Det må man bare forstå, sier han.
Utdanningsinstitusjonene kan nok bli enda bedre på å motivere unge, flinke folk på masternivå til å se på mulighetene med en doktorgrad, mener Jonas Stein.
— Man kan i større grad vise folk at selv om det er tøft, kan det å ta en doktorgrad være ekstremt fornuftig. Selv om man ikke skulle ende opp med en karriere i akademia, lærer man veldig mye, som er nyttig andre steder, sier han.
— Det er krevende å være stipendiat
Johanne Berge Kalsaas er kommunikasjonsansvarlig i Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN).
Hun mener det er problematisk at tallene fra HK-dir ikke viser om man innenfor tidsperioden det er snakk om har hatt permisjoner eller sykmeldinger.
— Man bruker bruttotall, ikke nettotall. Det fordekker litt av diskusjonen. Vi vet ikke helt hva vi snakker om.
Likevel ser det jo ut som om få fullfører innenfor den avtalte tiden. Det kan komme av flere faktorer, tror Kalsaas.
— Det er krevende å være stipendiat. Mange sliter i perioder med sin psykiske helse. Mange opplever også at de ikke får den veiledningen de har behov for, for å klare å bli ferdige. Mange stipendiater føler at de faller mellom to stoler. De er verken helt student eller helt ansatte, og dette gjenspeiles i støttetilbudet deres, sier hun.
Mange doktorgradskandidater klarer ikke å se for seg at de kommer til å få en videre karriere i akademia, og det kan påvirke motivasjonen, mener Kalsaas.
— Mange tror kanskje at doktorgraden ikke vil bety noe i arbeidslivet. Utdanningsinstitusjonene kan bli bedre på å synliggjøre arbeidslivsrelevansen av en ph.d.