Debatt ● Jansen, Øvretveit og Øvreås
Krisen bak krisen – Krigen setter forskning i nord i fare
Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 sendte sjokkbølger gjennom en hel verden. Et allerede anstrengt forhold mellom Russland og Vesten har nå gått over til en isfront, skriver Lise Øvreås, Eystein Jansen og Ole Øvretveit.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Vi har akkurat lagt bak oss 1-årsmarkeringen av Russlands
invasjon i Ukraina. Russlands angrep var uprovosert og folkerettsstridig. Putin
startet en grusom krig mot et naboland. Norge og resten av vestens reaksjoner
og sanksjoner mot Russland har vært omfattende og berettiget. Men, det siste
året har også vist oss at konsekvensene fra deler av sanksjonene kan sette oss
alle i fare i det lange løp.
Krig, pandemi, klimaendring, tap av biologisk mangfold, energikrise og geopolitisk spenning er en stor del av hverdagen vår, spesielt for de som lever nært eller i Arktis. Vitenskapelig og kunnskapsbasert samarbeid mellom land har historisk blitt sammenvevd og høyt verdsatt i Arktis. Selv under tider hvor relasjonene har vært anstrengt, har samarbeid og dialog mellom Russland og de andre arktiske landene ofte fungert i denne regionen.
Etter Russlands invasjon i Ukraina har det russisk-vestlige forholdet blitt iskaldt. Som følge av krigen og de sanksjonene som vesten svarte med, lider vitenskapen, vitenskapsbaserte beslutninger og vitenskapsdiplomati alvorlig. Uten tilgang til russiske forskere og territorium blir vitenskapelige data ufullstendige. Redusert internasjonalt arktisk vitenskapssamarbeid kan få alvorlige konsekvenser for klimaforskning noe som kan forverre klimakrisen bak den krisen som krigen er. Vesten bør stå samlet i støtte til Ukraina og reaksjonene mot Russland, men forbud mot samarbeid på et så viktig felt som klimaforskning i nord bør man prøve å unngå for å sikre vår felles fremtid.
Arktis er blitt beskrevet som verdens termometer. Vitenskap fra denne delen av verden helt sentral når vi skal navigere oss ut av klimakrisen. Når vi virkelig trenger kunnskap for å forstå hvor nært vi er klima-vippepunktet, med potensiale til å utløse en kaskade av ubehagelige endringer – risikerer vi at vår evne til å se og måle risikobildet, blir halvert over natten. Forskere som studerer Arktis, området med hurtigst global oppvarming har på svært kort tid mistet kritisk tilgang til data og kunnskap som tidligere har kommet fra Russland og russiske forskere.
Sanksjonene som har fulgt Putins invasjon av Ukraina har absolutt vært nødvendige, men de har samtidig ført til total stopp i samarbeidet med russiske vitenskapelige institusjoner. Videre ser ikke Putins regime positivt på russiske vitenskapsmenn og kvinner som kommuniserer med forskere i vesten. Og fordi Russland representerer den største Arktiske nasjonen med en lang polar kystlinje og kontroll over store arktiske havområder så har denne avstengingen av informasjonsflyt over grensene store negative konsekvenser.
Satellitter som passerer over Arktis vil kunne måle litt av utviklingen, men det er definitivt en stor fare for farlige overraskelser. Satellitter kan heller ikke gjøre gode målinger i mørket, slik det er store deler av året i nord. Vi mangler derfor nå 50 % av bitene i det arktiske puslespillet. Hva betyr dette i praksis?
Vi har stadig bedre metoder for å måle gass som stiger opp av permafrosten over tid når temperaturen i Arktis stiger. Vi måler store menger metan som kommer opp av jorden og frigis direkte til atmosfæren, men hvor mye slippes ut fra de enorme områdene i Sibir, og hvordan endres dette over tid? Norge samarbeider fremdeles med Russland i Arktis på søk og redning, oljevern, atomberedskap og fiskeri. Det kan argumenters for at samarbeid på klima og miljø er minst like viktig.
Russlands angrep på Ukraina er uhyrlig og må fordømmes. Den vestlige verdens reaksjon og sanksjonering av Russland er riktig og viktig. Men, til tross for Putins aggresjon må vi ha dialog på særlig viktige områder. Når innsatsen er global, bør kanskje vitenskapen deles, i alle fall på områder som er høysensitive for klima og miljø?
Vi må finne en vei ut av dagens situasjon med mangel på kritisk datainnsamling.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut