To sensorer
Krever at politikerne drar i nødbremsen
Flere er bekymret for utdanningene blir dårligere med to sensorer. Nå krever Tekna at politikerne stopper ordningen.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
«Tekna mener regjeringen må endre lovbestemmelsen eller utsette ikrafttredelsen til vi har fått en bredere gjennomgang av studentvurdering», heter det i en uttalelse fra Tekna.
Med andre ord krever Tekna at regjeringen drar i nødbremsen før tosensorordningen blir gjeldende.
Fagforeningen mener også at det bør oppnevnes et ekspertutvalg som, i tett samarbeid med studenter og ansatte, skal gjennomgå ulike vurderingsformer helhetlig.
— Det med midler er en ting. En annen ting er at vi er usikre på om det løser de utfordringene som studentene har pekt på rundt rettferdig evaluering, sier president i Tekna, Lars Olav Grøvik, om utfordringene rundt tosensorordningen.
Rettsikkerhet
Fra høsten 2022 må alle eksamener i høyere utdanning vurderes av to sensorer. Dette kommer som et resultat av siste revidering av universitets- og høgskoleloven (UH-loven), som trådte i kraft 1. august 2021.
Aune-utvalget, som kom med forslaget til lovendringen i 2020, argumenterte for ordningen med to sensorer fordi studentene vil føle seg tryggere på at karakteren er veloverveid og riktig. Samtidig vil studentenes rettssikkerhet ivaretas bedre. Norsk studentorganisasjon (NSO) stilte seg bak lovendringen.
Ordningen har møtt mye motstand både fra institusjonene og ansatte. De er bekymret over ressursene ordningen vil kreve, og at det vil gå ut over studentenes utdanningskvalitet.
Dårligere vurderingsformer
Tekna tror, i likhet med flere, at tosensorordningen vil gå ut over utdanningskvaliteten. De tror den nye ordningen vil føre til vurderingsformer som gir dårligere faglig utbytte. De faglige ansatte må også bruke mer tid på sensur, noe som gir mindre tid til studentene.
— En bekymring er at det kan bli dårligere vurderingsformer der det faglige utbyttet senkes. Det er samtidig viktig at vi skaper sikkerhet for studentene, derfor ønsker vi at et utvalg som skal se på disse ordningene, sier studentleder i Tekna, Erlend Hermansen, til Khrono.
Han representerer over 13.000 studentmedlemmer.
Ønsker balanse
— Hva tenker du om at Norsk studentorganisasjon (NSO) har gått inn for tosensorordningen med bakgrunn i studentenes rettssikkerhet?
— Rettssikkerheten til studentene må vi jo ivareta, det er vi enige i begge to. Men det er også viktig å bevare det faglige i utdanningen, at ikke det blir svekket av denne ordningen, sier Hermansen.
— Så rettssikkerheten trumfer ikke kvaliteten?
— Nei, vi må prøve å få til begge deler. Det trenger ikke være det ene eller det andre, men vi må kunne utdanne godt kvalifiserte ingeniører for fremtiden og teknologer som skal kunne konkurrere med utenlandsk arbeidskraft. Da kan vi ikke la det faglige gå på bekostning av noe annet, sier Hermansen.
Status quo ikke en løsning
Tekna-president Lars Olav Grøvik understreker at dagens system heller ikke er ideelt og at status quo derfor ikke er noen god løsning.
— Hva skal utvalget egentlig se på?
— Det er for lite faktagrunnlag knytta til studentvurdering. Da tenker vi at her må man samle en gruppe fagpersoner som skal se på alternative vurderingsformer, sier Grøvik.
De ønsker altså å se på positive og negative sider ved alle alternativene som finnes til vurdering av studentenes resultater. Både vurderingsformer og typer sensur.
Grøvik ser for seg et ekspertutvalg som har pedagogisk kompetanse knyttet studentvurdering, med innsikt og oversikt over både nasjonal og internasjonal forskning, og som har juridisk kompetanse knyttet til lovverkets regulering av vurdering og sensur i tillegg til faglig innsikt.
Ressursbruk og kapasitet i sensorapparatet må også være en del av det ekspertene kan se på. Ekspertgruppen må jobbe i tett samarbeid med vitenskapelig ansatte og studenter.
— Da får du en bredde som gjør at ulike syn og vinklinger kommer på bordet og blir utredet på en fornuftig måte, sier Grøvik.
Vil ikke ha midler
Tekna trekker fram at det også mangler fagpersoner til å gjennomføre sensuren. Ved NTNU har de regnet ut av det vil trengs omtrent 90 årsverk ekstra med tosensorordningen.
— En ting er det økonomiske, men så er det fundamentale spørsmålet er om det er nok personale som trengs til å få det til, og er det da rett bruk av det personalet, spør Grøvik.
Videre mener Tekna at ressursene heller burde brukes på pedagogisk utviklingsarbeid på institusjonene.
Avslutningsvis understreker Grøvik at Tekna heller vil ha en stopp i utrullingen av denne ordningen og et ekspertutvalg enn ekstra midler for å kompensere for ordningen.
