Krasse reaksjoner på at kun fire fagmiljø må ta støyten når ansatte skal sies opp

Onsdag ble ansatte ved fire fagseksjoner informert om at det er her oppsigelsene ved NTNUs Institutt for lærerutdanning vil skje. Det er skissert at 15 ansatte skal sies opp. 

Mesteparten av støyten må fagseksjonen for matematikk ta. Her skal inntil 6 stillinger vekk. På fagseksjonene for samfunnsfag, norsk og naturfag er det snakk om at inntil 3 ansatte ved hver seksjon skal vekk. 

Ansatte ved disse fagseksjonene kan puste lettet ut: 

- Kunstfagene, kroppsøving og idrett, 
- Pedagogikk
- Engelsk og fremmedspråk
- Yrkesfag, skoleutvikling og utdanningsledelse

NTNU

Må si opp ansatte. Hvem som ryker skal avgjøres i vinter

— Tar dette tungt

— Dette er så stort at det er vanskelig å ta innover seg. Da vi fikk beskjed om antall, lurte jeg på hvem av oss det ikke er behov for. Det er ingen kolleger jeg tenker at det ikke er bruk for ved norskseksjonen, sier professor Per Esben Svelstad. 

Førstelektor Unni Eikeseth ved naturfagseksjonen sier det samme. 

— Folk er bekymret og tar dette tungt. Vi er veldig usikre på hvordan det blir framover. Det er ikke gøy å stå i dette, sier hun. 

Eikeseth forteller at de har mistet en veldig god og flink kollega som tok sluttpakke. På forhånd hadde de fått høre at det var ingen eller én stilling som kunne bli kuttet hos dem. Da så hun for seg at det ikke ble flere ved naturfagseksjonen. 

Khrono har snakket med enda flere ansatte som ikke vil uttale seg med navn. Til Khrono sier de at det blant annet er stor irritasjon over hvorfor bestemte fagmiljø blir beskyttet, og at ledelsen har utpekt fire fagseksjoner. Videre peker flere på at hvorfor NTNU sentralt, som har stått bak de økonomiske prioriteringene, ikke tar mer ansvar. Det er knyttet spenning til hva statsbudsjettet kan bety for økonomien.

Nedbemanning

Vil tilby slutt­pakker til ansatte i løpet av oktober

— Jeg stusser

Svelstad stiller spørsmål ved hvordan det er tenkt rundt fordeling av stillinger som skal kuttes. 

— Jeg stusser over at det bare er vitenskapelig ansatte som skal sies opp. Jeg mener at også administrasjonen bør ta noen. Kjernevirksomheten til NTNU er forskning og undervisning, og jeg hadde forventet at det hadde vært en plan for hvordan man kan ivareta den virksomheten mest mulig. 

Svelstad understreker at arbeidet de administrativt ansatte gjør også er viktig, men forstår ikke hvorfor bare vitenskapelig ansatte skal ta støyten. 

NTNU

Fikk gladmelding — så ble livsverket lagt i grus

— Ganske problematisk

— Etter mitt syn handler ikke dette om lærerutdanninga spesifikt. Det er NTNU som står i ei økonomisk krise, som slår veldig hardt ut for vårt institutt akkurat nå. Men det er ganske problematisk at man da signaliserer gjennom valget som er gjort nå, at når det er økonomisk trange tider, så har NTNU råd til å kvitte seg med en del høyt kvalifiserte tilsette, mens andre typer stillingskategorier og støttestruktur ikke blir tatt. 

Slik Svelstad forstår det er årsaken til at  akkurat fire fagseksjoner er utpekt, at ledelsen har redefinert hvor mange timer som skal brukes på undervisning, og ut fra det kalkulert med hvor mange ansatte man trenger. Deretter har de kommet fram til måltall for hvor mange stillinger som reduseres i de fire seksjonene. 

— Det er betenkelig at de ikke tenker på hvilke fag og stillinger som skal tilbys for å få en best mulig lærerutdanning med best mulig forskning. Det blir et rent kvantitativt og matematisk spørsmål hva NTNU skal være. 

Institutt for lærerutdanning

NTNU innvilger slutt­pakker til 13 ansatte ved lærerutdanningen

Skyldes overkapasitet

Konstituert instituttleder Ruth Grüters vil ikke si så mye om oppsigelsene i de fire fagseksjonene før alle ansatte er informert. 

Det hun kan si, er at det er snakk til sammen 15 oppsigelser. Tidligere har det vært nevnt opptil 20 oppsigelser. 

— Ledergruppa har de siste 14 dagene jobbet intenst med å beregne kapasiteten i hver seksjon. Målet har vært å lage et saklig godt grunnlag som viser kapasiteten, og det har vært viktig for alle i ledergruppen at vi har vært omforent om de samme prinsippene for å kunne vurdere og sammenligne seksjonene med hverandre, sier Grüters til Khrono.

De har tatt utgangspunkt i tildelte ressurser til alle emnene, tildelte ressurser som ligger på seksjonen (fagseksjonsleder), tildelt praksisoppfølging og etter- og videreutdanningsaktivitet.

— For å ta hensyn til forhold som vil påvirke kapasiteten i overskuelig framtid, to-tre år framover, har vi også laget en simulering av situasjonen der forventete naturlige avganger, kvalifiseringsstipend og allerede planlagt flytting mellom seksjonene er lagt inn.

Etter at disse betraktningene var gjort, kom de fram til at det uansett er de fire fagseksjonene som har overkapasitet. 

Det er Ruth Grüters som framover skal lede omstillingsarbeidet internt. Vurderinga om hvem som skal plasseres inn i bemanningsplanen, skal være delegert ned til seksjonslederne. 

arendalsuka

Oddmund Hoel: Stillingskutt er den nye virkeligheten

— Burde lett med lys og lykte

Per Esben Svelstad savner at noen på dekannivå og høyere tør si at det er de vitenskapelige stillingene som bør prioriteres fordi det er kjernevirksomheten. 

— Så burde de lett med lys og lykte for å finne absolutt alle mulige måter før man kutter i statlige stillinger. Alle som sitter med master og doktorgrad er folk som samfunnet har investert store midler i å bygge fagkompetansen til, sier han.

Slik Svelstad ser det, er dette en kompetanse det ofte vil være vanskelig å rekruttere hvis økonomien om noen år bedrer seg, for eksempel ved et regjeringsskifte. 

— Det er veldig vondt å føle på at jeg selv, eller gode kolleger kan miste jobben i løpet av dette året. Jeg mener det er all grunn til å stille kritiske spørsmål ved prioriteringene som er gjort, sier professor Per Esben Svelstad. 

De lokalt tillitsvalgte skal fredag om ei uke, sammen med fakultetets ledelse, drøfte denne måten å organisere oppsigelsene på. 

Retting 30. september: Det er de lokalt tillitsvalgte som i Losam skal drøfte organisering av oppsigelsene, ikke de hovedtillitsvalgte, som Khrono først skrev.