Debatt ● Kristin Clemet
Konspiratorisk stråmannsargumentasjon
At jeg ikke mener det som Gundersen insinuerer at jeg mener, visste Gundersen før han skrev innlegget sitt til Khrono, skriver Kristin Clemet.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Kristian Gundersen er motstander av eksternt oppnevnte styrerepresentanter og mener at vi ikke er «demokratisk valgte».
Det er selvsagt et legitimt synspunkt, men det er ikke et synspunkt som mange deler.
Universitetet i Oslo er eid og finansiert av staten, altså av folket. Landets folkevalgte forsamling, altså Stortinget, har bestemt at (minimum) fire av 11 medlemmer i styrene i de statlige universitetene og høyskolene skal oppnevnes av departementet. I praksis har institusjonene ofte stor innflytelse på hvem det blir.
Et samlet storting utvidet antallet eksterne representanter fra to til fire i 2002. I dag er det, så vidt jeg kan bedømme, ingen partier på Stortinget som har programfestet at de vil endre ordningen med eksterne representanter i styrene.
Hva universitetet er best tjent med, er det delte meninger om.
Kristin Clemet
Stortinget har også bestemt at det «i størst mulig grad» skal «være åpenhet om styrets arbeid». Ved UiO praktiseres dette ved å ha åpne styremøter. Det bør være opplagt for enhver at møter som er offentlige, og som kringkastes og gjennomføres foran en gruppe tilskuere eller pressefolk, arter seg annerledes enn møter som ikke er offentlige.
Hva universitetet er best tjent med, er det delte meninger om.
Selv er jeg skeptisk til å institusjonalisere ordninger som tilsynelatende er ideelle, men som i praksis blir manipulert eller leder til dårligere diskusjoner og prosesser enn vi ellers kunne fått. Jeg går ikke nærmere inn på det her, men viser til en artikkel jeg tidligere har skrevet om dette i Aftenposten.
Det som gjør at jeg svarer Gundersen denne gangen, er hans påstand om at jeg mener eller insinuerer at noen av mine kolleger i UiO-styret har stemt mot sin egen overbevisning i saken om akademisk boikott. Dette er konspiratorisk stråmannsargumentasjon av verste skuffe. Det fremkommer også tydelig av innlegget som han viser til, der jeg skrev dette, som Gundersen, behendig nok, ikke siterer:
UiO-styret «diskuterte akademisk boikott — hva det er, og hvilke konsekvenser det ville ha — basert på et generelt grunnlag og i lys av den brede debatten som lenge har pågått både nasjonalt og internasjonalt.
Denne debatten har vist at det er prinsipiell uenighet om bruken av akademisk boikott som virkemiddel og om hva en boikott vil bety i praksis. Denne uenigheten finnes også innad i UiO-styret. Men uenighet er, som alle vet, legitimt.»
At jeg ikke mener det som Gundersen insinuerer at jeg mener, visste Gundersen før han skrev innlegget sitt til Khrono.
Han kastet nemlig frem nøyaktig de samme påstandene på X/Twitter den 16. mai, og da fikk han umiddelbart svar fra meg, der jeg kontant avviste de konspiratoriske påstandene hans. Likevel får han seg altså til å skrive det samme i Khrono over to uker senere.
Gundersens innlegg fremstår på dette punktet som et eksempel på en type argumentatorisk forfall som vi heldigvis ikke ser så mye av på universitetet.
