Jobber på spreng med investerings­planer

Pandemien har gitt et økt underforbruk av penger på universiteter og høgskoler. Ved utgangen av andre tertial hadde statlige universiteter og høgskoler 4,5 milliarder kroner på bok, viste tertialregnskapene.

Samtlige 21 lå over den nye fem prosentgrensen til departementet og risikerer derfor å få inndratt store beløp til statskassen.

For å slippe inndragning må universitetene og høgskolene komme opp med investeringsplaner for ubrukte midler som overstiger fem prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet i 2021. Alle vrir hodene for å komme opp med investeringsplaner som Kunnskapsdepartementet kan godta og som er realistiske å få gjennomført. Det haster, for planene må være vedtatt før regnskapet for 2021 skal leveres, aller siste frist er 15. mars.

NTNU vedtok en investeringsplan for over en halv milliard kroner 2. desember. OsloMet hadde sin plan oppe på styremøtet 8. desember, men skal gjøre vedtak i februar. Og ved Universitetet i Sørøst-Norge skal styret vedta sin plan torsdag 16. desember.

Vil investere i campus

OsloMet ligger an til å ha 374,2 millioner kroner i ubrukte midler ved utgangen av 2021, noe som tilsvarer 13,8 prosent av årets bevilgning fra Kunnskapsdepartementet. Dermed trengs en investeringsplan for å unngå at penger må sendes tilbake til statskassen.

Investeringsplanen skal vedtas i februar, etter å ha blitt utsatt fra desember. Tanken er å legge 97,7 millioner kroner av de ubrukte midlene inn i en investeringsplan. I tillegg planlegger man å legge inn 28,8 millioner fra 2022-bevilgningen for å dekke et investeringsbehov på i alt 126,5 millioner i 2022.

85 millioner av dette settes av til campusprogrammet.

— Vi har bedt fakulteter og sentre melde inn hvilke investeringsbehov de har, og i tillegg har vi behov for investeringer i vårt campusprogram. Ikke egentlig til ny campus på Romerike, men fordi vi må gjøre en del endringer i Pilestredet, sa økonomidirektør Line Haugen på styremøtet 8. desember.

I femårsperioden fram til 2027 er investeringsbehovet anslått til 624,5 millioner kroner. Fra 2023 overstiger det totale investeringsbehovet de finansieringskildene OsloMet så langt har identifisert, går det fram av styresaken om langtidsbudsjettet

«Universitet vil jobbe videre for å identifisere finansieringskilder fram mot investeringsplanen skal vedtas av styret i februar 2022», heter det.

økonomistyring

21 statlige universiteter og høgskoler kan måtte betale penger tilbake til statskassa

Nær en milliard ubrukt på NTNU

NTNU ligger an til å ha cirka 900 millioner kroner i ubrukte midler ved utgangen av 2021, ifølge en prognose som det er knyttet en del usikkerhet til.

For å slippe inndragning må NTNU komme opp med en investeringsplan for 525 millioner kroner, gitt at ubrukte midler ender på 900 millioner 31. desember 2021.

2. desember vedtok NTNU-styret en slik investeringsplan, der 425 millioner skal gå til fellesinvesteringer og 100 millioner til investeringer på fakultetene.

Planen gjelder for årene 2022-2025, og rektor fikk fullmakt av styret til å justere omfanget av investeringsplanen i tråd med nivået på de ubrukte midlene ved utgangen av året, går det fram av styrevedtaket.

I januar vil styret ha en detaljert investeringsplan på bordet, med konkrete investeringsformål, ifølge vedtaket.

Kunnskapsdepartementet har bekreftet at det er greit at de planlagte investeringene kan gjennomføres i løpet av en 4-årsperiode.

Lager investeringsplan

Også ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har de merket seg behovet for å etablere en investeringsplan, for å ikke måtte betale tilbake de pengene de har stående på bok utover fem prosent av bevilgningen. De behandler sin investeringsplan på styremøte torsdag.

Etter andre tertial hadde USN ubrukte midler i størrelsesorden 15,6 prosent av bevilgning fra Kunnskapsdepartementet. Det er godt over den fem prosent grensen Kunnskapsdepartementet har lagt opp til.

Det er ingen øvre grense for hvor mye institusjonen kan avsette til investeringer, og planen kan gå over flere år, inntil fire.

Universitetets ledelse har i samarbeid med fakulteter og institutter utarbeidet forslag til investeringsplan for USN. Planene strekker seg over perioden 2021 – 2024 og utgjør til sammen 260 millioner kroner.

Rektor skriver at han på bakgrunn av størrelsen på universitetets avsetninger og økonomiske handlingsrom, anbefaler at styret vedtar en investeringsplan på 158 millioner kroner for perioden 2022 – 2023.

Og dermed at resterende investeringer anses som planlagte for senere i perioden. Rektor vil legge fram reviderte investeringsplaner til styret dersom situasjonen tilsier det.

Rektor poengterer for styret at det er første gang detaljerte investeringsplaner i fakulteter og avdelinger legges fram for styret. Fram til nå har investeringer blitt budsjettert ved tilskudd fra styret, eller besluttet i fakulteter og avdelinger innenfor rammestyringsprinsippet.

Universiteter og høgskoler har frist fram til årsregnskapet skal levers i mars med å vedta en endelig investeringsplan.

Og rektor Petter Aasen beskriver for sitt styre at eventuelle nødvendige endringer vil fremmes som forslag til årsoppgjørsdisposisjoner i forbindelse med styrebehandling av årsregnskapet. Han legger til at foruten virksomhetskapital på 29 millioner kroner og vedtatt investeringsplan på 158 millioner kroner, har USN mulighet til å overføre 105 millioner kroner til kommende budsjettår, heter det i styrepapirene.

Plan vedtatt i Volda

Ved Høgskulen i Volda viser en foreløpig prognose at avsetningene av ubrukte midler ved årsskiftet vil ligge på 45,4 millioner kroner, går det fram av styrepapirene til møtet 9. desember.

Ved utgangen av andre tertial utgjorde ubrukte midler 16,7 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet i 2021.

På styremøtet 9. desember vedtok styret en investeringsplan for årene 2022 til 2025 med en ramme på til sammen 165 millioner kroner.

På investeringsplanen står vedlikeholdsinvesteringer for å holde kvaliteten på inventar og utstyr på et akseptabelt nivå. Høgskolen vil også bruke penger på renovering av bygg og campusutvikling.

En oppdatert plan skal legges fram for styret igjen i forbindelse med at årsregnskapet for 2021 skal godkjennes.

Overgangsordning for 2021

Regjeringens fem prosentregel gjelder fra regnskapsåret 2021, men med noe fleksibilitet det første året.

Universiteter og høgskoler som sprenger maksimalgrensen på fem prosent i avsetninger til såkalte andre formål (det vil si alt unntatt investeringsformål) skal redegjøre for årsakene til dette overfor Kunnskapsdepartementet. Departementet tar deretter stilling til om midlene skal inndras.

Fra 2022 vil retningslinjene forvaltes av Finansdepartementet og håndteres innenfor stramme rammer, går det fram av redegjørelsen som institusjonene har fått.

(Saken er oppdatert 15. desember kl 16 med vedtak om investeringsplan fra Høgskulen i Volda)