— Jeg skulle ønske at man bare kunne vedta at flere ble lærere

— Det har vært spennende. Du blir jo på en måte kastet inn i en ny post. Du må omstille deg helt, sier Sandra Borch i sitt første større intervju med Khono. 

Vi treffer henne i Kunnskapsdepartements lokaler mindre enn en uke etter at hun fikk nøkkelkortet.

Den tidligere landbruksministeren overtok sist fredag posten som forsknings- og høyere utdanningsminister etter at Ola Borten Moe (Sp) trakk seg som følge av brudd på habilitetsreglene.

Nå jobber hun blant annet med statsbudsjettet, som legges fram 7. oktober. 

— Vi har frist til å levere budsjettprioriteringer fra de ulike departementene i løpet av dagen i dag. Så jeg måtte jo finne ut hva det skulle være og hva min profil skulle være.

— Hvordan klarer du det på så kort tid?

— Det er kort tid, men departementet og Ola (Borten Moe journ.anm.) har gjort en grundig jobb i forkant, helt siden i mars. Så det ligger et godt arbeid til grunn der. Og mye av det Ola har satt i gang, ønsker jeg å videreføre. Men samtidig er jeg opptatt av å ha mitt stempel på det, sier Borch.

— Mange mener Ola Borten Moe har vært litt hard i klypa. Kan sektoren puste lettet ut nå?

— Jeg mener at Ola har ført regjeringens politikk. Han har tatt tøffe valg som har vært nødvendige. At vi nå har et operativt forskningsråd, er mye av Olas fortjeneste. Det synes jeg var en tøff prioritering og et tøft valg av Ola, som hadde backing fra hele regjeringen, sier hun med henvisning til at Ola Borten Moe blant annet kastet styret i Forskningsrådet.

— Hva vil du si er den største forskjellen mellom dere to? Har dere ulik stil?

— Ola er nok litt mer bustete på håret enn meg, spøker hun.

— Jeg må utfylle på rollen på min måte, med min personlighet og stil. Men det er viktig å si at Ola har jo ført regjeringens politikk, og den skal jo jeg videreføre. Samtidig må jeg sette mitt stempel på enkelte prioriteringer man eventuelt velger å gjøre framover.

— Hvordan vil du sette ditt stempel på politikken?

— Jeg vil ikke avsløre mine innspill til budsjettet. I første omgang blir det viktig for meg å reise rundt særlig til studenter og studentorganisasjoner. Fordi jeg ønsker å berede grunnen for å ha en god dialog om viktige saker, sier hun.

ny statsråd

Borch blir møtt med skepsis: — Jeg er ingen kunnskaps­fornekter

— Jeg skal ikke lage ny politikk 

Dialogen mellom hennes forgjenger og studentene var ikke bare god. Som kjent ble Ola Borten Moe erklært «persona non grata» av studentene i Oslo og Bergen.

Flere har snakket om at tilliten til statsråden har vært tynnslitt i kunnskapssektoren. Unio-leder Ragnhild Lied har for eksempel sagt at Sandra Borch har en «unik mulighet å gjenopprette tilliten til universitets- og høgskolesektoren og studentene».

 — Er det så ille?

— Nei, jeg tror ikke det. På de besøkene jeg har vært, har Ola fått mye skryt for jobben han har gjort, også i sektoren. Og jeg skal jo ikke lage ny politikk, det er jo regjeringens politikk han har ført.

— Var dette en statsrådspost du ønsket?

— Ja, jeg er beredt til alle oppgaver jeg får i regjering. Og så synes jeg det er spennende å bytte felt, sier Borch. 

Hun fortsetter:

— Og så synes jeg dette er et viktig departement. For framtiden er nok dette en av regjeringens viktigste poster. Det handler om hva vi skal utdanne framtidens arbeidskraft til. Det ser vi det er utfordringer rundt. Vi har mangel på folk i dette landet. Det er kamp om de gode hodene, både innenfor det offentlige og private.

Debatt ● Thor Arne Håverstad og Monika Sandnesmo

Norce: Tre råd til vår nye statsråd

—Trenger folk til det grønne skiftet 

På spørsmål om hva som er den største utfordringen i sektoren, sier hun: 

— Den største utfordringen vi står overfor er å få utdannet nok folk, det er det ingen tvil om. Vi opplever også at flere unge står utenfor både skole og arbeidsliv. Vi er nødt til å få alle med i viktige utdanningsløp. Da er det viktig for meg å si at vi har universiteter som er viktige motorer for utdanning i hele landet. Men vi har også viktige studiesentre og fagskoler, som kommer til å bli viktige for å sikre oss framtidas arbeidskraft.

— Men det har aldri før vært så mange som har tatt høyere utdanning som nå. Tenker du da de bør studere andre ting?

— Vi ser at vi har utfordringer knyttet til mange utdanningsløp, der vi mangler folk. Når vi ser den grønne omstillingen som skjer, vi trenger også folk til de studiene og yrkene framover. Teknologien utvikler seg fort. Da må vi også ha folk nok til å utfylle de nye jobbene som skapes.

— Og hva er ditt svar på det?

— At vi er nødt til å legge til rette for attraktive utdanninger, bidra til at folk vil inn i arbeidslivet og fra tidlig av opplyse unge om hva slags utdanningsmuligheter som finnes. Og det er viktig å videreføre utdanning i nærheten av der du bor.

Ville studere i nærheten av familien 

Hun bruker seg selv som eksempel. Hun kommer fra Lavangen kommune i Sør-Troms og studerte juss ved Universitetet i Tromsø.

— Hadde det ikke vært jussutdanning ved Universitetet i Tromsø, hadde jeg aldri blitt jurist. For jeg ønsket å bo nært hjemme. Jeg ville bo i Nord-Norge. Å kunne besøke mamma og pappa og familien i helgene var viktige faktorer for valg av utdanning, sier hun.

Borch forteller at hun er den første i sin familie som tar høyere utdanning.

— Så det å legge til rette for et bredt utdanningsløp i hele landet, er viktig.

Sandra Borch får flere vanskelige floker i fanget. Blant annet den store nedgangen i søkingen til lærerutdanningene.

— Det er ingen tvil om at det er en utfordring. Framover er det viktig å prøve å sikre at flere tar den utdanningen. Regjeringen vil framover jobbe med at det utdannes det samfunnet trenger av arbeidskraft. Til syvende og sist handler det om å få folk til å velge disse viktige utdanningene.

— Hvordan kan man gjøre det?

— Jeg skulle ønske at man bare kunne vedta at flere ble lærere, men så enkelt er det ikke. Men ett av de første møtene jeg hadde i departementet, var med Tonje Brenna (kunnskapsminister journ.anm.), som også har et engasjement i denne saken. Vi vil snakke framover om hvordan vi skal løse denne utfordringen.

samordna opptak

De skal bli lærere og synes nedgangen er skremmende

— Ola Borten Moe understreket at han ikke var noen «tillitsvalgt» for sektoren. Andre er opptatt av at statsråder skal «slåss» for feltet og for at det skal få mer penger. Hvordan vil du fylle statsrådsrollen?

— Jeg er jo først og fremst folkevalgt, men da utnevnt som statsråd. Det innebærer at du har ansvaret for ditt felt. Men du har også ansvaret for så se helheten i det som er prioriteringene i et statsbudsjett. Men alle statsråder kjemper jo for sine felt, og så gjøres det opp i forhandlinger i regjeringen hva man velger å prioritere det året.

— Så du vil kjempe for forskning og høyere utdanning?

— Jeg mener vi har gjort det. Vi har fått et operativt forskningsråd, kuttet i administrasjon og fått mer penger til forskning. Det som er gjort, er bra, og jeg skal videreføre det, med mitt stempel.

Politikk

Dette mener ekspertene blir Borten Moes ettermæle