«Jeg reagerer på at samarbeid med næringslivet blir sett på som noe negativt og skittent»

Dagens konstituerte rektor ved NTNU, Tor Grande, sto på søkerlisten til rektorjobben ved NTNU allerede i 2019, sammen med blant annet nylig avgåtte rektor Anne Borg. Den gangen var det konstituerte Borg som trakk det lengste strået og overtok stillingen etter Gunnar Bovim som også brått trakk seg før hans rektorperiode var over.

Anne Borg og Tor Grande har vært nære medarbeidere i flere perioder, de siste to og et halvt årene da hun var rektor og han prorektor, og tidligere i en fireårsperiode da Anne Borg var dekan og Grande hennes prodekan. 

Stor respekt for Anne Borg

— Det har vært en tøff periode for Anne og NTNU nå. Jeg har kjent Anne i nesten 20 år, og jeg kjenner at det går inn på meg at hennes rektorperiode gikk ut på denne måten. Min respekt for Anne har ikke forsvunnet. Hun står støtt og har integritet, og jeg har stor respekt for henne. Hun har lagt ned en enorm innsats for NTNU, og jeg føler stor takknemlighet overfor henne. Det preget mye av fredagen min, sier Grande til Khrono.

Det var sist fredag at Anne Borg trakk seg som rektor etter massiv kritikk. 

Hun fikk sterke reaksjoner på et leserinnlegg som ble publisert i Dagens Næringsliv (DN) 5. desember. I innlegget irettesatte hun to NTNU-forskere for måten de debatterte og argumenterte rundt en rapport om kjernekraft, som var bestilt av NHO. Etter forskernes mening hadde rapporten «feil» konklusjon og var et bestillingsverk.

De to NTNU-forskerne hadde nettopp publisert en egen fagfellevurdert rapport om kjernekraft og kommet fram til motsatt konklusjon av NHO-rapporten. 

Les også fra fredag

NTNU-rektoren trekker seg

Daværende rektor Borg, som bare to uker før hadde signert en ny samarbeidsavtale med NHO, starter innlegget sitt i Dagens Næringsliv med blant annet å skrive at hun som rektor «vil ta sterkt avstand fra» karakteristikker og uttalelser som de to NTNU-forskerne kommer med om NHO-rapporten i et intervju i DN. 

Vil ikke kommentere råd

Borg fikk kritikk for ikke å respektere forskernes akademiske frihet og ytringsfrihet. 

— Og du som prorektor for forskning ble ikke spurt om råd og hadde ingenting med Anne Borgs leserinnlegg å gjøre? 

— Min inngang til det spørsmålet var at jeg ikke ønsket å kommentere det. Når rektor får råd, og selve samtalen rundt de rådene, det ønsker jeg å verne om. Det er en fortrolighet rundt den samtalen, og så er det rektors ansvar å lytte til råd. Anne (Borg red.mrk) har redegjort godt for dette og om innlegget hennes var heldig eller uheldig. Hun har beklaget det hele, og det syntes jeg det var riktig av henne å gjøre, sier Tor Grande.

— Slik du svarer nå høres det ut som om du faktisk ble spurt om råd av Borg om leserinnlegget før hun sendte det til avisen? 

FAKTA

Tor Grande (60)

.

•  Han er professor i uorganisk kjemi og materialteknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). 
• Han har vært prorektor for forskning i Anne Borgs rektorat siden 2021. 
• 15. desember 2023 ble han konstituert som rektor ved NTNU, da Anne Borg trakk seg fra stillingen. 

— Jeg ønsker å respektere fortroligheten i de samtalene. Og så vil jeg nok en gang vise til det Anne har sagt.

Dramatiske skifter og overraskende avganger er i ferd med å bli et kjennemerke for rektorbytter ved NTNU. 

— Når ble du kjent med at Anne Borg kunne komme til å trekke seg som rektor?

— På jobb på fredag (samme dag som Anne Borg trakk seg, red.mrk) ble jeg kjent med at det kunne komme en forespørsel fra styret om å bli konstituert, sier Grande.

Prorektor for utdanning, Marit Reitan, var rektor Anne Borgs stedfortreder, men et samlet rektorat skal ha pekt på Tor Grande når det gjaldt konstituering. 

— Hvorfor takket du ja? 

— Lojaliteten til NTNU er stor, og jeg søkte på rektorstillingen i sin tid, og har jo tenkt tanken på å bli rektor før, men den gangen opplevde jeg det som lite realistisk. 

Frihet i ryggmargen?

— Du har hatt Anne Borg som nærmeste leder i flere omganger, dere har kjent hverandre i 20 år, tenker du på akademisk frihet og ytringsfrihet på en annen måte enn Anne Borg gjorde? Har du det i ryggmargen? 

— Vi har det begge i ryggmargen. Jeg ønsker ikke å gå inn i selve saken her, men da Kierulf-utvalgets rapport om akademisk frihet og ytringsfrihet kom, så var det jeg som forberedte den saken fra vår side, så jeg kjenner den veldig godt, sier Grande og fortsetter: 

— De aller fleste er opptatt av dette nå ved NTNU, selv om det har blitt sådd tvil om at akademisk frihet og ytringsfrihet er en del av vår kultur. Vi må ha fokus på å gjenopprette tilliten. Hvordan vi skal gjøre det er for tidlig å si. Vi blir jo utfordra på dette i styrevedtaket fra fredag og kommer tilbake til dette. 

NTNU

Her er all kommunikasjon mellom Anne Borg og NHO-direktørene

Tor Grande lister opp tre ting som NTNU-ledelsen «virkelig må se på»: 

• Institusjonens uavhengighet/autonomi
• Akademisk frihet 
• Akademisk ytringsfrihet 

— Vi må ta dette på alvor og gjenskape den tilliten, sier han, og mener det er helt åpenbart at man må verne om ytringsfriheten. 

— Ingen skal utøve press på våre ansatte når det gjelder det å kunne ytre seg fritt. Og en ting er jo da press fra ledelsen mot ansatte, noe som har vært vinklinga, men at det skal være en del av NTNUs kultur? Nei, det kjenner jeg meg ikke igjen i. Men det er ikke nok.

— For mange ansatte ved NTNU oppfattes det sånn? 

— Nettopp. Og det er et problem, og det må vi ta på alvor. Det kan også ofte være vanskelig for forskere å stå i det offentlige ordskriftet. Og det må vi stå opp for og verne om. Den akademisk ytringsfriheten er under press. Det blir stadig mer kanselleringskultur, og det er vanskelig. Jeg selv som har hatt naturvitenskapen som virke, har vært heldig, og det er mindre utfordringer der. Kanselleringskulturen brer om seg, og det kan være vanskelig og ensomt for mange å stå i det der ute. Disse tingene må vi bare inn i, og verne om ytringsfriheten. 

— Skal du ut i kommentarfeltene og det offentlige ordskiftet og støtte og forsvare NTNU-forskerne nå? 

— Jeg vil i hvert fall forsvare dem i det prinsipielle, forsvare retten til at våre vitenskapelige ansatte skal kunne være i slike ordskifter, og retten til å si det de sier.

Borg-saken

Mener Anne Borg bør gå av. — Styret ved NTNU har et stort ansvar

NTNUs DNA

Knut H. Sørensen, pensjonert professor ved NTNU, kaller i Universitetsavisa alt oppstyr og saken rundt Anne Borgs avgang for «storm i et vannglass». 

 «Rektors innlegg ser ut til å være en respons på en henvendelse fra NHO og utformet i kontakt med framstående representanter for næringslivets ledende interesseorganisasjon. Mange oppfatter dette som sjokkerende; det burde de ikke. NTNU er opprettet for å tjene norsk næringsliv. Norges tekniske høgskole som ble innfusjonert i NTNU i 1996, har en lang historie med å være meget lydhør overfor innspill fra norsk industri. NTNUs ledelse må navigere i terreng der det er viktig å blidgjøre sentrale interessenter som kan bidra med økonomisk og politisk støtte. Når NHO krever en inngripen i en offentlig debatt fra rektor, er det ikke så lett å stå imot.» skriver han, og videre: 

«Det vi skal legge merke til, er med hvilken selvfølgelighet NHO henvender seg til rektor og nærmest krever at hun skal gripe inn i en offentlig debatt. Det er en påminnelse om hvem som har makt i Norge. Et rektorskifte endrer ikke en tøddel på dette. Det er rent illusjonsmakeri.» skriver professor emeritus (teknologi- og vitenskapsstudier) og sivilingeniør Knut Holtan Sørensen.

— Kjenner du deg igjen i dette, Tor Grande? 

— Sørensen er en mann med mange meninger som jeg har respekt for. Jeg ønsker ikke å kommentere direkte på dette. Men jeg reagerer på at samarbeid med næringslivet har blitt sett på som noe negativt og skittent. Både prinsipielt og generelt er samarbeid med arbeidsliv og næringsliv noe vi er stolte av. Vi samarbeider for kunnskap for en bedre verden. Det er jo vår visjon også. Konkrete eksempler er for eksempel karbonfri produksjon av metaller, ikke så kontroversielt tema, men det kreves kunnskap og samarbeid med næringslivet, sier Grande. 

— Det Knut H. Sørensen peker på, er at det er lange tradisjoner for samarbeid med næringslivet ved NTNU. Jeg har også ofte brukt å si at nettopp det er NTNUs DNA, så på mange måter er jo Sørensen og jeg enige. Det er viktig for oss og NTNU som universitet at alle de profesjonsutdanningene vi har, skal være relevante for arbeidslivet. 

Gjennomgår avtaler

— Vi har et arbeidsliv som først og fremst er opptatt av ny kunnskap, og våre kandidater, og ikke nødvendigvis av å ha styringa på forskningen og utdanningen ved NTNU. 

— Men nå har universitetsstyret pålagt dere å gå gjennom alle avtalene med næringslivet?

— Det har blitt pekt på at avtaler er utfordrende. Jeg mener at avtaler med næringslivet er helt avgjørende. Det er gjennom avtaler at vi sikrer åpenhet, sikrer rettigheter til resultater og sist, men ikke minst: at avtaler sikrer akademisk frihet. 

— Men i NHO-avtalen hadde dere glemt å nevne forskernes akademisk frihet? 

— Ja, den avtalen må vi se på. Jeg har ennå ikke rukket å lese den, men vi må vi se på den på lik linje med andre avtaler. Det som er viktig, som man ikke skal bagatellisere, men ta på alvor, er at avtalene ikke skal true vår institusjonelle autonomi. Og det er opp til hver enkelt vitenskapelig ansatt om de vil være med på dette. 

— Hvor mange sånne avtaler har dere? Er det snakk om hundrevis, eller titalls?

— Hvis man kikker på samarbeid gjennom virkemiddelapparatet i Forskningsrådet, gjennom SFI-er   eller miljøvennlig energi, for eksempel, så er det veldig mange. Men det er ikke avtalene som regulerer prosjektsamarbeid eller såkalte konsortieavtaler som skal gjennomgås, for dem er det mange av. Det vi snakker om nå, er bilaterale avtaler, for eksempel kommunesamarbeid, samarbeidsavtale med helseforetak Midt-Norge og med store norske industribedrifter. 

— Hvor mange kan det være snakk om?

— Det vet vi ikke helt ennå, men jeg kan anslå ti avtaler, det er sikkert ikke så langt unna. Vi har nå fått et oppdrag fra styret, og vi skal gjøre en grundig gjennomgang av avtalene.

Bedriftspreget styringsideologi?

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt skriver i et innlegg i Khrono at Anne Borg har fått berettiget kritikk for sitt forsøk på å sette skranker for forskernes ytringsfrihet. Men han mener det er urettferdig å la henne stå alene igjen i skammekroken:

«Denne saken er en naturlig konsekvens av en bedriftspreget styringsfilosofi i den statlige organisering av universitetene, og en finansieringsmodell med økende vekt på «selvfinansiering» av virksomheten.»

— Har Bernt et poeng her? 

— Vi kan gjerne ta et eget intervju om finansieringsmodell, styringsfilosofi og organisering av universitetene. Uavhengig av det vil jeg understreke at NTNU er en selvstendig og fri institusjon.

Tor Grande er snart klar for julefeiring med sine to sønner på hytta. Med seg i bagasjen har han litt ugjorte oppgaver fra prorektorperioden sin.

— Jeg hadde jo ikke akkurat planlagt å bli rektor før jul, så noe må ferdigstilles i romjula. Og så skal jeg bruke tid på tenke på om jeg skal søke rektorjobben når den blir utlyst. 

— Og det vil du vel? 

— Det skal jeg bruke mellomjula til å tenke på.

Ingen kommentar

— Er det en ytringsfrykt ved NTNU? 

— Jeg kjenner meg ikke igjen i det. Men man må være forsiktig hvis noen har den følelsen, eller mener det, så må man ta tak i det. 

— Kunne du selv ha skrevet et sånt innlegg som Anne Borg skrev i Dagens Næringsliv, der hun irettesatte sine egne forskere? 

— Det velger jeg å si at jeg ikke har noen kommentar til, sier Tor Grande. 

• Les også: Styreprotokollen her