Inviterte til sektormøte etter nedslående studenttall

Torsdag 2. mars inviterte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) studentorganisasjoner og andre aktører som Nokut, Lånekassen, Samskipnadsrådet og HK-dir til et møte om studentvelferd, studentøkonomi og studiekvalitet.

Målet var «en god diskusjon om hva det er viktigste å jobbe med fremover, og hvordan vi sammen kan løse utfordringene».

— Vi står i en situasjonen som samfunn, som gjør at vi ikke kan se isolert på gruppe for gruppe, eller sektor for sektor. Vi står ved et vannskille i historien. Det er viktig og relevant å sette utviklingen i denne sektoren inn i den konteksten. Fordi alt henger sammen med alt, sa Borten Moe innledningsvis.

Mindre fornøyde studenter

I invitasjonen til sektormøtet skrev regjeringen at resultatene fra Studiebarometeret «føyer seg inn i rekken av undersøkelser og tilbakemeldinger fra studentene som viser at det er behov for en større faglig diskusjon om utfordringsbildet og mulighetene».

Årets utgave av Studiebarometeret viser at studentene fortsatt er fornøyd med studieprogrammet de går på, men de er noe mindre fornøyd enn de var i 2021 og i årene før.

— Dessverre viser barometeret at rammene for hvordan det er å være student har blitt dårligere. Studentene jobber mer og tilfredsheten med studiene går ned. Det er synd å se og bekymrer oss, sa leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Maika Godal Dam i forbindelse med fremleggelsen.

På torsdagens møte var Borten Moe opptatt av å få fram de positive tallene.

— Det er veldig lett å få inntrykk av at alt blir dårligere. Det er et bilde det er grunn til å reflektere over. Vi ser at gjennomføringsgraden går opp. Det er en signifikant økning i studenter som fullfører på normert tid. I tillegg ser man at karakterene blir bedre og flere får A eller B. Det er også færre som stryker. Det kan tyde på at studentene blir stadig smartere eller at institusjonene har blitt bedre. Kanskje er det en kombinasjon, sa Borten Moe.

Kan bli flere møter

Programmet for møtet var en kombinasjon av innledninger og diskusjoner.

På rad og rekke fikk blant andre analysedirektør i Nokut, Ole-Jacob Skodvin, fersk direktør i Lånekassen, Kjetil Moen, Henning Skau, leder i Organisasjonen for norske fagskolestudenter og Stine Grønvold i UHR-utdanning, fortelle om hvordan det er å være student i Norge sett fra deres fagområde.

Møteformen ga Borten Moe blod på tann, og han avsluttet dagen med å hinte til at invitasjoner til slike seanser kan skje med jevne eller ujevne mellomrom fremover.

— Når undersøkelser som Shot eller Studiebarometeret blir lagt fram, ender vi ofte opp med å snakke om studentøkonomi. Det er selvfølgelig viktig, men det er ikke det eneste som er viktig. Det som jeg synes har vært bra i dag er at vi har klart å sette disse tingene i et bredere perspektiv, sa Borten Moe i sin oppsummering.

Studiebarometeret

Studentene jobber stadig mer og studerer mindre

— Litt bekymringsfullt

Selv om Borten Moe var fornøyd med å snakke om andre ting enn studentøkonomi, ble det også noe tid til temaet på møtet.

Skodvin, analysesjef i Nokut, trakk i sin gjennomgang av resultatene fra Studiebarometeret fram at andelen studenter som jobber ved siden av studiene har økt etter pandemien.

Før pandemien oppga 61 prosent at de jobbet ved siden av studiene. I den siste undersøkelsen hadde tallet økt til 65 prosent.

— Som Bjørn Stensaker ved Universitetet i Oslo har vist til, ser vi at det går utover studiene hvis man jobber mer enn ti timer i uka. Når vi ser at snittet er 14,4 timer for studenter med betalt arbeid ved siden av studiene, er det sånn sett litt bekymringsfullt.

Direktør i Lånekassen, Kjetil Moen, viste i sin innledning til at deres resultater er noe annerledes. Hos et utvalg av deres støttemottakere ser man at arbeid ved siden av studiene i liten grad ser ut til å gå utover gjennomføringen av utdanningen.

Gir mer penger til psykisk helse

Også studentsamskipnadene ble diskutert. Først utfordret Borten Moe leder av Samskipnadsrådet, Audhild Kvam, om hun kunne love ham at det blir bygget 1650 nye studentboliger i år.

— Det kan se ut som vi kan innfri statsrådens forventning, svarte Kvam.

Borten Moe omtalte samskipnadene som en «særnorsk konstruksjon, som vi er glad i». Hans tydelige budskap til samskipnadene var å bygge mer.

— Vi har tatt ganske radikale grep for å få opp byggingen. Det er ingen grunn til at man ikke skal klare å bruke de pengene som regjeringen og Stortinget har bevilget.

Kvam snakket i sin innledning om en sammensatt gruppe samskipnader, som driver med alt fra studentboliger til trening, barnehage og kantine.

Hun bemerket at en trend blant studentene som styrer samskipnadene er et økt fokus på å gi midler til psykiske helsetilbud.

— Det er slik at kommunene og spesialisthelsetjenesten har et ansvar for alle borgere i Norge, også studenter. Og samskipnadene skal være et supplement til det. Det vi ser er at det offentlige helsevesenet ikke er i stand til å levere på verken kapasitet eller kvalitet på det behovet som er der. Vi ser at studentene gjennom sine prioriteringer i samskipnadene velger å bruke mer og mer av semesteravgiftspengene til psykisk helsehjelp til studentene. Det synes vi er bekymringsfullt.

Statsbudsjettet

Ola Borten Moe slo tilbake med hjemmelaget T-skjorte da han møtte studentlederne

Ikke et mål med parallelle systemer

Kvam sa videre at det er et vanskelig tema fordi det er mange som har et ansvar.

— Vi skulle ønske at staten kunne samordne seg på et bedre vis og gitt studentene bedre rammebetingelser for sin helsehjelp. Vi må jobbe bedre sammen.

Borten Moe var helt enig.

— Det kan iblant virke som om det er et mål å bygge opp parallelle behandlingssystem, der samskipnadene skal ta en særskilt rolle for studentene. Det er det ikke en ambisjonen fra verken regjeringen og Stortinget om det. Ansvaret er plassert hos kommunene og spesialisthelsetjenesten, som for alle andre.