Debatt ● tuva todnem lund og vilde veronica haukeland
Ikke rør rettssikkerheten vår - vi forventer løsninger
Heller enn en omkamp om sensorordningen bør vi i fellesskap se på hvordan best ivareta hensynet til studentenes rettssikkerhet og utdanningskvalitet.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Se for deg at du leverer en eksamen du er skikkelig fornøyd med. Noen uker senere kommer karakteren, du har strøket. Du tenker at det ikke kan stemme, og du klager. Det var lurt, for når du får tilbake karakteren igjen har du fått toppkarakter!
Elever på videregående har lenge hatt den rettsikkerheten vi studenter i høyere utdanning nå snart får. Etter Aune-utvalgets forslag til endringer i Universitets- og høgskoleloven-loven og høringsrunden, vedtok Stortinget forslaget om to sensorer ved alle eksamener hvor man blir vurdert på skalaen A-F. Dette skal praktiseres i det nye studenter starter på høyere utdanning høsten 2022. Det store spørsmålet nå er hvordan institusjonene skal gjennomføre ordningen.
Universitets- og høyskolerådet estimerer at ordningen med to sensorer vil koste universiteter og høyskoler 200 millioner. Verken den forrige eller den sittende regjeringen har lagt friske midler på bordet til dette, i stedet har de kuttet 450 millioner i sektoren. Den siste tiden har det kommet flere stortingsmeldinger, strategier og lovendringer med høye forventninger til sektoren.
Grunnutdanninger av høy kvalitet, med mer praksis, studentaktive læringsformer og en stor økning i andel studenter som reiser på utveksling, for å nevne noe, kombinert med et økt fokus på livslang læring og etter- og videreutdanning er avhengig av rammer og finansiering som gjør alt dette mulig å få til.
Er det én ting alle høyskoler, universiteter og studenter kan samles om, så er det at det trengs mer friske midler til sektoren. Friske midler både for å imøtekomme innføringen av to sensorer, som bidrar til å sikre studentenes rettsikkerhet og vurdering av høy kvalitet, men også det store digitale skiftet, kapasitet til å utvikle kvaliteten i studiene, utarbeidelse av studentaktive undervisnings- og vurderingsformer gjennom hele studieløpet.
Som student skal du bli møtt med god faglig oppfølging og tilbakemeldinger, varierte undervisnings- og vurderingsformer gjennom hele studieløpet. Dagen du er ferdig med utdanningen skal du vite hva du kan bruke den til og ha kvalifikasjonene som skal til om du ønsker å videreutdanne deg. To sensor-ordningen skal ikke gå på bekostning av noe av dette.
Studenter legger mye tid i studiene sine, og karakterene man får gjennom utdanningen kan ha betydning for videre studier og arbeid etter endt utdanning. For Norsk studentorganisasjon (NSO) er det viktig å sikre at den vurderingen man får er av høy faglig kvalitet og ivaretar studentenes rettssikkerhet.
Vi ønsker alle styrket rettsikkerhet for studenter uten at det går på bekostning av utdanningskvalitet, og uten at institusjonene skal måtte legge over fra karakter til bestått/ikke bestått eller en økning av flervalgsoppgaver som konsekvens av lovendringen.
Heller enn en omkamp om sensorordningen, bør vi i fellesskap se på hvordan best ivareta hensynet til studentenes rettssikkerhet og utdanningskvalitet.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
