I Hurdal diskuteres det. Høyre vil bygge ut på Nesna

1500 ansatte. Det kommer selskapet Freyr til å trenge når de skal åpne totalt fire batterifabrikker i Mo i Rana i Nordland. Byggingen skal starte neste år, og fra 2025 skal det produseres svært mange batterier til bruk i elbiler.

— Det som er mest spennende i Norge nå, er mulighetene med batteri.

Det sa Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre på et pressetreff mandag ettermiddag.

Han sitter i forhandlinger med Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum, og fortalte mandag om blant annet en satsning på forsking innen helseteknologi. I ettertid, tirsdag morgen, kom nyheten om at firerkravet for lærerutdanning skrotes.

Tyst fra Ap

Nord universitet har campus i Mo i Rana. Det har de også på Nesna, en time unna. Men Nesna er som kjent vedtatt avviklet.

Nordlands Høyre-topp Bård Ludvig Thorheim vil gjerne bruke lokalene på Campus Nesna til å utdanne de som skal arbeide på fabrikken. Ifølge Rana Utvikling kan folketallet i kommunen øke med 10 000 de nærmeste årene, fra de 26 000 som bor der i dag.

I et debattinnlegg i Avisa Hemnes i valgkampen skrev Thorheim at Campus Nesna bør utvikles til et flerdisiplinært lokalt studiesenter som bør utformes i tett samarbeid med lokalt næringsliv i Helgelandsregionen. Thorheim skriver at regionen trenger både fagarbeidere og ingeniører til leverandørindustrien, batteriproduksjon og aluminiumsproduksjon.

I tillegg er det mulig at det trengs et modulbasert tilbud for distriktsskolelærere, skrev han, etter den såkalte Lovund-modellen.

Les også

Laksemilliardæren på Lovund vil lage verdas beste skule. Og attreise lærarutdanning på Nesna.

Men under en debatt på Nesna i slutten av august ville ikke Høyre forplikte seg til å stemme for gjenreising av en komplett høgskole.

Det gjorde Arbeiderpartiets Bjørnar Skjæran. Samtidig var han litt uklar på hva han faktisk vil ha av aktivitet på Nesna. Men:

— Det må gå fort. Vi må ha partene til bordet, også Nord universitet.

Når Khrono prøver å finne ut hva Arbeiderpartiet egentlig mener i dag, er det tyst. Samtidig har NRK Nesna på listen over saker der partiene ikke er enige.

— Hva er det dere ikke er enige om?

— Vi kan ikke kommentere noe som omfattes av forhandlingene i Hurdal, skriver Skjærans pressekontakt Peter Walseth i en sms til Khrono.

Regionen skriker

Thorheim kommenterer gjerne. Han er den eneste høyrerepresentanten fra Nordland som skal sitte på Stortinget de neste fire årene.

— Jeg mener fasilitetene på Nesna bør utvides. Det er viktig at campus Helgeland blomstrer, og at Mo i Rana er en universitetsby. Men man skal også gi noe tilbake til regionen rundt, sier Thorheim, og viser til at utbyggingen i Rana kan gi et stort press både på boligmarkedet og kommunale tjenester.

— Når både batteriteknologi og Nesna tydelig diskuteres, er det da fristende å si «velkommen etter»?

— Jeg merker meg signalene, men jeg ønsker ikke å hovere. Jeg håper og tror Arbeiderpartiet og Senterpartiet går i retning av mitt forslag. Det er viktigere å tenke på regionen sine interesser enn på symbolpolitikk, sier Thorheim.

Han viser til at det også er snakk om havvindmøller i Nesna kommune.

— Regionen skriker etter folk med høyere utdanning innen teknologiske fag. Jeg mener det er selvinnlysende at man kan bruke lokalene på Nesna til dette, sier Thorheim, og legger til:

— Jeg er ikke prinsipielt motstander av lærerutdanning på Nesna. Men man kan tenke større enn det. Regjeringen ledet av Høyre har skaffet tusenvis av nye arbeidsplasser. Den nye regjeringens oppgave blir å skaffe relevant arbeidskraft.

NTNU: Gledelig

Norske universiteter arbeider for å få arbeidskraft til de nye batterifabrikkene. Ifølge NRK er fagfolk i dag først og fremst å finne i Asia.

NTNU har i dag ti vitenskapelige ansatte som jobber med dette, og ser for seg å øke til 20. De har også satt sammen en egen arbeidsgruppe som har sett på hvordan de kan øke sin innsats på dette feltet. Lovnaden fra Støre og Vedum er derfor helt i tråd med deres strategi.

— Det er veldig gledelig at den kommende regjeringen ser ut til å ville satse på dette og bidra til det grønne skiftet med nye industrimuligheter i Norge, sier Øyvind Weiby Gregersen, dekan ved fakultet for naturvitenskap ved NTNU.

NHO har tidligere antatt at den globale etterspørselen etter batterilagringskapasitet vil tidobles fra 2020 til 2030. Det kan ifølge dem bety opptil 30.000 arbeidsplasser i Norge.

— Vi vil trenge flere tusen med kompetanse på dette området i Norge. Nå utdanner NTNU allerede 75 prosent av sivilingeniørene i Norge og tar opp 1200 ingeniørstudenter pr år. Vi ønsker å doble utdanningskapasiteten innenfor de programmene og spesialiseringene som er aktuell i denne industrien, sier dekanen.

NTNU håper å få tilslag på flere studieplasser innenfor teknologirelaterte fag som kan kan bistå til å fylle batteriarbeidsmarkedet i fremtiden.

— En betydelig del av satsingen på batteriutdanning kan gjøres ved å endre innholdet og kapasiteten på det vi allerede har ved å lage nye emner om batteriteknologi, sier Gregersen.

Nord jobber med Mo i Rana

Nord universitet er allerede i gang med å gjøre klar campus i Mo i Rana til Freyr etablerer seg der. Et selskap som NTNU også samarbeider med.

— Vi utvikler aktivitet der i forbindelse med at de kommer. Det blir ikke nødvendigvis direkte på batteriteknologi, men på digitalisering og teknologi i et noe bredere perspektiv. Så vi har inngått en samarbeidsavtale med kommunen og Nordland fylkeskommune. Teknologisatsningen skal opp i styremøte 28. oktober, sier Ketil Eiane, prorektor for forskning og utvikling ved Nord universitet.

Thorheims ønske om å bruke lokalene på Nesna i forbindelsen med Freyr-etableringen er ikke noe Nord universitet har jobbet med.

— Det er kun på Mo vi har startet opp med utvikling. Det er et område vi har jobbet lenge med så timingen på det de sier om batteriteknologi passer jo veldig bra for vår del.

Stavanger jobber med bachelorutdanning

Universitetet i Stavanger har også posisjonert seg for en fremtid der det trengs flere med kompetanse på batteriteknologi. De har søkt om å tilby bachelor i batteri- og energiteknologi fra høsten 2022. Dekan Øystein Lund Bø ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet skriver i en e-post at uttalelsen fra Støre og co passer godt med deres visjon.

— En slik statlig satsing passer godt med de satsingene vi har tatt initiativ til på UiS. Vi etablerer nye utdanningsprogram først på bachelornivå men ser for oss å utvide til master i neste omgang. På UiS har vi stort fokus på energiomstilling ved at utvide bredden i våre studietilbud innen energi. Vi utvider altså både tilbudet med nye studier, slik som batteri, og vi gjør eksisterende studier mer fleksible ved at de dekker energi bredere enn tidligere. Å øke kapasitet på både forsknings- og utdanningssiden er noe vi gjør i tett dialog med samarbeidspartnere fra industrien, skriver han.

Flere av de Khrono er i kontakt med gjentar også at det er på tide med en slik statlig satsing på batteriteknologi. Det er noe Lund Bø understreker i e-posten.

— Det er veldig positivt med en større statlig satsing på batteriproduksjon, og også på høy tid om vi skal kunne konkurrere i internasjonal om etablering slike næringer. Dette er en viktig byggekloss i det grønne energiskiftet og også en næring med stort potensial i Norge.

Fabrikk starter opp nære UiA

Universitetet i Agder varslet allerede i mars i år at de var klare for et storstilt batterisamarbeid med næringslivet på «batterikysten».

— Derfor er det spennende å se at de sier at de skal satse på det. Så spørs det hvordan det blir i praksis: Går staten inn på eiersiden i næringslivet eller blir det andre virkemidler, undrer Jorunn Gislefoss, direktør for Teknologi og realfag ved UiA.

Så langt er ikke det noe som er kjent. Men det er i hvert fall midt i blinken for UiA som allerede samarbeider tett med næringslivet på området. Bare noen få mil unna UiA planlegger teknologibedriften Morrow en batterifabrikk med rundt 2000 arbeidsplasser i året. Og de er i startgropen på bygging av Battery Innovation Center midt på UiA sin campus i Grimstad.

— Akkurat nå er vi i en prosess med å ansette hvem som skal lede vår batterisatsning og vi ser at det er interesse fra hele verden. En av de vi hadde inne på intervju trakk frem nettopp dette tette samarbeidet mellom akademia og næringsliv på batteriteknologi som noe helt spesielt, forteller Gislefoss, som selv har 25 års erfaring fra næringslivet.