Debatt ● Ansatte ved universitetsbiblioteket på Oslomet, Kjeller
Hva gjør DU, rektor Curt Rice, for å skape interesse og entusiasme rundt Campus Romerike?
Ta ansvar og vis lederskap. Ikke skyv de ansatte og deres fagforeninger foran deg. Gjennomfør det vedtaket styret ved OsloMet har pålagt deg å gjennomføre, skriver ansatte ved Universitetsbiblioteket OsloMet på Kjeller.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Navn på forfatterne står nederst i innlegget.
Ikke overraskende skyver rektor ved OsloMet, Curt Rice, sine egne ansatte foran seg i saken om Campus Romerike, jf. artikkel i Khrono torsdag 29. april . I et Facebook-innlegg samme dag proklamerer han i en nærmest jovial og sportslig tone at de ansatte i Pilestredet (ikke Kjeller) nå både skal få bestemme innhold og hvem som eventuelt skal flytte dit (til Romerike). Beskjeden til de Oslo-ansatte er: «Gå til dine tillitsvalgte, og fortell hva du vil ha på Campus Romerike for å ønske deg dit».
Slik vi leser Rice, betyr dette at hvis det er på Romerike jobben din allerede er, trenger du ikke ønske deg mer? Er nå rektor Rice tilbake til start igjen? Dette minner om innledningen på en idéfase, snarere enn en forklaring, forankring og motivering av en handlingsplan. En handlingsplan han og rektoratet for lengst burde ha fått på plass. En handlingsplan som allerede burde vært fremlagt og drøftet som svar på det oppdraget han fikk av styret ved OsloMet for over ett år siden.
For noen av de (Oslo)ansatte må det oppleves urettferdig å måtte reise helt til Romerike for å gå på jobb, særlig om du bor i Oslo eller «på andre siden» av hovedstaden, sett i forhold til Romerike. Og trolig må det virke ganske skummelt også, ettersom rektor Rice med sin stab ikke akkurat fremstår som framoverlent med en visjon for Romerike. Det hele minner om en festinvitasjon hvor du blir bedt om å komme, ikke vet hvor eller når festen skal være, ei heller hvilke andre som kommer. Er du motivert til å delta da? Rektoren ytrer dessuten til stadighet at han forstår godt dersom de Oslo-ansatte heller vil bli i Oslo. En rektor som ikke framsnakker et fullverdig campus under sin egen ledelse, og heller ikke jobber hardnakket og fordomsfritt med å etablere det, klarer heller ikke å motivere sine ansatte til å bevege seg noen kilometer ekstra hver dag for å jobbe på et nytt sted. Uten å trekke «frihet til å velge jobbreise»-tematikken for langt: Det samme vil være gjeldende for Kjeller-ansatte – dersom hoveddelen av OsloMet flyttes til Pilestredet. For det er vel det rektor Rice egentlig vil.
Vedtaket om et fullverdig Campus Romerike med fungerende tilstedeværende ledelse har vært motarbeidet av rektor Rice siden det ble vedtatt – og lenge før det. Som ansatt får man derfor en snikende følelse av spill for galleriet når rektoren i sitt Facebook-innlegg nå inviterer til medarbeiderskap for å «realisere styrets drøm». Rektor Rice, styret ved OsloMet drømmer ikke. Styret ved OsloMet forsøker å se på nasjonal kompetanseheving, forskning og utvikling i nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Hvordan kan man ivareta og styrke rekruttering til en slik satsing – ikke bare blant unge mennesker som trives best i hovedstaden, men også blant mennesker i andre aldersgrupper som har kompetansefelt fra andre samfunnsoppgaver og yrker. Og som ikke bor eller er interessert i å bo i Oslo.
Styret har også et langsiktig perspektiv og inntar en strategisk posisjon når det tas på alvor at OsloMet, som et profesjonsuniversitet, har ambisjoner om å vokse og hva dette vil bety for blant annet plassering og muligheter til å ekspandere. Styret vedtok en delt løsning med to likestilte, fullverdige campus for å ivareta dette og mer til. Der styret ser bredt, faglig og profesjonelt på OsloMet, fremstår rektor Rice som en som ikke får viljen sin. Styret ved OsloMet drømmer ikke – styremedlemmene har derimot sin fulle hyre med å få rektoren sin til å forholde seg til virkeligheten.
Rektors siste Facebook-utspill gir på et underlig vis fagforeningene ansvaret for om en Oslo-ansatt skal velge å endre arbeidssted fra Oslo til Romerike. «Gå inn i samarbeid med dem [fagforeningene] slik at du kan flytte til Romerike med glede og stolthet».
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Denne oppfordringen er i beste fall en kandidat til årets ansvarsfraskrivelse. Verre er det om rektor Rice faktisk mener det er slik han bør drive organisasjonsutvikling og lederskap. Vi ansatte har en klar forventning om at rektor Rice selv tar føringen her, og går foran med klart og motiverende lederskap. Hva gjør du rektor Curt Rice, for å skape interesse og entusiasme rundt Campus Romerike? Vår oppfatning er at det finnes nok av innspill fra ordførere og potensielle samarbeidspartnere på hvordan et fremtidig campus kan se ut, hvor det kan ligge og hvilke tilbud og samarbeidsarenaer som kan være aktuelle. Likevel klarer altså ikke rektor Rice å få dette til.
Vi ansatte har en klar forventning om at rektor Rice selv tar føringen her, og går foran med klart og motiverende lederskap.
Ansatte ved Universitetsbiblioteket OsloMet - Kjeller
To forhold er vesentlige her, og burde trumfe både diskusjon om ansatte fra begge steder bør få velge den ene eller andre pendlervarianten, og hvorvidt det ene lærestedet er bedre enn det andre: For det første er det for lengst vedtatt et fullverdig campus på Romerike ut fra en strategisk vurdering. For det andre burde det for lengst ha vært på plass en gjennomføringsplan med både lokalisering, faglig innhold, infrastruktur og tilrettelegging for studenter og ansatte, og en flytteplan ut fra Oslo. Eller snarere en relokalisering av fagfelt som allerede har forflyttet seg «under radaren» fra Kjeller til Pilestredet – i påvente av en endelig avklaring. Detc oser ikke effektivt og progressivt rektorat av dette.
Vi trenger ikke flere sonderinger av hva folk «ønsker seg», eller hva som skal til for å skape «inspirasjon» til å velge Romerike eller Oslo. Vi må være forbi det stadiet nå, og da trengs både lederskap og medarbeiderskap. Forutsetningen for å slutte rekkene nå er at rektoratet skrinlegger omkamper, treneringer og «vi-mot-dem»-holdninger som dessverre har parkert prosessen i grøfta så langt.
Dynamikken i dette er egentlig ganske grei, rektor Rice: Ta ansvar og vis lederskap. Ikke skyv de ansatte og deres fagforeninger foran deg. Gjennomfør det vedtaket styret ved OsloMet har pålagt deg å gjennomføre, og skap entusiasme for å jobbe både i Pilestredet og ved Campus Romerike. Det er din jobb. Da kommer medarbeiderskapet som følge av det, og folk vil jobbe for en positiv videreutvikling av OsloMet. Folk vil være stolte av å jobbe både i Pilestredet og på Romerike – for OsloMet. Det blir vår jobb.
Forfattere av innlegget er følgende ansatte ved Universitetsbiblioteket OsloMet – Kjeller: Eva Andresen, Eirik Endal, Lilja Johannessen, Kari Kalland, Elisabeth Karlsen, Vegard Syrstad. Synnøve Uri, Elise Valseth og Gyrid Vikøren