REAKSJONER

Harald Eia som viserektor:  — Intellektuell klovn 
— Som hånd i hanske

Harald Eia som viserektor har potensial, men om det er positivt eller negativt er ikke akademikerne helt enige om. 

Harald Eia kan bli en joker i rektorkampen ved Universitetet i Oslo.

Onsdag lanserte Giske Ursin, direktør for Kreftregisteret, sitt kandidatur som rektor ved Universitetet i Oslo (UiO). Mange ble tatt på senga da hun dagen etter kunngjorde at Harald Eia ble med i hennes team.

Det har nå meldt seg hele tre team i kampen om å bli det neste rektoratet ved universitetet. Alle teamene er ledet av kvinner. Ragnhild Hennum, dekan Det juridiske fakultet, dekan ved Det medisinske fakultet, Hanne Flinstad Harbo, og altså  direktør for Kreftregisteret Giske Ursin.

Harald Eia er tiltenkt rollen som viserektor for formidling på laget til Ursin.

Eia er for mange kjent som humorist, for program som Åpen post, Ut i vår hage, Team Antonsen, men også for kunnskapsprogrammet Brille og tidvis provoserende formidling, som i Hjernevask.  

Så hva tenker akademikere om en potensiell viserektor som for mange er kjent for å formidle alt fra kjønnsforskning til egen skrukk på TV?

— Intellektuell klovn 

— Vi kan godt ha en viserektor som en slags intellektuell klovn, men det universitetet trenger er en rektor som fungerer internt på universitetet, sier professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo. 

Professor i biologi Kristian Gundersen tenker UiO må ha en rektor med bred, intern erfaring.

Etter Gundersens oppfatning er universitetet såpass dysfunksjonelt nå at han er bekymret for at to av de tre rektorteamene ikke har bred nok universitetserfaring. Det trengs et fokus på interne forhold, mener han. 

Professoren viser til at rektorkandidat Giske Ursin ikke har vært med i ledelsen tidligere og at rektorkandidat Hanne Flinstad Harboe har mest tilknytning til sykehus.

Gundersen sier han ikke er fremmed for at mediepersonligheter spiller en rolle. Han trekker fram tidligere, nå avdøde Kaare Norum, som brukte NRKs Ingrid Espelid Hovig i valgkampen. 

— Rektorer har i lang tid vært mer opptatt av å treffe ambassadører enn professorer. Vi må få et større fokus på interne forhold. Det er mye å rydde opp i. Skal universitetet gjøre noe for samfunnet, må vi fungerer internt. Da trengs det kandidater med bred, intern erfaring, sier Gundersen.

— Men jeg tror ikke det var naturlig at Espelid Hovig skulle sitte i rektoratet. Harald Eia har vært et friskt pust i debatten om norsk vitenskap, men det er vanskelig å si om han er den rette til å inneha en mer samlende rolle. Det vet jeg ikke helt, sier Gundersen. 

— Som hånd i hanske

Trond Blindheim, som er dosent i markedsføring ved Høyskolen Kristiania, er ikke i tvil om at Harald Eia på et rektorlag er god markedsføring for UiO. 

Trond Blindheim, dosent ved Høyskolen Kristiania mener Eia vil passe som hånd i hanske til en rolle som viserektor for formidling.

— Helt klart. Det er jo ikke Eia som skal være rektor, eller prorektor. Men formidlingen er han skreddersydd for. Så hvis ikke de tar han, så er det fordi de er pompøse og tar seg selv for seriøst, sier Blindheim. 

— Viserektor for formidling passer Eia som hånd i hanske. Universitetet er stivt og konservativt, og det er mange som tar seg selv litt for høytidelig. Eia er en god kunnskapsformidler, jeg vil si nesten i verdensklasse, og han er en god humorist. I tillegg er han utdannet sosiolog ved UiO, så han har kjennskap til forskning, sier Blindheim.

Han tenker Eia kan bidra sterkt i en rolle med formidling som hovedfokus. 

— Eia har en formidabel evne til å formidle komplekse akademiske temaer på en veldig forståelig måte. Han er veldig kunnskapsrik, og formidlingsevnen er spesielt god. Og det er jo en av tingene universiteter og høgskoler er veldig opptatte av, sier Blindheim. 

Rektorvalg åpner for stunt

— Spennende og utradisjonelt, mener Oline Sæther, tidligere leder av Norsk studentorganisasjon (NSO).

Oline Sæther, medisinstudent ved UiO og tidligere leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), syns det er spennende og utradisjonelt å ta med seg Eia i rektorkampen.

— Han bringer med seg en helt annen erfaring enn vanlige viserektor-kandidater. Derfor tenker jeg det blir spennende å se hva slags rolle han tar i rektorteamet. Jeg ser for meg at han kan bidra med å sikre god formidling av teamets planer og visjoner for UiO. Om det er nødvendig med en person som har Eias erfaring, det vet jeg ikke. Men det kan bli bra, sier Sæther. 

Medieprofessor Trine Syvertsen ved Universitetet i Oslo har også fått med seg medieoppslagene om at Eia er blitt en del av et av rektorteamene.

— Jeg tenkte at dette var en mediejippo. Å ha med en kjendis virker. Det har sikkert vært fint å få denne oppmerksomheten for et rektorteam som meldte seg på i siste øyeblikk. Det øker oppmerksomheten om valget generelt, sier Syvertsen.

 Syvertsen sammenlikner dette stuntet med studenten som stilte til valg ved Universitetet i Oslo for noen år siden. 

— Rektorvalg åpner for slike stunt. Du kan få økt oppmerksomhet om valget. Harald Eia er en interessant aktør, men jeg er usikker på om det vil få noen betydning for teamet i valgkampen, bortsett fra det å få oppmerksomhet. Universitetsfolk er jo nøkterne og lar seg ikke imponere av at man har med seg Eia, sier Syvertsen.

Å ha med en kjendis virker, sier Trine Syvertsen, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

— Vi mangler humor

Trond Blindheim mener universiteter og høgskoler har mistet litt av sitt gode omdømme, og sikter til undersøkelser om hvorvidt man kan stole på forskning og forskere. For forskere er det lett å trå feil når de snakker om betente temaer, slik som innvandring, klima eller kjønnsforskning. Han tror Eia kan navigere i dette, og kanskje gi UiO et bedre omdømme i samme slengen.

Han trekker fram TV-programmet Hjernevask som et godt eksempel på at Eia har en egen evne til å skape voldsomt engasjement, ikke bare for humor, men for samfunnsrelevante temaer. Mange ble provosert av programmet, men det er viktig for et universitet med høyde under taket:

— Universiteter kan bli oppfattet som veldig stive og konservative, med strenge tradisjoner og fokus på politisk korrekthet. Vi mangler humor. Kanskje akademia hadde hatt godt av å bli mer lekent. Jeg har vært et helt liv i akademia — 35 år — og det er mange akademikere som mangler formidlingsevne. Eia kan løsne opp i det, sier Blindheim. 

Også Syvertsen er innom Hjernevask:

— Det er ulike syn i forskningsmiljøene på serien og på forskning. Jeg tror at serien kanskje ikke har noen stor betydning for rektorvalget, men det blir spennende å se. Jeg tror heller ikke at Eia i utgangspunktet vil ha betydning for oppslutningen, verken i positiv eller negativ forstand, sier Syvertsen. 

Powered by Labrador CMS