Har du meldt deg inn i NTL enda?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I fjor skrev jeg om Akademikernes og Forskerforbundets streik for enda større lønnsulikhet. For dem av oss som er opptatte av sentrale tariffoppgjør, likelønnspolitikk, felleskap, og det grønne skiftet, og som ikke er organiserte ennå, er nå rett tidspunkt til å ta konsekvensen og melde seg inn i NTL. Vil man være NTL-medlem i neste lønnsoppgjør, må man melde seg inn før 1. mai 2025.

La meg forklare nærmere hvorfor jeg oppmuntrer mine kollegaer til å bli med i NTL. Streiken i fjor handlet om at Akademikerne og Forskerforbundet ønsket å beholde sin egen tariffavtale, uten NTL, og basert utelukkende på lokale lønnsforhandlinger. Selv om streiken ble avblåst gjennom tvungen lønnsnemnd, ble det full seier i Rikslønnsnemnda for tilhengerne av økende lønnsforskjeller. 

Debatt ● Katharina Sass, NTL

En streik for enda større lønnsulikhet

Forskerforbundets og Akademikernes tariffpolitikk legger opp til større forskjeller mellom institusjoner, mellom ulike yrkesgrupper, og mellom folk i samme stilling. Dette er en alvorlig utvikling, som på sikt vil endre arbeidsbetingelsene i vår sektor fundamentalt.

I tillegg har tariffavtalen til NTL blitt betydelig forverret, fordi vi ble nødt til å gå med på en liten sentral pott på bare 25 prosent av lønnsmassen, avskaffelse av lønnstrinn og dermed mindre transparens og sammenlignbarhet i lønnsutviklingen, og en del andre forverringer, alt i et håp om at hvis vi kom motparten langt nok i møte, så skulle vi få felles tariffavtale igjen. Men nei, det fikk vi ikke.

Årene fremover vil bli avgjørende. NTL må styrkes, slik at vi kan kjempe med full kraft for en felles, rettferdig tariffavtale i hele sektoren, som sikrer at alle, uansett hvor i sektoren de befinner seg og hva de jobber med, får en rimelig lønnsutvikling. 

Til dette trenger man sentrale tillegg. Lokale, individuelle forhandlinger fører per definisjon til større forskjeller, fordi vinnerne tar fra potten på bekostning av taperne, og fordi det velges ulike løsninger ulike steder. 

I tillegg trenger man sentrale tarifforhandlinger, slik at man kan se på helheten, og for eksempel drøfte spørsmål om arbeidstid og ferie. NTL jobber for arbeidstidsreduksjon. NTL er også en fagforening som er opptatt av miljø og klima. I NTL er det mange som mener at økende forbruk ikke alltid er svaret, og at mer tid, for eksempel til barn i familien, kan være et alternativ som kan være verdt å drøftes.

Debatt ● Belinda Eikås Skjøstad, Forskerforbundet

En streik for at utdanning skal lønne seg

NTL er tuftet på solidaritet mellom alle yrkesgrupper i sektoren. NTL organiserer alle som jobber ved samme institusjon. I tillegg til de vitenskapelige ansatte kan det være alt fra reinholdere til IKT-ansatte til studiekonsulenter og andre kontoryrker. Startlønn for disse yrkene ved UiB er henholdsvis 460 600 kr, 524 700 kr (avdelingsingeniør) og 509 300 kr (førstekonsulent). 

De fleste av NTL sine medlemmer har også lang utdanning. Men det er ikke disse som det ble streiket for i fjor. De eneste «utdanningsgruppene» i vår sektor som Forskerforbundet og Akademikerne vil løfte lønnsmessig er i praksis faste vitenskapelige ansatte. Også stipendiater og andre medlemmer av gruppe B har hatt en bedre lønnsutvikling i NTL enn i Forskerforbundet/Akademikerne.

NTL tar godt vare på sine vitenskapelige medlemmer, og setter pris på dem. Så lenge man ikke har som mål å få betydelig større individuelle tillegg enn alle andre, men heller ønsker at alle (en selv inkludert) får en rimelig lønnsutvikling, er NTL rett organisasjon, også for professorer og førsteamanuensiser. 

Debatt ● Steinar Vagstad, forskerforbundet

Sass (og NTL?) og bakkekontakten

I år har forresten vitenskapelige ansatte ved UiB fått høyere lønnsøkning i NTL (2,9 prosent lokalt pluss 0,75 prosent sentralt = 3,65 prosent mot Forskerforbundets 3,3 prosent). Dette skyldes at UiB ønsket å heve alle vitenskapelige ansatte til de nye minste startlønnene. 

Ingen av NTL sine vitenskapelige medlemmer lå under minste startlønn, slik at penger som Forskerforbundet brukte til dette formålet istedenfor kunne deles ut blant alle vitenskapelige i NTL. Jeg skal innrømme at jeg moret meg litt over dette utfallet.

Når det er sagt, er det ikke et ønske om å maksimere ens individuelle lønn en bør basere sitt fagforeningsmedlemskap på. Fagforeningsmedlemskap er et politisk valg. Man bestemmer seg for hvilken tariffpolitikk en ønsker å støtte; en høyre- eller en venstreorientert politikk.

Debatt ● Katharina Sass

Streiken, Høyre, og tariffkampen fremover

NTL er den eneste fagforeningen i sektoren som kjemper for felles tariffavtale og større sentrale tillegg. NTL er den eneste fagforeningen som organiserer alle yrkesgrupper, og som er opptatt av god dialog og respekt oss alle imellom. NTL jobber for et samfunn med mindre forskjeller og mer solidaritet. NTL kjemper i motbakke i en tid der individualisering og konkurranse ødelegger solidariteten. 

Derfor trenger vi din støtte. Du som er uorganisert, må melde deg inn før 1. mai 2025! Da blir du del av NTLs tariffoppgjør. Dere som er med i Forskerforbundet eller Akademikerne, tilhører dessverre det tilsvarende tariffområdet frem til april 2026. Men også dere vil være hjertelig velkomne i våre rekker i neste runde!

Lønnsforhandlinger

NTL til frontal­angrep på LO Stat: — Vi er rett og slett sinte