— Gratisprinsippet gjelder ikke for fagskolene

— Det er en åpning i regelverket for at de offentlige fagskolene skal kunne kreve studieavgift fra studentene. Gratisprinsippet gjelder ikke for fagskolene. Det mener vi det skal. Studentene betaler alt fra 500 kroner til 10 000 kroner i semesteret, sier leder av Organisasjonen for norske fagskolestudenter (ONF), Henning Skau, til Khrono.

Noe av det som skjedde da Henrik Asheim (H) tok over som forsknings- og høyere utdanningsminister var at fagskolene formelt ble flyttet over fra grunnskole til høyere utdanning.

Gratisprinsippet gjelder i høyere utdanning. Det står i universitets- og høyskoleloven at statlige universiteter og høgskoler ikke kan «kreve egenbetaling fra studenter for ordinære utdanninger som fører frem til en grad eller yrkesutdanning».

Likevel sier leder av Organisasjonen for norske fagskolestudenter (ONF), Henning Skau, at gratisprinsippet ikke gjelder for fagskoler.

Tilstandsrapporten for høyere yrkesfaglig utdanning skiller mellom helt private fagskoler, delvis offentlig finansierte fagskoler og fullstendig offentlig finansierte fagskoler. Blant dem som går på en fullstendig offentlig finansiert fagskole betaler man i snitt 4500 kroner per semester. Det finnes en del fagskoler som er delvis offentlig finansierte. I snitt betaler disse 6300 kroner per semester.

— Høyere utdanning skal være gratis

Skau forteller at studieavgiften kommer på toppen av en semesteravgift.

— Det er helt greit å betale semesteravgift. Det betaler jo for velferdsgoder. Det er noe annet at man krever egenbetaling for studiet. Dette skjer fordi fagskolesektoren er underfinansiert. Midlene som kommer over statsbudsjettet dekker ikke det reelle kostnadsnivået. Derfor mener vi at finansieringen må kraftig opp, sier han.

Skau sier at dette har blitt tatt opp flere ganger.

— Fagskolene blir nå kategorisert som høyere utdanning. Burde det ha noe å si i denne saken, mener du?

— Absolutt! En fagskole er høyere utdanning på linje med et universitet eller en høgskole. Det heter jo faktisk høyere yrkesfaglig utdanning nå. Høyere utdanning skal være gratis, og vi mener dette også må gjelde for fagskolesektoren, sier han.

Asheim: — Ikke fremmed for å ta en diskusjon

Fagskoleloven sier at fagskolene kan kreve egenbetaling bare når det ikke ved tildeling av offentlige tilskudd er forutsatt at utdanningen skal være gratis. Denne regelen ble videreført i ny fagskolelov i 2018.

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim (H) skriver i en e-post til Khrono at da Stortinget behandlet fagskoleloven i forrige periode var ikke dette en diskusjon noen av partiene tok opp.

— Det var en borgerlig regjering som lovfestet gratisprinsippet i universitets- og høyskoleloven i sin tid og jeg er ikke fremmed for å ta en diskusjon på om vi skulle gjort det samme i fagskolesektoren. Dersom vi skulle gjort det så mener jeg samtidig vi måtte hatt et fleksibelt regelverk for egenbetaling slik at fagskolene kan fortsette å være det de er i dag, nemlig arbeidslivets utdanning som raskt kan tilfredsstille de behovene arbeidslivet til enhver tid har for kompetanse, skriver han.

Starten av en opptrapping

Medlem og Utdannings- og forskningskomiteen, Torstein Tvedt Solberg (Ap) mener man må skille mellom dem som går på fagskole deltid, som en del av jobben, og får betalt for det, og dem som går heltid på en fagskole.

— Er det viktig at gratisprinsippet også gjelder for fagskolene?

— Vi er opptatt av det. Gratisprinsippet er viktig for lik rett til utdanning. Det er et mål at flere velger å ta en fagskoleutdanning. Vi har sagt konkret at noe av svakheten her er hvordan fagskolene er finansiert. Det står tydelig i vårt program at man må se på finansieringsmodellen. I dag er den veldig lite forutsigbar, og det gjør at studentene må ta risikoen, sier han.

Solberg sier at han er stolt av at man har fått til en satsing på fagskolene.

— Jeg ser det som at vi nå er i starten på en skikkelig opptrapping, og et statusløft for fagskolene. Jeg er veldig opptatt av at vi klarer å beholde fagskolenes egenart som høyere utdanning. Det skal ikke være en økt byrde å velge fagskole overfor for eksempel en høgskole, sier han.

Fagerås: Gratisprinsippet bør gjelde

— Jeg er i utgangspunktet veldig enig med fagskolestudentene i at gratisprinsippet ikke gjelder for dem. Dette er ett hull i utdanningssystemet det burde være mulig å tette, sier utdanningspolitisk talsperson for SV, Mona Fagerås til Khrono.

Hun slår fast at gratisprinsippet for utdanning står sterkt i Norge, og mener fagskolene uansett må sikres en god og forutsigbar finansiering.

— Jeg er fryktelig redd for at regjeringens varslede gjennomgangen av egenbetalingsforskriften vil true gratisprinsippet i høyere utdanning. Når regjeringa åpner høyere utdanning for livslang læring, må ikke det resultere i at menneskers tilgang til utdanning begrenses. Vi i SV vil ikke støtte ordninger som innebærer at studenter eller arbeidstakere må bekoste all etter- og videreutdanning gjennom livet selv, sier hun.

Hun mener det er uheldig at dette ikke gjelder fagskoler.

— Men spørsmålet er heller ikke bare enkelt i og med at halvparten av fagskolene er private. SV mener at målet uansett skal være at fagskolene også skal komme inn under gratisprinsippet for utdanning. Kanskje dette burde vært en del av utredningen, spør hun.

— Og så må jeg få si to ord om fagskolene. De skal spille en viktig rolle i det grønne skiftet. Da må en øke antall fagskoleplasser kraftig.

Må prioriteres

Utdanningspolitisk talsperson i Senterpartiet (Sp), Marit Knutsdatter Strand, sier at hennes parti støtter fagskolestudentene.

— Vi har lagt til penger i vårt alternative statsbudsjett. Vi vil sørget for at gratisprinsippet blir nådd der over tid. Vi mener det er uhørt at høyere yrkesfaglig utdanning ikke har fått den økonomiske satsinger som man har hørt snakk om i lang tid. Når disse fagskolene blir tillagt et stort oppdrag, ute at de får den samme økonomiske prioriteten, gir man dem rett og slett større ansvar enn det man betaler for, sier han.

Strand sier at noen fag har blitt rammet spesielt hardt.

— Alt fra maritime miljøer til andre viktige fagmiljøer hvor Norge som nasjon har interesse av å satse. Vi trenger sterke hoder og flinke hender. Dette henger dårlig sammen med at man ikke tar kostnaden ved å ha høyere yrkesfaglig utdanning innenfor de fagretningene, sier hun.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!