Grande: Ingen menneske­rett å være veileder

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) diskuterer om opplæring av veiledere skal gjøres obligatorisk. Nå vurderer NTNU det samme. I et debattinnlegg i Khrono skriver prorektor for forskning, Tor Grande, og direktør for organisasjon og infrastruktur, Bjørn Haugstad, følgende:

«Noen av opplevelsene til ph.d.-kandidatene som er formidlet i media de siste månedene tyder dessverre på at det finnes hull i sikkerhetsnettet. Vi vil derfor i tiden fremover jobbe tett sammen med ph.d.-kandidatene for å gjennomgå våre systemer og se på om det er behov for endringer. I august vil en arbeidsgruppe, der stipendiatene også blir representert, starte arbeidet med å gjennomgå vår veilederopplæring».

— Om veilederkurs skal være obligatorisk vil bli en viktig del av diskusjonen hos oss, sier Grande til Khrono.

les også:

— Skjevt maktforhold gjør at doktorkandidater slutter

Eget ombud

Grande sier at NTNU har hatt veilederkurs i lang tid, og at noen fakultet har hatt egne kurs i tillegg til kurs på institusjonsnivå.

— Vi har oppfordret både erfarne og ferske veiledere til å delta på disse kursene, men det er ingen som har sagt at det er obligatorisk. Jeg tror nok at det også er noen som har veiledet i mange år som kunne hatt godt av et slikt kurs, sier Grande.

Khrono har den siste tiden både skrevet flere saker om og hatt debattinnlegg om veiledning. Førsteamanuensis Sofie Høgestøl fortalte at hun måtte bytte veileder fordi hun rett og slett ikke ble veiledet. En fersk studie gjennomført av professor Rune Krumsvik ved Universitetet i Bergen viser at mange av de som veileder er usikre på hvordan de skal veilede en doktoravhandling som er artikkelbasert, og stipendiatorganisasjonen DION ved NTNU har tatt til orde for at det trengs en egen ombudsperson for stipendiater.

Det siste er noe som nå skal diskuteres ved NTNU. Allerede i høst skal forskningsutvalget ved universitetet diskutere saken.

— Andre universitet har vitenskapsombud, som også kan være som en samtalepartner for stipendiater. Selv er jeg litt forlokket av tanken om at stipendiater kan legges under studentombudet, men da må vi selvsagt undersøke om det faktisk er kapasitet til det, sier Grande.

Rapporterer selv om konflikt

Selv om veiledning nå er satt på dagsorden, er problemstillingen langt fra ny. Grande sier at han selv da han var instituttleder for tjue år siden håndterte saker som endte med at stipendiater byttet veileder.

Da han var prodekan ved det Fakultet for naturvitenskap hadde det allerede blitt innført et krav om framdriftsrapportering, der både stipendiat og veileder skal svare på konkrete spørsmål.

— Vi så da at i noen saker svarte både stipendiat og veileder at det var utfordringer i samarbeidet som var mellom dem. Men heldigvis var de aller fleste av disse sakene kjent for oss fra før og det var satt ned tiltak for å bedre situasjonen, sier Grande.

Han peker på institusjonen sin plikt:

— Det er ingen menneskerett å være veileder. Institusjonen skal komme med alternativ dersom relasjonen mellom stipendiat og veileder ender i konflikt. Ofte er dette saker man kjenner til og griper fatt i lokalt, sier Grande.

— Man skal heller ikke underkommunisere viktigheten av å ha en biveileder. Denne kan steppe inn dersom relasjonen mellom hovedveileder og stipendiat ikke er knirkefri.

les også, debatt:

Et større institusjonelt ansvar for veilederut­danning på doktorgrads­nivå?

Status som studenter

I innlegget skriver Grande og Haugstad at om lag halvparten av NTNUs 3 000 stipendiater er ansatt ved universitetet. Det gjør at de har rettigheter som alle andre ansatte.

— Hva er de andre?

— Mange av dem jobber med avhandlingene sine, men kontrakten med NTNU har gått ut. Det betyr at en del av dem rett og slett har en annen arbeidsgiver. I tillegg er det noen som har finansiering fra andre kilder eller som tar nærings-ph.d. eller offentlig sektor-ph.d.

De som ikke er ansatt som stipendiater ved NTNU vil ha status og rettigheter som studenter, sier Grande.

Professor Trine Fossland har tidligere sagt til Khrono at det er viktig med en forventningsavklaring helt i starten av et doktorgradsløp. Stipendiat og veileder må snakke sammen om det som kan komme til å bli vanskelig, og snakke om at det trolig kommer vanskelige perioder.

Grande er enig.

— Ved NTNU har vi en egen ph.d.-håndbok som blant annet sier noe om rolleforståelse. Selv har jeg veiledet mange stipendiater frem til doktorgrad, og mitt tips er at man skal legge opp til faste møtetidspunkt med trygge rammer.

Stipendiatene: Positivt

Ole Kristian Dyskeland leder Stipendiatorganisasjonene i Norge. Han er glad for at flere universitet nå vil diskutere obligatorisk kursing av veiledere.

— I prinsippet mener vi at mer kursing er veldig verdifullt. Det er nok mange som er godt egnet uten kursing, men med stadig flere stipendiater og da også flere som veileder, mener vi det er bra at dette er noe man nå vurderer, sier Dyskeland.

— Vil kursing føre til mindre konflikt?

— Ja, det tror jeg. 

Stipendiatene vil gjerne ha et eget ombud, og helst et på hver institusjon, men med nasjonale retningslinjer.

— Å være stipendiat er annerledes enn å være student. Vi er både ansatt og student samtidig. Som ansatt kan man bruke verneombud, men vi ser at de ikke alltid er best egnet i disse sakene.