Godt utdanningsinitiativ fra Arbeiderpartiet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Arbeiderpartiet har lansert en plan for å konsolidere og bygge ut et nettverk av studiesentra over hele landet. Her kan statlige, halvstatlige og private aktører tilby høyere utdanning. Forslaget føyer seg til programformuleringene fra Høyres landsmøte i 2018 og 2020 om åpen tilgang til undervisning.

(les videre under AnnonseN)

Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktigste debatt og de viktigste nyhetssakene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Dette er systemløsninger. Det arbeides med å gjøre den offentlig finansierte kunnskapsutviklingen åpent tilgjengelig som i Plan S. Men her har det altså vært mindre trykk på å gjøre undervisning allment tilgjengelig.

Debatt ● tvedt solberg og sandberg

APs storsatsing for utdanning der folk bor

Her finner vi samtidig en sterkere politisk og ideologisk dreining bort fra bylivet i retning av det lokale og regionale. Vi må ta klimautfordringene på alvor. Hvorfor bo i korona-stengte byer når man kan leve smittefritt på landet?

I utdanningssammenheng tror jeg det er minst tre problemstillinger som er filtret i hverandre: (i) markedsdreining, (ii) gjøre den tause fagdidaktiske kunnskapen eksplisitt og (iii) åpne ikke bare kunnskap fra forskningen, men også fra undervisningen.

Litt om disse tre momentene:

(1) Institusjonene rigger seg for kamp om andelene i et framvoksende utdanningsmarked. Det kan ikke lenger være tvil om at institusjoner som NTNU, UiT og Høgskolen Kristiania nå ruster seg til konkurranse om hvem som kan tilby høyere utdanning utenfor egen campus. Før var det andre, som f.eks. høgskolene i innlandet, som nærmest ble påtvunget en slik rolle som regional aktør. De hadde for svak rekruttering. Etter pandemierfaringene med undervisning på distanse 2020-21 er dette snudd på hodet. De etablerte institusjonene vil nå lengre ut. NTNU må ville noe med sine campus i Ålesund og på Gjøvik.

(2) Digitaliseringen legger press for å gjøre den tause og fragmenterte fagdidaktikken eksplisitt. Det er et problem at mange dyktige akademikere nok kan sitt fag. De utvikler ferdighetene i forlengelsen av forskerutdanning og prestisjen som forskningsresultater fører med seg. Men systemet har stort sett knapper og glansbilder til dem som legger vekt på undervisning og det fag-didaktiske. Distribuert utdanning og omvendt klasserom krever at undervisningsledelse blir eksplisitt og nedfelt som en ny type fagtekst i digitale læreverk. Så langt har dette dessverre vært et område som preges av taus og fragmentert kunnskap. Lærerne vet å opptre i klasserommet, men har større problemer med å omdanne slike erfaringer til åpne digitale løsninger. Man deler på erfaring, men ikke systematisk.

Debatt

Undervisning i koronaens tid

(3) Åpen eller lukket fagkunnskap? Her er det også strid om videre utvikling. Skal kunnskap i forskningsartikler være åpen, mens digitale læreverk blir varer for salg i markedet? Det viser seg at mange års satsning på Canvas ikke har gitt åpen tilgang til kunnskap. Løsninger som det nasjonale FUN MOOC (France Universite Numerique) i Frankrike og det noe mer beskjedne Bokskapet ved universitetsbiblioteket ved OsloMet viser at det motsatte er mulig. Her ligger faginnhold i studentaktiviserende format åpent og kostnadsfritt tilgjengelig for studentene og allmenheten.

Hvorfor hemmelig, Nina Waaler? Det er i lys av de tre punktene ovenfor at jeg undres over en merkelig lederkultur ved OsloMet. Det nevnte Bokskapet ble startet opp i 2013 og fikk støtte fra eget rektorat og Norgesuniversitetet i 2025-16 med det eksplisitte dobbelte formål å lage åpne læreverk og å utvikle en modell som kunne videreføres også etter at de eksterne midlene tok slutt. Alt for mange prosjekter var av løve/skinnfell-varianten. Det ville vi gjøre noe med.

Et enstemmig evalueringsutvalg anbefalte videreføring i 2017. Prorektor Nina Waaler gikk inn for det samme i oktober 2019, gitt en positiv ny evaluering i 2020. Den kom fra et bredt sammensatt og like enstemmig utvalg i juni 2020. Dette gledelige resultat ble formidlet av OsloMet sin direktør på nasjonalt seminar i september.

Men så ble det bestilt nok en vurdering, - denne gangen fra et privat konsulentselskap. Den holdes nå hemmelig. Er forklaringen på det å finne i at også OsloMet nå vil gå kommers? Her hører det med i bildet at institusjonen gjorde et forsøk på å ta lederskap over et nasjonalt system av studiesentre uten å lykkes. Er det slik at man leder ved å bestille en utredning, men bestiller en ny dersom man ikke får det resultat man egentlig ville ha?

Det Arbeiderpartiet nå gjør er å sikre offentlig eierskap til et felles og nasjonalt system av utdanningssentra. Det skjer gjennom fylkesvis eie og statlig finansiering. De skal fylles med faglig innhold fra offentlige, halvoffentlige og private tilbydere. Det vil nødvendigvis ta inn erfaringene om omvendt klasserom, blandingsmodus og digitale løsninger fra koronaåret. Dette er et interessant utviklingstrekk og kanskje en sjakkspillets rokade?

Like mye som det bør være åpen tilgang til kunnskap fra både forskning og undervisning, må vi nå ha åpenhet om hvordan vi skal gjøre det. Hvorfor så hemmelig, prorektor Nina Waaler?