Debatt ● Leif Holst Jensen
Fortelling er beredskap
Ved å lytte til og lære av andres erfaringer, kan vi finne felles grunnlag, styrke demokratiet og fremme varig fred. Vi må sørge for at nye generasjoner viderefører dette, skriver dekanen på Fakultet for film, TV og spill i Innlandet.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I en tid preget av økende polarisering og globale konflikter, har Den norske Nobelkomite tildelt Nobels fredspris for 2024 til den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo. Denne grasrotbevegelsen, bestående av overlevende fra atombombene i Hiroshima og Nagasaki, kjent som Hibakusha, har gjennom sine personlige vitnesbyrd arbeidet utrettelig for en verden fri for atomvåpen.
Deres fortellinger har blitt formidlet muntlig og gjennom media til hele verden.
Leder av Nobelkomiteen, Jørgen Watne Frydnes, uttalte under kunngjøringen at Hibakusha «hjelper oss å beskrive det ubeskrivelige, å tenke det utenkelige, og forstå den uforståelige smerten og lidelsen forårsaket av atomvåpen.» Dette understreker hvordan personlige fortellinger kan formidle dyp menneskelig erfaring og fungere som kraftige verktøy for fred og forståelse.
Historiefortelling har alltid vært en bærebjelke i vår kultur, i alle kulturer. Gjennom å undersøke og lære om fortidens feiltrinn og triumfer kan vi bygge bro over kulturelle og ideologiske skiller, fremme empati og forståelse, og styrke demokratiet.
Nihon Hidankyos arbeid illustrerer hvordan deling av personlige historier kan påvirke global politikk og opinion. Deres vitnesbyrd har bidratt til å etablere en internasjonal norm som stigmatiserer bruk av atomvåpen som moralsk uakseptabelt, ofte referert til som «the nuclear taboo».
Fortellinger, dokumentasjon og formidling har vært avgjørende for verdensfreden, og det er verdt å minne politikerne og samfunnet om at dette er en del av totalforsvaret og beredskapen.
Leif Holst Jensen
Under Arendalsuka handlet halvparten av samtalene om beredskap. I en verden hvor desinformasjon og splittelse truer demokratiets kjerneverdier, er det avgjørende å styrke kritisk tenkning og historisk bevissthet.
Ved å investere i utdanning der studenter lærer seg å skape fortellinger som utfordrer, tøyer, problematiserer og gransker oss selv og vår egen samtid, vil vi utruste kommende generasjoner med verktøyene de trenger for å forstå komplekse sammenhenger, motstå manipulasjon og aktivt bidra til fredsbygging.
Humanistiske fag og kultur- og kunstutdanninger er kommet under et uforholdsmessig sterkt press kort tid etter covid-pandemien som også rammet kulturlivet sterkt.
Norske filmer fra andre verdenskrig har bidratt til vår egen identitet og forståelse av konflikter. Det er ikke kun underholdningsfilmer fra en actionpreget fortid. Da regissør Erik Poppe holdt sin åpningstale på Quisling omtalte han filmen som en samtidsfilm.
Årets fredspris er en viktig påminnelse om at fortellinger ikke bare former vår forståelse av verden, men også vår evne til å skape en bedre fremtid. Fortellinger, dokumentasjon og formidling har vært avgjørende for verdensfreden, og det er verdt å minne politikerne og samfunnet om at dette er en del av totalforsvaret og beredskapen.
Ved å lytte til og lære av andres erfaringer, kan vi finne felles grunnlag, styrke demokratiet og fremme varig fred. Vi må sørge for at nye generasjoner viderefører dette.
