Forskningsrådets nye logo er svært lik figur i lærebok fra 1960-tallet

— Jeg synes kanskje det er litt lettvint, sier Thorbjørn Kongshavn ved Høyskolen Kristiania, som underviser i merkevarebygging og visuell kommunikasjon.

Khrono skrev forrige uke at Forskningsrådet har brukt seks millioner kroner på en ny visuell profil, inkludert en ny logo. Den er laget av designbyrået Anti. Figuren former bokstavene N og F, som står for Norges forskningsråd.

Saken har vakt mye engasjement på sosiale medier. Et av innspillene Khrono har fått om saken er at den nye logoen er svært lik en figur som finnes i en lærebok i grafisk design fra 1965.

I boka «Graphic Design Manual: Principle and practice» viser den kjente designeren Armin Hofmann noen visuelle eksperimenter, og hvordan man kan lage figurer basert på eksperimentene.

Og der dukker det opp en figur som ligner mye på Forskningsrådets nye logo.

Det er den som er øverst til venstre her:

Her er Forskningsrådets nye logo, inkludert en variant i 3D:

— Jeg vil si at dette er ikke så veldig originalt. Det er jo bare tilføring av en liten form til noe som er eksisterende som er publisert i bok. Men jeg forstår samtidig at det er vanskelig å lage noe unikt og originalt når det finnes millioner av logoer, sier Kongshavn.

I eksperimentet i læreboka lager Armin Hofmann figurer ved hjelp av sirkler. Disse sirklene kan også brukes til å lage Forskningsrådets nye logo.

Kongshavn har laget en illustrasjon som viser hvordan sirklene til Hofmann blir til Forskningsrådets nye logo (raden til høyre), ved siden av eksempelet i Hofmanns bok (til venstre).

– Klart inspirert

For det er ikke snakk om at dette kan være tilfeldig, mener Kongshavn.

— Sirkelstørrelsen er lik. De er klart inspirert av Hofmanns bok, mener han.

Designbyrået kunne gjort justeringer for at det ikke skulle bli så likt, mener han.

— De kunne for eksempel brukt mindre sirkler eller avstand for å få noe som var litt mer unikt.

– Vi har ikke kopiert en lærebok

Khrono har bedt om et intervju med designbyrået Anti, men de sender heller skriftlige uttalelser.

— Det som er lettvint her, er å skaffe seg litt billig oppmerksomhet gjennom å hoppe på kritikktoget til en ny grafisk identitet, som de fleste kun har sett en liten brøkdel av – og enda mindre har tatt seg bryet med å skaffe seg innsikt i hvordan prosessen har vært og hva som faktisk er tankene bak, skriver administrerende direktør Kenneth Pedersen.

— Ikke minst er det skuffende at Kongshavn, som representerer Høyskolen Kristiania og underviser i merkevarebygging, ikke har kunnskap om hvordan vår bransje jobber strategisk og ikke minst transparent med våre kunder, fortsetter han.

— Vi har ikke kopiert en lærebok fra 1960-tallet, fastslår daglig leder Kristin Grimstad i Anti.

De viser til at designeren Armin Hofmann jobbet ut fra prinsippene i noe som i geometrien heter Dubin’s Path. Denne modellen regner ut den mest effektive veien mellom punkter, gitt at farten er konstant og man bare kan bevege seg fremover.

— Dette prinsippet danner grunnlaget for hele det visuelle uttrykket til Forskningsrådet, og er brukt for å utvikle logoikon og grafiske elementer, forklarer strategisk leder Tom Andersson.

Brukte matematisk prinsipp

Anti forklarer at det var viktig for dem at utregningene ble korrekte da de utviklet konseptet. Derfor brukte de et matematisk prinsipp til å lage logoikonet. I arbeidet med ny visuell profil har de samlet 38 ulike merkevarer tilknyttet Forskningsrådet under en et enhetlig designspråk. De har også utviklet en «ikongenerator» basert på det matematiske prinsippet. Dermed kan de lage en «evigvarende logogenerator».

Kjell Ekhorn, kreativ leder i Anti, skriver:

– Studiet til Hofmann er selvsagt godt kjent i grafisk designfaget og en del av den arven vi lener oss på, men akkurat formen fra læreboken som det refereres til som «kopiert» logo har ikke vært utgangspunktet for arbeidet. Når vi har endt opp på en liknende form er det fordi eksemplet fra studiet tilfeldigvis ligner på en F, uten at studiet var ment som en bokstav-generator.

– Anti mener Dubin’s Path og de generative prinsippene var svært relevante for Forskningsrådets identitet, og derfor ble retningen både utforsket og valgt, melder Kjell Ekhorn.

Forskningsrådet: – Ikke nytt for oss

Forskningsrådet understreker at målet for prosjektet ikke har vært å lage en ny logo, men å samle alle deres 38 profiler under en enhetlig og samlende profil.

– Det er nettopp prinsippene i Dubin’s Path som danner grunnlaget for vår nye visuelle profil og som gjør dette mulig. Vi har, ved å lage en egen ikongenerator basert på samme matematiske prinsipper, samlet alle våre oppdrag og profiler, sier områdedirektør Jesper Simonsen i en skriftlig kommentar.

– Det er ikke noe nytt for oss at det grafiske uttrykket vårt stammer fra Armin Hofmanns studie på 60-tallet, hvor han i dette studiet du refererer til, «Study in Variation», jobbet ut fra prinsippene i Dubin’s Path, sier han.

Debatt ● ola borten moe

Vi trengte en opprydning i Forskningsrådet