Debatt ● Mari Elken
Forskningens relevans bør ikke vurderes administrativt
Forskningsrådet bør være åpnere om hvordan de vurderer søknaders relevans. Det holder ikke å gjemme svaret i interne retningslinjer og administrativ saksbehandling.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I de siste ukene har det oppstått en debatt i Khrono om Forskningsrådets vurderinger av relevans. Pernille Rieker var den som i denne omgangen startet debatten om hvordan tematiske føringer gjenspeiles i Forskningsrådets tildelinger, etterfulgt av Lovise Aalens oppfordring om å sikre godt samsvar mellom fagpanelenes vurdering av samfunnseffekter og den administrative vurderingen av relevans.
I sitt tilsvar skriver Forskningsrådet: «Relevansvurderingen er gjøres av saksbehandlere i Forskningsrådet, og her sørger vi for at de søknadene som innstilles av fagekspertene svarer tematisk på kravene som stilles i utlysningsteksten.»
Men hvordan vurderer saksbehandlere relevans?
Som en som tidligere har søkt, og har tenkt å søke framtidige tematiske utlysninger, er denne relevansvurderingen fortsatt ganske mystisk. Dette gjelder ikke minst når jeg ser på de ulike tilbakemeldingene som jeg selv, eller andre jeg kjenner, har fått på relevans-beskrivelser. De fleste har fått ganske gode karakterer, men hva som skiller de beste karakterene fra de nest beste er ikke like klart.
Vurderingen er grunnlag for en karakter som kan bli utslagsgivende for hvilke søknader som innvilges, særlig når valget står mellom flere veldig gode søknader. Da bør Forskningsrådet gjøre det helt klart hva som ligger i denne vurderingen.
I de senere årene har Forskningsrådets maler for både selve søknadsteksten, CV-er og annet blitt mer detaljerte. Det er sikkert flere meninger om den saken, men selv synes jeg at det er en nyttig huskeliste for å dekke alle kriteriene som søknaden skal vurderes på. Det virker dessuten som at tilbakemeldingene har blitt mer detaljerte. Som søker opplever jeg dette som mer gjennomsiktig.
Men gjennomsiktigheten stopper når man prøver å forstå hvordan relevansvurderingen gjennomføres. Hvis jeg laster ned malen for relevansvurdering, er nemlig informasjonen ganske sparsom. Det står bare at søkeren i et vedlegg på én side skal «describe how and why the proposed project is relevant to the thematic priorities as described under the topic in the call for proposals».
Det kan hende jeg er dårlig på å lete, men jeg har ikke funnet noe spor av disse retningslinjene og hva som skal til for å få en god vurdering.
Mari Elken
Det finnes informasjon om behandlingsprosedyre på NFR sine sider. Der står det tre avsnitt om hvordan relevans vurderes. Vi kan lese at relevansvurdering gjennomføres kun for søknader med karakteren 5 eller høyere på alle kriterier fra fagpanelene. I tillegg står det at formålet er å vurdere søknader som svarer til prioriteringene i utlysningene. Det man da også vet, er at dette vurderes av saksbehandlere.
Men hva som ligger til grunn for vurderingen er fortsatt uklart. Det står at: «Vi benytter primært vedlegget Relevance to the topic, men ved behov kan også søknaden, prosjektbeskrivelsen og panelets vurdering av søknaden være grunnlag for vurderingen. Vi har interne retningslinjer for relevansvurdering av Forskerprosjekt.»
Det kan hende jeg er dårlig på å lete, men jeg har ikke funnet noe spor av disse retningslinjene og hva som skal til for å få en god vurdering. Dermed aner jeg heller ikke hva som forventes. Så hvordan vurderes det egentlig? Substans? Tekstlikhet? Ordbruk? Noe annet?
Her ligger det også et helt prinsipielt spørsmål om hvorvidt slik relevansvurdering kan og burde gjøres av saksbehandlere. Selv om jeg er sikker på at Forskningsrådet har mange kompetente saksbehandlere, er de ikke fageksperter. Er det ikke et høyst faglig spørsmål hvorvidt et foreslått forskningsprosjekt kan bidra meningsfullt til kunnskapsutvikling på spesifikke temaområder eller samfunnsutfordringer?
Det er tross alt substansen i innholdet som burde være essensen i denne vurderingen. Og hvis det er substans som skal vurderes, blir en slik vurdering nødvendigvis en del av den helhetlige faglige vurderingen av søknaden — både med hensyn til kvalitet og relevans.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut