Forlagsgigant forplikter seg til overgang for åpen publisering

Det er gått 150 år siden britiske Nature kom ut for første gang. Nå er det naturvitenskapelige tidsskriftet, som kommer ut en gang i uka, et av flere tidsskrifter forlagsgiganten Springer Nature vil endre publiseringsmodell for.

I en pressemelding fra det som er et av verdens største akademiske forlag, heter det at de «forplikter seg til å overføre de fleste av sine Springer Nature-eide engelskspråklige tidsskrifter som ikke allerede er Open Access» til å bli såkalte «transformative journals» med avtaler om en overgang til åpen publisering.

— Dette er veldig positivt, sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen til Khrono og legger til:

— De forplikter seg til at hele familien av tidsskrifter skal bli Open Access, men er ikke klare til å gjøre det over natta.

Har inngått overgangsavtaler

Forlagsgiganten har blikket rettet mot Plan S, som også Norge er en del av gjennom Norges Forskningsråd. Målet med avtalen er at all forskning finansiert av aktørene i koalisjonen bak avtalen — Coalition S — skal publiseres med åpen tilgang fra og med januar 2021.

Som et ledd i dette har flere land og universiteter inngått overgangsavtaler med forlagsgigantene, som skal sikre at forskere skal kunne publisere i forlagenes tidsskrifter også etter at Plan S har trådt i kraft. Avtalene er et steg på veien mot målet om full åpen tilgang.

Norge har inngått flere slike «publiser og les»-avtaler, blant annet med de fire største akademiske forlagene, som i tillegg til Springer Nature er Elsevier, Wiley og Taylor & Francis.

Slike avtaler omfatter imidlertid ikke alle tidsskrifter et forlag gir ut.

I tillegg til disse avtalene kommer en ordning med overgangstidsskrifter (transformative journals) med en forpliktelse til å gå over til open access.

Offentliggjorde nye kriterier

Men hva er egentlig en «transformativ journal»? Hvilke krav skal stilles for en slik overgang? Nature selv — tidsskriftet, ikke forlaget — viser til at Coalition S onsdag forrige uke annonserte nye kriterier etter forhandlinger mellom koalisjonen og forlag.

De har endret flere krav som tidligere ble stilt for slike tidsskrifter.

• Et tidsskrift må gå over til full åpen tilgang når andelen med åpen tilgang har nådd 75 prosent. Tidligere var grensen 50 prosent.
• De må ha en vekst i åpen publisering på fem prosent i året. Tidligere var kravet åtte prosent.
• Et tidligere krav om at de må gå over til åpen publisering innen desember 2024, er fjernet.

Med endringene understrekes det at «forlagene må eksplisitt stadfeste sin forpliktelse til en overgang til full åpen tilgang».

Gjenstår fortsatt forhandlinger

I pressemeldingen fra Springer Nature vises det nettopp til disse endringene. Steven Inchcoombe, Chief Publishing and Solutions Officer, i forlaget sier i en uttalelse at de nye kriteriene er «utfordrende, men vi skal gjøre hva vi kan for å oppfylle dem».

Tidsskriftet Nature peker samtidig på at det fortsatt er ting det skal forhandles om, blant annet åpenhet om prissettingen. Fra Inchcoombe tas det forbehold om at de «trenger klarhet om åpenhetskravene, som fortsatt ikke er offentliggjort».

Det vises også til at det fortsatt ikke er klart hvordan Springer Nature vil tilby åpen publisering eller hva det vil koste.

Røttingen sier i en uttalelse om de nye kriteriene at de håper overgangstidsskriftene, sammen med overgangsavtalene, gir utgiverne av abonnementstidsskrifter «en mulighet til å utvikle open access-modeller som oppfyller kravene i Plan S på en kostnadsnøytral, bærekraftig måte».

— Vi håper abonnementsutgivere vil vurdere å bruke denne modellen, sier han.

Overfor Khrono avviser han at de har lagt seg flat for forlagsindustrien ved å myke opp kravene. Røttingen viser til at overgangsavtalene Norge allerede har med både Springer Nature og andre forlag.

— Jeg ser ikke på dette som å legge seg flat, vi har ønsket å finne slike overganger, det er en tydelig etterspørsel i forskningsmiljøene for at det skal være mulig å publisere i hele bredden av tidsskrifter, sier han.