Fiktiv fransk protestforsker utfordrer «tellekanter», har publisert nær 200 artikler

Brussel (Khrono): Hvem er Camille Noûs?

For et drøyt år siden var det ikke en kjeft som hadde hørt navnet. Så dukket det opp, fra intet. Den franske forskeren signerte opprop mot en ny fransk lov for høyere utdanning, som kritikerne mente truet både jobbsikkerhet og akademisk frihet.

Noûs publiserte vitenskapelige artikler. Satt i redaksjoner for tidsskrifter. Hadde til og med sitt eget laboratorium, Cogitamus.

Ett år etter at navnet dukket opp første gang, i mars 2020, har den ukjente forskeren publisert 180 vitenskapelige artikler i 110 fagfellevurderte tidsskrifter, Noûs har samarbeidet med 280 medforfattere ved 170 laboratorier i 35 land.

Artiklene spenner over en rekke fagfelt, fra astrofysikk til samfunnsøkonomi.

Så hvem er denne Camille Noûs? Et enestående tverrfaglig geni? Ikke helt.

En symbolsk figur

— Je suis une figure symbolique.

Svaret tikker inn på epost i påska.

Noûs skriver til Khrono at hun, han, eller de, er en «vokter av grunnverdiene det vitenskapelige samfunnet er bygd på», som kollektivet og den akademiske friheten.

— Jeg ble født for å holde disse i hevd da også forskningen lider under de ødeleggende effektene av det nyliberale tankesettet som er tredd ned over samfunnene våre. Ved å gjøre meg til medforfatter av vitenskapelige publikasjoner gjør jeg det mulig for forskere over hele verden som deler dette synet, å ta til motmæle, fortsetter vedkommende i den andre enden.

Fiktiv forsker, symbolsk protest

Camille Noûs er en fiktiv person, en symbolsk protest skapt av RogueESR, et kollektiv av franske akademikere som i en årrekke har kritisert fransk forskningspolitikk.

Navnet er ikke tilfeldig valgt. Det er satt sammen av det kjønnsnøytrale Camille og en krysning det franske ordet for vi (nous) og νοῦς, hentet fra gresk filosofi, som et uttrykk for fornuft.

Kritikken retter seg blant annet mot bibliometriske indikatorer, kvantitative mål som publiseringer og siteringer.

Les også

Stikker kniven inn i lister over verdens mest siterte... og vrir rundt

Det er dette de utfordrer ved å invitere forskere til å gjøre Camille Noûs til medforfatter av forskningsartikler, som en symbolsk protest. Ved å gjøre den fiktive forskeren til en av verdens mest publiserte og siterte vil de «demonstrere absurditeten ved individuelle kvantitative vurderinger».

— Verktøy for kvantitative målinger sentrert rundt vitenskapelige publikasjoner (bibliometri) tjener ikke lenger kunnskapen, men en individuell vurdering av forskere (for karriereprogresjon og forskningsmidler), eller evaluering av universiteter for å fremme eksellenslogikk i en økonomisk konkurranse mellom institusjoner, og rekruttering av studenter til svært dyre kurs.

Dette skriver «Camille Noûs», eller RogueESR om du vil, til Khrono.

Vil ha tid og sinnsro for forskere

Så hva vil han, hun eller de?

— Det er etter min mening nødvendig å få på plass igjen et sunt grunnlag for det daglige forskningsarbeidet og noen store reorienteringer i forskningspolitikken.

Noûs peker på to ting. Det ene gjelder «kunnskapsformidlingen og den monopolistiske kontrollen hos de store multinasjonale aktørene innen vitenskapelig publisering».

— Den akademiske verden må gjenvinne kontrollen, skriver Noûs og legger til at det er i gang med blant annet «OpenScience, etableringen av nye uavhengige tidsskrifter med åpen tilgang, utviklingen av Peer-Community In og deling av data».

Det andre gjelder «tilstrekkelig finansiering av laboratorier og forskere over tilstrekkelig lange tidsrom for å sikre forskning fritt fra et byråkrati bygd på en kultur av prosjektfinansiering». Den offentlige finansieringen må dessuten «være fri, ikke øremerket pålagte mål for forskningen».

Les også

Civita: Tellekantene brukes for å vurdere individer, stikk i strid med målsettinger

— Den teknologiske oppdagelsen og den filosofiske refleksjonen som må ledsage denne, den dype forståelsen av menneskelige og sosiale realiteter fødes når forholdene ligger til rette for det. Lang tid, sinnsro for forskerne og gode forhold for utveksling mellom forskere som ikke står i en konkurransesituasjon, skriver Noûs.

— Who’s yanking Camille Noûs’s name?

En av de første til å føre opp Noûs som medforfatter var Stéphane André, professor ved Universitetet i Lorraine.

— Jeg så det som en protestaksjon, en god måte å demonstrere det faktum at måten vitenskapelig publisering og evaluering fungerer på, er ikke i tråd med akademiske verdier, sier André til avisa Libération.

Rangeringer basert på en liste over publiserte artikler driver forskere fra å fremme kunnskap til sitt personlige antall publiseringer, mener forskeren.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Alle er ikke like fornøyde.

I magasinet Science karakteriserer bioetiker Lisa Rasmussen ved University of North Carolina, kampanjen som naiv og etisk tvilsom. Hun sier ansvaret må følge æren som følger av forfatterskapet og spør hvem som skal påta seg byrden i Noûs' tilfelle.

Hun advarer også mot at RogueESR kan miste kontrollen over merkevaren i takt med at Noûs vokser.

— At a certain point, if it does grow beyond them, who’s yanking Camille Noûs’s name?, spør hun.

Erstatter ikke forfatterne

Science viser også til et tilfelle der tidsskriftet Physical Review B har publisert en rettelse der de slår fast at inkluderingen av navnet Noûs var mot tidsskriftets politikk og at det var blitt fjernet.

Rasmussen spør hva konsekvensen kan bli for studenter og forskere tidlig i karrieren og de ender med at artikler blir rettet eller trukket tilbake etter at de har lagt til Noûs. Det vil henge med dem for resten av karrieren, mener hun.

Fysiker Jean-Philippe Lansberg ved franske CNRS beskriver derimot navnet som «en elegant og harmløs protest». Lansberg inkluderte Noûs på det som ifølge magasinet er den fiktive protestforskerens mest siterte verk.

Konfrontert med kritikken fra Rasmussen skriver Noûs selv, eller RogueNSR, til Khrono at de fra starten av har vært åpne rundt den symbolske figuren. Kollektivet ber nå forskere som inkluderer den fiktive forskeren som medforfatter om å gjøre det klart hva Camille Noûs står for, ved å legge ved et følgebrev eller fotnote der Noûs beskrives som en «legemliggjøring av den kollegiale naturen av arbeidet vårt, som en påminning om at vitenskapen er resultat av disputas og at etableringen og formidlingen av kunnskap er iboende uselvisk, åpen og basert på samarbeid», som det heter på nettsidene til det fiktive laboratoriet Cogatimus.

De understreker at Noûs ikke kan erstatte forfatterne.

Som svar på kritikken viser de også til en sak i avisa Le Monde, der historieprofessor Yves Gingras karakteriserer reaksjonene som «forutsigbare, i likhet med 'vitenskapens etikere', som har en tendens til å internalisere dominerende praksis, uten kritisk avstand. 'Etikk'-retorikken forsterker et system som pålegger standarder bare for å sikre gyldigheten av vurderingsmetoder, som teller mer enn innholdet».