Fikk varsel mot seg. — Gikk ut over arbeids­glede, natte­søvn og matlyst

— Måten varselet ble håndtert på har gått ut over arbeidsglede, nattesøvn og matlyst, sier professor og studieleder Turid Aarseth ved Høgskolen i Molde til Khrono.

2. mars 2022 mottok direktøren ved Høgskolen i Molde et varsel rettet mot Aarseth og en kollega. Det var sendt inn av en ansatt ved høgskolen.

Det hele startet med en tilsettingssak. 

Høsten 2021 blir det lyst ut en stilling som førsteamanuensis i helseledelse ved avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap. Den andre omvarslede, som ikke ønsker å stille til intervju i Khrono, bestemte seg for å søke på jobben. På bakgrunn av sine arbeidsoppgaver ved høgskolen ber kollegaen om en avklaring om hen kan søke, og får klarsignal.

I varselet rettes det kritikk mot Aarseth og kollegaen. Khrono har ikke fått innsyn i varselet, men er via ulike dokumenter kjent med deler av innholdet. Aarseth og kollegaen ble blant annet kritisert for at det var tett kontakt mellom de to og at utlysningsteksten var skreddersydd for at denne kollegaen skulle få stillinga.

Et advokatfirma konkluderte med at studieleder Aarseth var habil i måten hun forholdt seg til vurderinger rundt tilsetting på, mens kollegaen var inhabil. 

Aarseth konkretiserer sin kritikk av høgskoleledelsens håndtering slik:

• Hensynsløs behandling av berørte, ingen kontakt — trusler om straff hvis hun delte eller diskuterte varselet med kolleger eller -venner.
• Bruken av eksternt advokatfirma, som eskalerte konflikten og førte til at saken trakk ut i tid
•  Manglende dokumentasjon, hemmelighold og ingen mulighet for kontradiksjon
•  Manglende vurdering av om varselet var misbruk av varslingsinstituttet
• Alvorlige feil i saksbehandlinga, feil lovforståelse og feil faktum

Kritisk hovedverneombud          

Hovedverneombud Signe Williamsen Bugge ved Høgskolen i Molde er enig i at håndteringa ble belastende for Aarseth og kollegaen. Hun skriver i en knapp kommentar til Khrono:

«Måten saken har vært håndtert på i forhold til de omvarslede har vært uheldig og håndteringen har medført en unødvendig belastning for dem. Jeg ønsker ikke å uttale meg ytterligere om saken i media.»

Høgskoledirektør Øyvind Sørensen forsvarer i hovedsak ledelsens håndtering i kjølvannet av varselet, men medgir at noe kunne vært gjort annerledes.

— I etterkant skulle vi ønske at vi hadde fått etablert dialog med de berørte personene raskere, og kanskje på den måten unngått at saken ble så krevende som den ble for alle involverte, skriver han i en e-post. 

Studieleder Turid Aarseth hevder imidlertid at det aldri har vært initiert eller funnet sted en reell dialog med direktøren i løpet av de 15 månedene som er gått.

Lyste ut på nytt

I februar 2022 leverte sakkyndig komité en enstemmig positiv innstilling om å tilby Aarseths kollega den utlyste stillinga. Melding om at det ville komme et varsel gjør at høgskoledirektør Øyvind Sørensen avlyser et møte om innstillinga i avdelingsstyret. Noen dager seinere mottar han varselet, som fører til at ansettelsesutvalget til slutt bestemmer seg for å utlyse stillinga på nytt. 

Sørensen opplyser til Khrono at varselet omhandlet et potensielt brudd på habilitetsregelverket i en ansettelsessak. 

Aarseth hevder at det i tillegg handlet om usanne påstander og spekulasjoner. 

— Vi visste ei uke før at det var kommet ei melding om et varsel og at ansettelsesprosessen var stanset. Vi trodde det var et varsel mot direktøren siden han hadde det direkte ansvaret for arbeidet med å tilsette førsteamanuensis, sier hun.

— Var livredd

Ifølge Aarseth fikk hun og kollegaen varselet i Digipost på ettermiddagen siste dag før påske. Det kom som et sjokk. Hun sier det var liten informasjon om hva varselet gikk ut på, og det var en kortfattet gjengivelse av innholdet. Fristen de fikk for å svare, var rett etter påske.

— Det ble ekstra ubehagelig ved at det sto at jeg kan be om juridisk hjelp. Vi ble truet med at vi ellers ikke fikk diskutere varselet med noen, verken venner eller kolleger. Gjorde vi det, var det brudd på straffeloven.

Aarseth sier hun var livredd, og hun snakket ikke med den andre omvarslede i de tre første månedene.

Deretter beskriver hun at den eneste kontakten hun hadde med ledelsen i perioden etter at varselet kom, var flere nye henvendelser i Digipost som ba henne svare på spørsmål. Deretter var kommunikasjonen på e-post.

— De tok ikke kontakt med meg og snakket ikke med meg. Det var bare brev og en hard tone. Ingen tok en telefon og ingen spurte hvordan det går, sier hun.

Viser til forvaltningsloven

Turid Aarseth sier det har vært fryktelig å sitte som studieleder og ha dette hengende over seg.

— Bare å stå i dette og være på jobb, det har vært tungt. Saken ble mer og mer belastende etter hvert som den rullet og gikk, og det ene førte det andre med seg.

Høgskoledirektør Øyvind Sørensen på sin side sier at de henviste til paragraf 13b i forvaltningsloven, hvor det står at:

«...part eller partsrepresentant som blir gjort kjent med opplysninger etter første ledd nr. 1 kan bare bruke opplysningene i den utstrekningen det er nødvendig for å ivareta partens tarv i saken. Forvaltningsorganet skal gjøre ham merksam på dette.»

Sørensen forklarer at de var opptatt av at varslerens identitet ikke skulle bli kjent. Siden høgskolen er en liten organisasjon, kunne det bli kjent hvis de omvarslede delte innholdet i varselet.

Aarseth sier at meldinga hun fikk om varselet også inneholdt et avsnitt om at utilbørlig deling av slike taushetsbelagte opplysninger kan være straffbart i henhold til straffelovens paragraf 209.

Ba om advokatbistand

Ledelsen ved Høgskolen i Molde fant ut at for å følge opp varselet, var det nødvendig med advokatbistand. Høgskoledirektøren svarer slik på Khronos spørsmål om ikke dette bare bidro til å tilspisse saken:

 — Advokat har gjennomført utredninger av habilitet. Dette for å sikre rettighetene til de alle de involverte i saken. Dokumentene fulgte saken videre. Aarseth og den andre omvarslede har fått innsyn i advokatens vurdering. Advokat har ikke blitt benyttet i den generelle saksbehandlinga. 

Sørensen oppgir at bruken av advokatfirmaet totalt har kostet høgskolen 175 000 kroner.

— De har brukt så mye offentlige midler på advokater. Før de eksporterte saken til advokater, burde de ha prøvd å løse saken lokalt og opptre som en ansvarlig arbeidsgiver, mener Aarseth.

— Sendte ikke brev

Advokatfirmaets habilitetsvurdering kom altså fram til at Aarseth var habil, mens kollegaen ikke var det.

Aarseth mener ledelsen ikke oversendte alle nødvendige dokumenter til advokatfirmaet, noe hun mener kan ha svekket kollegaens sak. Til Khrono sier hun at hun har dokumentasjon på at tilsvarsbrevene som hun sendte etter at varselet kom, ikke ble oversendt. 

— Jeg brukte så mye tid på tilsvarsbrevene. Det oppleves som meningsløst at høgskoledirektøren ikke sendte disse til advokatfirmaet.

Etter at Aarseth påpekte dette på et møte, ble redegjørelsene ettersendt i juni 2022 etter at advokatfirmaet hadde kommet med sin konklusjon.

Advokatfirmaet kom fram til at det ikke kunne se at denne informasjonen ville hatt noen betydning for konklusjonen i habilitetsvurderinga.

— Selv om konklusjonen er at jeg var habil, er det mye av det som står der som var belastende og som jeg har blitt møtt med seinere, sier Aarseth.  

— Ikke mulighet til kontradiksjon

Turdi Aarseth sier kollegaen fikk habilitetsvurderinga, som konkluderte med at hen var inhabil, tilsendt først dagen etter at ansettelsesutvalget besluttet å utlyse stillinga på nytt.

— Denne vurderinga mener jeg bygger på flere feil, men kollegaen fikk ingen mulighet til kontradiksjon. Det gikk en måned fra direktøren mottok denne habilitetsvurderinga til den ble sendt til kollegaen, sier Aarseth.

Videre sier hun at da de to omvarslede ba om innsyn i advokatfirmaets saksbehandling, fikk de avslag. 

— I denne e-posten fikk jeg avslag fordi høgskoledirektørens dialog med advokatfirmaet i hovedsak skjedde per telefon.

På bakgrunn av det Aarseth mente var alvorlige feil i saksbehandlinga, feil lovforståelse og feil faktum, sendte hun og et medlem av avdelingsstyret en anmodning om å omgjøre vedtaket. Det skjedde fem dager etter at ansettelsesutvalget vedtok å utlyse stillinga på nytt.

Underveis ønsket de også en vurdering av høgskoledirektørens habilitet siden han hadde ansvaret for å tilsette ny førsteamanuensis. 

— Innsyn er gitt

Øyvind Sørensen avviser at de to omvarslede ikke har fått innsyn i alle dokumenter. Blant annet fikk de innsyn i  forbindelse med at tilsettingssaken ble behandlet i ansettelsesutvalget, sier han.

— Aarseth har gitt tilbakemeldinger på flere av dokumentene underveis, og spørsmålene hun har hatt har blitt fortløpende besvart. Aarseth har også hatt anledning til å legge fram bekymringsmelding i styremøte.

Aarseth har et helt annet syn på saken. 

— Jeg kan dokumentere at innsyn enten har blitt avslått eller kommet for seint i forhold til aktuelle beslutningsmyndigheter.

Hun opplyser at hun 7. september 2022 sendte en e-post med krav om innsyn i alle dokumentene som angikk varslings- og tilsettingssaken, inkludert all korrespondanse fra advokatfirmaet.

— Jeg fikk 17. oktober innsyn i tre av ti dokumenter, der ett var mitt eget notat.

— Har hatt flere møter

Høgskoledirektøren sier at ledelsen har hatt flere møter med Aarseth.

— Der har vi beklaget at vi ikke tidligere gikk i muntlig dialog. Seinere i prosessen har Aarseth avslått ytterligere møter. Tilbud om møter og bistand står ved lag.

Aarseth på sin side mener direktøren ikke har vært på tilbudssiden når det gjelder dialog og møter. Hun mener at hun med få unntak selv, eller gjennom sin dekan, har tatt initiativ til de møtene som har funnet sted.

— Jeg har aldri avslått overfor direktøren å delta på møte, men unnlot å svare på en invitasjon som kom i mars i år. Det var samme dag som ansettelsesutvalget nok en gang valgte å se bort fra argumentene i vår anmodning om omgjøring.

Sørensen opplyser at selve varslingssaken ble avsluttet i juli i fjor da det ble vedtatt å lyse ut stillinga på nytt, men at stadig nye henvendelser fra Aarseth har krevd ytterligere utredning, blant annet fra advokat. Sakene har vært komplekse og har krevd grundig saksbehandling.

— Arbeidsgiver er likevel enig med de omvarslede om at sakene har tatt lang tid å behandle, og har beklaget dette.

Kontaktet Sivilombudet

Aarseth reagerer på arbeidsgivers holdning i denne saken.

— Jeg har blitt møtt med at det er vår egen skyld at denne saken har tatt tid fordi vi anmodet om å endre vedtaket om å stoppe tilsettingsprosessen. Det har vært total mangel på interesse, bekymring og forståelse for hvilke konsekvenser dette har for de involverte og for studietilbudet.

Hun sier at direktøren bruke åtte måneder fra deres anmodning ble sendt til den ble behandlet i ansettelsesutvalget i mars i år.

— To måneder til å vurdere egen habilitet, deretter er tiden brukt til å argumentere for at saken var endelig avgjort og at det ikke var hjemmel til å omgjøre. Først etter å ha kontaktet Sivilombudet og fått svar derfra som støttet våre vurderinger, ble saken tatt fram igjen.

— Burde vurdert misbruk av varsling

Studielederen er også kritisk til at det ikke er tatt stilling til om varselet var et misbruk av varslingsinstituttet.

— Det burde blitt behandlet som en ordinær habilitetsinnsigelse, integrert i den aktuelle tilsettingsprosessen som direktøren selv hadde direkte ansvar for. 

Aarseth opplyser at hun i alle sine tilsvarsbrev ba arbeidsgiver undersøke hva som var bakteppet for varselet. 

Høgskoledirektøren mener det måtte håndteres som et varsel.

— Her har arbeidsgiver fulgt varslingsretningslinjene til Arbeidstilsynet i vurderinga. Varsleren tok opp problemstillinger som berører habilitet i forvaltningsloven. Fordi dette kunne være et potensielt brudd på regelverk, måtte vi dermed behandle dette som et varsel i henhold til disse retningslinjene.

Sendte bekymringsmelding

Aarseth sier at saken kunne vært løst raskt med en tidlig dialog og at varslingsretningslinjene uansett ikke er fulgt. Praktisk talt alle prinsipper for god saksbehandling er satt til side, hevder hun. Hun så til slutt ikke annen mulighet enn å sende en bekymringsmelding til høgskolestyret.

— Etter å ha prøvd på alle mulige måter å komme i dialog med direktøren og blitt bryskt avvist, valgte jeg å sende meldinga.

Bekymringsmeldinga ble sendt 27. februar. Den sto på sakskartet til høgskolestyret og var unntatt offentlighet. Khrono fikk av Felles klagenemnd innsyn i dokumentet etter at Høgskolen i Molde avviste innsynsforespørselen. 

Det var bekymringsmeldinga som var utslagsgivende for at Khrono fattet interesse for saken.

I meldinga ber Aarseth styret, med hjemmel i UH-lovens paragraf 9-2 (3) om å ta tak i saken for å sikre korrekt saksbehandling og forsvarlig arbeidsmiljø.

Deretter ble hun kjent med at ledelsen overfor Felles klagenemnd argumenterte med at Khrono ikke burde få innsyn fordi hun hadde sendt inn et varsel og var en varsler. Dette reagerer Aarseth sterkt på siden det var en bekymringsmelding hun sendte inn. 

Høgskoledirektøren sier dette var en feilaktig formulering og beklager feilformuleringa fra deres side. 

— Normalt godt arbeidsmiljø

Øyvind Sørensen sier at arbeidsmiljøet ved Høgskolen i Molde er normalt godt, også for avdelinga som har hatt denne saken.

— Vi vil forsterke oppfølgning av de ansatte, for å legge til rette for et godt arbeidsmiljø i fortsettelsen også.

Turid Aarseth har valgt å stille opp i et intervju med Khrono fordi hun håper det hun har opplevd kan være til hjelp for andre høyere utdanningsinstitusjoner når de mottar et varsel.

— Dette bør være en lærdom om hvordan man ikke skal gjøre det.

Vurderte å slutte

Selv er hun pensjonist om ett år. Da varselet kom med påfølgende håndtering, vurderte hun å gå av med pensjon tidligere. Men hun fant ut at det ble feil å avslutte 37 gode år ved høgskolen på et tidspunkt når alt var så belastende..

— Dessuten føler jeg sterkt på en forpliktelse overfor fellesgraden Master i helseledelse. Det er nå nærmere to år siden førsteamanuensisstillinga ble utlyst og jeg har det siste året hatt bortimot dobbel undervisnings- og veiledningsbelastning ved siden av å være studieleder. Dette vil fortsette fram til en har fått en tilsetting på plass.

Aarseth ønsker at saken avsluttes på en skikkelig måte.

— Jeg ønsker å få en reell beklagelse for det vi har blitt utsatt for. Direktøren har i e-poster i den seinere tid på et generelt grunnlag beklaget belastninger og tidsbruk for alle involverte. Skal organisasjonen kunne lære slik at vi unngår at flere opplever det som oss, må beklagelsen konkretiseres og spesifiseres.