ERCs beskjed til britiske forskere: Flytt, eller mist millioner

Forskere basert ved institusjoner i Storbritannia har fått et ultimatum fra Det europeiske forskningsrådet (ERC): Innen to måneder må de finne seg en institusjon i et land som er medlem av EU, eller er assosiert i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

Gjør de ikke det mister de millioner i stipend fra ERC.

Ultimatumet stilles i et brev ERC sendte til 150 forskere like før påske, ifølge Science Business.

Presser på for assosiering

Felles for de 150 er at de alle er tildelt ulike stipender fra ERC under arbeidsprogrammet for 2021. Ved nyttår går fristen for å signere kontraktene ut, før det er det mye som skal på plass. Problemet for de 150 er at Storbritannia fortsatt venter på en assosieringsavtale for EUs rammeprogram Horisont Europa.

Deltakelsen i Horisont Europa er riktignok skrevet inn i avtalen mellom EU og Storbritannia i desember 2020, etter Brexit. Det gjenstår bare formaliteter, men assosieringsavtalen er satt på vent, ikke på grunn av uenighet om forskningssamarbeid, men striden rundt Nord-Irland-protokollen.

Les også

Universiteter tilbys millioner for å rekruttere forskere med ERC-stipend

Tunge aktører på forskningsfronten presser på for å få på plass assosieringsavtaler for både Storbritannia og Sveits, blant annet gjennom kampanjen Stick to Science, som er signert av blant andre Forskningsrådets direktør Mari Sundli Tveit og rektorene Svein Stølen (UiO) og Margareth Hagen (UiB).

Senest forrige uke ba det såkalte G6-nettverket av de største forskningsorganisasjonene i Europa, om at det skulle få på plass en avtale for de to landene.

Fra EU-kommisjonens side har kommisær Mariya Gabriel tidligere gjort det klart at det ikke er aktuelt med en assosiering for Storbritannia før striden rundt Nord-Irland-protokollen er løst.

Millionstipender

Det er knyttet stor prestisje til stipendene fra ERC. Det ligger dessuten betydelige beløp i potten.

I mars delte for eksempel ERC ut over seks milliarder norske kroner i såkalte «consolidator grants», til 313 forskere. ERC anslo at det skal gi 1900 jobber for postdoktorer, stipendiater og andre ansatte ved 189 institusjoner. I januar ble det delt ut over seks milliarder kroner i «starting grants» til 397 forskere i 22 land, i snitt fikk de 1,5 millioner euro — rundt 15 millioner norske kroner — hver.

Storbritannia er en betydelig mottaker. Som figuren under viser var 46 av de 397 som fikk «starting grants» i januar ved britiske institusjoner, bare Tyskland og Frankrike hadde flere mottakere.

Disse er blant de som nå kan miste disse millionene.

Allerede under tildelingen i januar varslet ERC at mottakere i Sveits måtte flytte til institusjoner i EU eller assosierte land for å få stipendene. Nå kommer samme beskjed til britene.

Loves midler

Det sveitsiske statssekretariatet for utdanning, forskning og innovasjon (SERI) har varslet at de selv vil finansiere forskere med ERC-stipend som velger å bli i Sveits.

I november varslet også den britiske regjeringen at forskere som hadde fått stipend gjennom Horisont Europa ville være garantert finansiering, gjennom UK Research and Innovation (UKRI). Ifølge Science Business ble ordningen nylig utvidet til å dekke ERC-stipender der kontraktene skulle ha vært signert i år.

Den enes nød, den andres brød, som det heter. Når noen ser ERC-millionene forsvinne, kan andre sikre seg de prestisjetunge stipendene. Inkludert norske forskere.

les også

Forskningsrådet sa nei to ganger. Nå får hun prestisje­stipend fra ERC

Norges Forskningsråd svarer ikke konkret på hvorvidt de venter at det vil gi flere ERC-stipender til forskere basert ved norske institusjoner.

— Det viktigste for Norge og det internasjonale forskningssamarbeidet er at Storbritannia og Sveits får en avtale. Dersom det ikke skjer, vil kommisjonen gå på reservelistene, skriver områdedirektør Kristin Danielsen i Forskningsrådet i en kommentar til Khrono.

Det er «svært uheldig at Storbritannia og Sveits enda ikke har fått en avtale med kommisjonen» om Horisont Europa, mener hun.

— Både Storbritannia og Sveits er meget sterke forskningsland som er svært viktige i det europeiske forskningssamarbeidet og for Norge. Det er viktig for Norge og det internasjonale forskningssamarbeidet at man får en avtale, skriver hun.

Så hva sier Forskningsrådet?

Da avtalen mellom EU og Storbritannia var klar i desember 2020, slo Danielsen fast i et intervju med Khrono at samarbeidet med britiske forskere kunne fortsette som før. På spørsmål om hvordan norske forskere nå skal forholde seg til samarbeid med britiske forskere, viser hun til en publisering på nettsidene til Forskningsrådet.

Der viser de blant annet til at sju land fortsatt ikke har sluttført assosieringsavtalene med Horisont Europa: Armenia, Færøyene, Kosovo, Marokko, Storbritannia, Tunisia og Ukraina.

«Norske aktører må være forberedt på å endre roller og sammensetning av prosjektkonsortiet før signering av kontrakt», skriver Forskningsrådet.

De slår samtidig fast at det for de fleste landene skyldes tekniske årsaker, og at en regner med at avtalene vil tre i kraft i løpet av første halvår av 2022. Storbritannia skiller seg ut, her er det mer åpent, skriver de.

«Dersom de politiske problemene mellom Storbritannia og EU ikke løses, er det fare for at Storbritannia ikke blir assosiert til Horisont Europa. Norske søkere bør ta dette i betraktning når de forbereder søknader til Horisont Europa som inkluderer samarbeid med britiske samarbeidspartnere», skriver de.