ntnu
Enighet i lederstriden
NTNU og sittende leder ved Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU har kommet til en løsning.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Morten Breivik, som har vært instituttleder gjennom åtte år ved Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU, går over i en fast vitenskapelig stilling ved instituttet fra 1. august. Det kommer fram av en pressemelding fra NTNU, der det går fram at partene har kommet til enighet om en løsning.
Breivik søkte om en tredje periode som leder, men ble innstilt som nummer to. En beslutningen han klaget på. Deretter har advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig vurdert prosessen.
På to av tre punkter tviler advokatene seg fram til at NTNU i denne saken har holdt seg innenfor loven.
Enighet
NTNU, ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, har kommet til enighet med Morten Breivik om at han går over i en fast vitenskapelig stilling ved Institutt for teknisk kybernetikk (ITK) fra 1. august 2021.
Det vil fra samme tidspunkt bli konstituert en ny instituttleder i påvente av at det skal gjennomføres en ny ordinær ansettelsesprosess for instituttlederstillingen.
— Jeg er glad for at vi har kommet til en enighet som innebærer at Morten Breivik fortsetter ved instituttet i en fast vitenskapelig stilling. Breivik er en dyktig fagperson, og vil bidra til viktig forskning og utvikling innen sitt fagområde, sier dekan Ingrid Schjølberg i en pressemelding fra NTNU.
Morten Breivik sier i samme pressemelding:
— Jeg ser frem til å bidra til en god utvikling for instituttet jeg har ledet gjennom åtte år. Det blir fint å bruke mer tid på forskningsoppgaver fremover og jeg gleder meg til et fortsatt godt samarbeid med mine fantastiske kolleger ved ITK.
Han legger til at de begge ønsker begge å legge denne saken bak oss og se fremover med fokus på å utføre NTNU sitt samfunnsoppdrag.
— Institutt for teknisk kybernetikk representerer viktige fagområder og har oppnådd meget gode resultater de senere år, uttaler Tekna NTNU ved nestleder Øystein Moen.
— Vi har vært opptatt av at dette fagmiljøet skal utvikles på en god måte fremover. Vi er derfor tilfredse med at det gjennom dialog har vært mulig å finne en løsning på en utfordrende situasjon. Samtidig er det viktig å lære av det som har skjedd, med sikte på å redusere fremtidige konflikter knyttet til ledertilsettinger ved NTNU, understreker Moen.
Møte i fakultetsstyret
Saken var satt opp på et ekstra fakultetsstyremøte torsdag 3. juni. Styrets leder hadde i forkant signalisert at han ønsket at man skulle starte prosessen på nytt, mens mange ville mene at det normale og naturlige ville være å tilby Breivik stillingen.
(LES VIDERE ETTER AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Før man kom så langt hadde altså NTNU og Breivik blitt enige om en annen løsning. I forkant av dette stilte vi følgende spørsmål til Jusprofessor og forvaltningsekspert og den gamle uh-lovens «far», Jan Fridtjof Bernt:
— Det var to innstilte til stillingen. Den første takket først ja, men etter 2 måneder og før tiltredelse trakk vedkommende seg. Er du kjent med hva som er den vanligste håndteringen i sektoren i en slik situasjon?
— Nei, jeg har ikke oversikt over hva som er mest vanlig, men jeg vil anta at hovedregelen vil være at man tilsetter den som er innstilt som nr. 2. Men tilsettingsorganet kan også vedta at man ønsker en ny utlysing på fritt grunnlag. Begrunnelsen for dette behøver ikke være at man ikke anser søker nr. 2 som god nok, men at man ønsker å få flere kvalifiserte søkere å velge mellom. Det er jo bl.a. en mulighet at det er kvalifiserte søkere som ikke meldte seg fordi de visste at innstilt nr.1 ville søke, skriver Bernt i en e-post til Khrono.