En lite fornuftig utsettelse

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et innlegg i Khrono 25. januar skriver Bjarne Gunnar Vandeskog at statsråd Ola Borten Moe har tatt til fornuften om tosensor-ordningen, mens jeg som leder av Norsk studentorganisasjon ikke har det. Til tross for at jeg er smigret over sammenligningen med en statsråd, kommer jeg til å fortsette å kjempe for politikken medlemmene våre har vedtatt. Fordi det er jobben til en interesseorganisasjon, ikke en vennetjeneste.

les også

Ikke rør retts­sikkerheten vår - vi forventer løsninger

Vandeskog tegner et feilaktig bilde i sitt innlegg ved å bruke tilsynelatende oppdiktede tall, hvor ordningen fremstår som mer kostbar og mindre effektfull enn det som vil være realiteten. Ekspertutvalget som la frem blant annet tosensor-forslaget så også på utvikling i antall klager. Dataene de samlet inn viser at det er færre eksamenssensurer enn Vandeskog legger frem, i tillegg til en stor vekst i antall klager de siste årene.

I perioden 2014-2018 mottok totalt 617 740 studenter eksamenssensur, hvor omtrent 15 prosent klaget og nærmere 10 prosent fikk endret karakter etter klage. Det virker kanskje vel detaljert, men feilaktige bilder av situasjonen kan gjøre at man handler på gale premisser.

Mangel på løsninger og problemløsende innlegg har preget debatten rundt tosensor-ordningen. Dette mener vi i NSO er veldig synd. Vi er fullt klar over at sensur er ressurskrevende. Vi vil at studentene skal være trygge på karakterfesting. Samtidig skal utdanningen og undervisningen holde høy kvalitet, og fokuset skal være på læring og innovasjon. Universitets- og høgskolerådet har satt ned en egen arbeidsgruppe som skal lage felles retningslinjer for sektoren, for å gjøre implementeringen lokalt enklere.

Mens universitetene og høyskolene har jobbet intensivt med å legge om sensuren for årets høstsemester til å være i tråd med tosensor-ordningen som enstemmig ble vedtatt av Stortinget i mai i fjor, har regjeringen varslet at de vil fremme et forslag for Stortinget om å utsette ikrafttredelse av ordningen.

Dette begrunner de med at de ønsker å sikre at universitetene og høyskolene har nok tid til å få på plass ordningen på en god måte. Regjeringen har også varslet at det skal ses i sammenheng med en ny gjennomgang av universitets- og høyskoleloven.

les også

Nye mulighets­rom med to sensorer

Forslaget om utsettelse er alt annet en forutsigbart og må opp til behandling i Stortinget. Det er uvisst når det vil behandles. Tiden det tar før Stortinget har fattet sitt vedtak er dyrebar tid sektoren mister, som kunne vært brukt på planlegging av implementering av ordningen.

Om Stortinget behandler forslaget i juni og forslaget faller, vil det være knapt med tid for å få alt klart til nye og gamle studenter møter opp på campus i august. Dette er hverken heldig for studentene eller institusjonene.

Hvis Stortinget er enig med regjeringen og utsetter ikrafttredelsen av tosensor-ordningen, håper vi at vi kan bruke det neste året på å finne gode måter å implementere ordningen ved universiteter- og høyskoler - slik at vi sikrer både studentenes rettssikkerhet, kvalitet i utdanningene og en fornuftig ressursbruk.

Det kan virke som at en lite konstruktiv og problemløsende debatt har vært førende for regjeringens forslag om utsettelse. Dette håper jeg ikke stemmer, og at en reell praktisering av forutsigbarhet for sektoren prioriteres i prosessen videre.

Nå trenger jeg, på vegne av de 250 000 studentene jeg representerer, at vi fremover kan jobbe for å finne gode løsninger som alle kan stå inne for, også åtte måneder fram i tid. Samtidig håper jeg Vandeskog en dag finner gleden i sensur.

Les også:

Debatt ● Christian Jørgensen

Kjenner studentene konsekvensene med to sensorer?

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside