Debatt ● Eivind Kolflaath
En gang til om plagiat og «innholdet i den gjengitte teksten»
Eivind Kolflaath svarer Magnus Stray Vyrje om Høyesterettsdommen.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Advokat Magnus Stray Vyrje har kommet med en duplikk til min replikk til hans innlegg om den angivelige relevansen av Høyesteretts dom HR-2024-1869-A for saker som gjelder fusk i form av kopiering av andres tekst. Motsatt av hva man kan få inntrykk av i Vyrjes duplikk, var mitt eneste anliggende å påpeke at det avsnittet i dommen som Vyrje baserte sin argumentasjon på, ikke gir belegg for hans konklusjon om hva som er gjeldende rett.
Vyrje hevdet i sitt opprinnelige innlegg, som var en kommentar til den pågående debatten mellom Lars Klemsdal og Gisle Selnes, at dette avsnittet viser at det rettslig sett har betydning hva som er omhandlet i formuleringer som er kopiert fra andre — herunder om formuleringene omhandler noe «generelt» eller «unikt». Ifølge Vyrje har Høyesterett i og med dette avsnittet gitt Klemsdal rett.
Min oppfatning er derimot stadig vekk at det aktuelle avsnittet ikke tar stilling til dette spørsmålet, dels fordi saken Høyesterett behandlet, ikke dreide seg kopiering av andres tekst, men om gjenbruk av egen tekst, dels fordi Høyesterett med uttrykket «innholdet i den gjengitte teksten» ikke sikter til hva formuleringene omhandler. Jeg gjengir denne gangen avsnitt 63 i sin helhet:
«Ved den konkrete vurderingen vil også innholdet i den gjengitte teksten kunne ha betydning. De to avsnittene A gjenbrukte, inneholdt gjengivelser med egne ord av innholdet i relevant faglitteratur. Fremstillingen i de to avsnittene bygde altså på kunnskap A hadde tilegnet seg i løpet av kurset, og hun oppga korrekte referanser til primærkildene. Selv om også skjult gjenbruk av slik parafrasering rammes av ordlyden i forskriften § 8-1, og parafrasering kan være egnet til å vise at studenten har forstått innholdet i den teksten det gjengis fra, må gjenbruken her anses klart mindre alvorlig enn for eksempel plagiat i form av gjengivelse av andres arbeid uten kildehenvisning.»
Det Høyesterett sikter til med «innholdet i den gjengitte teksten», er kort sagt at studentens opprinnelige tekst ikke var plagiat. Dette har naturligvis ingen overføringsverdi til saker som gjelder kopiering av andres tekst. Avsnittet dreier seg om noe annet enn det Klemsdal og Selnes debatterer.
Vyrje skriver i sin duplikk at «Høyesterett uttaler intet som tilsier at rettsanvendelsen i fuskesaker skal følge forskjellige spor, slik at man kun ser hen til tekstens innhold ved selvplagiat». Det er i og for seg riktig, men tausheten om dette er ikke talende når man tar i betraktning at det aktuelle avsnittet skal redegjøre for den konkrete vurderingen i en sak som utelukkende gjaldt gjenbruk av egen tekst.
Høyesterettsdommens nøytralitet i debattens stridsspørsmål var mitt eneste poeng da jeg bestred to påstander fremsatt av Vyrje i det opprinnelige innlegget. Den ene påstanden var at Høyesterett i det aktuelle avsnittet «tydelig» har tatt stilling (i Klemsdals favør) til spørsmålet om det har betydning hva som er omhandlet i formuleringer kopiert fra andre. Den andre påstanden var at uttalelser fra Felles klagenemnds i Kjerkol-saken viser at nemnden ikke har «forstått» implikasjonene av dette avsnittet.
Når Vyrje i sin duplikk presenterer «Kolflaaths forståelse» som noe langt mer enn mitt poeng om dommens nøytralitet, skyldes det muligens følgende hjertesukk avslutningsvis i min replikk: «For øvrig har jeg det siste året undret meg stadig mer over at det er mulig å mene at omfattende teksttyveri i noen tilfeller kan være i orden». Dette hjertesukket var imidlertid ikke ment som en kommentar om hva som kan utledes av «selvplagieringsdommen», eller mer generelt om hva som er gjeldende rett på området. Det siktet i stedet til den bredere debatten om plagiat som har pågått i akademia det siste året.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut