LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
podkast
— Dugnadsånden er i ferd med å forsvinne fra akademia
Strammere økonomiske tider gjør at konkurransen om midlene blir tøffere. Det kan sette dugnadsånden i akademia under press, mener førsteamanuensis.
Publisert
Sist oppdatert
— Jeg har ikke opplevd mye dugnad i norsk akademia. Men akademisk husarbeid, det er det mye av.
Det sier forsker ved Kavliinstiuttet og universitetslektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Ragnhild Irene Klæboe Jacobsen, i en ny episode av Akademiet for yngre forskere sin podkast «Forskerrådet».
Den andre gjesten, førsteamanuensis ved NTNU Marius Korsnes, er av en annen oppfatning. Han mener at han ikke hadde fått fast jobb ved universitetet hvis det ikke var for dugnad.
— Den dugnadsinnsatsen som mange av mine kollegaer gjorde, sørget for at vi fikk et ERC-prosjekt. At de var med på å lese og kommentere søknaden var med på å forbedre den. Jeg ser på det som en slags dugnad, der man ikke nødvendigvis får noe ut av det personlig, men man bidrar til fellesskapet og løfter sine kolleger.
Hør episoden her:
— Et større press
Men han mener det er ting som kan tyde på at dugnadsånden er i ferd med å forsvinne fra akademia.
— Et eksempel er fagfellevurderinger der det er forventet at man skal være «reviewer» på flere artikler i løpet av et år. Mange redaktører forteller at de sliter med å få nok «reviewere» til artikler, og det kan være et symptom på at dugnadsånden er i ferd med å forsvinne.
Korsnes peker på økonomiske nedgangstider ved universitetene og høgskolene, og tøffere konkurranse om midler, når Khrono ber ham om å utdype poenget han kommer med i podkasten.
— Det er et større press på forskere nå enn før. Man bruker dugnadsånden i større grad og det er en forventning om at folk skal gjøre den typen arbeid. Det er såpass stort press på forskere om å publisere og review-arbeid tar opp mye tid. Når det ikke er gode systemer for å se den typen arbeid, blir det for usynlig, sier Korsnes til Khrono.
Han viser til at en del av problemene er knyttet til rollen de store forlagene spiller, som drar nytte av gratisarbeidet.
Dugnad eller frivillighet?
Men hva er dugnad egentlig?
Postdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Alexander Eriksson Furunes, har forsket på dugnad. Han sier i podkasten at dugnad ikke er typisk norsk, og at de fleste kulturer har en form for dugnad.
— Det er en måte å organisere seg på når man har et felles behov. Det er også en veldig viktig tradisjon for å håndtere katastrofer, eller kriser, eller uforventede ting som skjer.
Dugnad skal verken være statlig eller privat og skal operere i en slags felles sfære, sier Furunes. Og den skal ikke forveksles med frivillig arbeid.
— Dugnaden har sin egen økonomi, og det baseres på noen helt andre verdier enn hva markedsøkonomien dreier seg rundt, og da er det viktig at man ikke ser på det som en slags form for gratis arbeid.
Han mener et viktig prinsipp for dugnad er at det er en gjensidighet. Han bruker pandemien som et eksempel, der statsminister Erna Solberg (H) ofte brukte dugnad i sin retorikk.
— Hun brukte dugnad for å folk til å gjøre et felles løft, men problemet oppstår når man innser at alle ikke løfter like mye. Da mister du egentlig hele grunnprinsippet for en dugnad og ordet blir tomt.
— Provoserende
For forsker Ragnhild Jacobsen er det nettopp mangelen på gjensidighet som gjør at hun mener det ikke er mye dugnad i akademia.
— Hvis man skal se på det som en dugnad, vil jeg si at det varierer ganske kraftig hvor mye man bidrar med. Det henger også sammen med hvilken posisjon man har. Er man midlertidig ansatt, er det en viss risiko å si nei fordi man har ikke den tryggheten en professor har.
Hun viser også til at det er en betydelig skjevhet mellom kjønnene når det gjelder hvem som tar på seg oppgavene.
En dansk studie fra 2024 viser at kvinner jevnt over tar seg av 75 prosent av det interne servicearbeidet, som på norsk altså har blitt kalt «det akademiske husarbeidet».
— En ting som er provoserende som nevnes i studien, og som jeg har opplevd selv, er at menn har konkrete taktikker for å unngå å ta på seg disse oppgavene. Hvordan de helt bevisst later som de ikke helt forstår hvordan noe fungerer eller gjør seg veldig vanskelig. Det forklarer en del om hvorfor det har blitt så skjevt, mener jeg, sier Jacobsen.