Ber Rikslønns­nemnda kaste ut to av medlemmene

Først ba Unio regjeringen endre sammensetningen av Rikslønnsnemnda, og så ba de Stortinget gjøre det. Svaret ble kontant nei. Nå ber Unio-leder Ragnhild Lied Rikslønnsnemnda selv ta ansvar og vurdere habiliteten til sine egne medlemmer.

Den vurderingen mener hun bør ende med at de to nøytrale medlemmene, LO Stats leder Egil André Aas og staten ved personaldirektør Gisle Norheim, forlater nemnda.

— Det er viktig at de to fratrer nemnda for at vi skal ha tillit til nemndbehandlingen. De erfaringene vi tidligere har gjort oss i nemnda gjør at vi stiller spørsmål ved hvorvidt LO Stat faktisk representerer alle arbeidstakere, sier Lied til Khrono.

Tvungen lønnsnemnd

Krever at Stortinget setter ned en ny uavhengig nemnd

Peker på LO Stats interesser i saken

Selv om LO Stat er uten stemmerett i nemnda, har hovedsammenslutningen gjennom sin plass i nemnda mulighet til å påvirke. Da Unio gikk til streik, stod LO Stat på arbeidsgivers side i det store stridsspørsmålet om hvor mange tariffavtaler det skal være i staten.

— De har jo selv interesser i saken, og det er et av kriteriene når en snakker om habilitet. De har tydelig sagt at de vil at en felles tariffavtale i staten skal være resultatet av forhandlingene, mens vi har hatt som krav at vi skal beholde vår egen avtale, sier Lied.

— Samtidig sitter det også et medlem i nemnda som har stemmerett, og er medlem i Akademikerne, som vel også kan sies å ha interesser i saken?

— Men de nøytrale medlemmene er definert som nøytrale i nemnda. LO Stat er ikke et nøytralt medlem.

Lied peker på at et flertall på Stortinget åpner for å se på hvordan det kan sikres at Rikslønnsnemnda har den nødvendige tilliten, men at det må skje utenom de pågående sakene.

— Alle skal ha partsrepresentanter i nemnda, men det å skulle ha en tredje part inne som ikke-nøytral representant uten stemmerett er helt urimelig.

— Du tror rett og slett ikke at LO Stat klarer å sitte der og representere dine medlemmers interesser uten å tenke mest på egne medlemmers interesser?

— Nei. Og vi har sett i tidligere konflikter også hvordan fagforbund tilknyttet LO har fått større gjennomslag i nemnda enn forbund som ikke er det, slik som i lærerstreiken i 2022.

Lønnsforhandlinger

NTL til frontal­angrep på LO Stat: — Vi er rett og slett sinte

Både LO og nemnda ordknappe

Fra LO Stats side er de ordknappe når de blir forelagt uttalelsene fra Lied:

— Stortinget har sagt at en må ha tiltro til institusjoner i Norge, og det synes vi er et godt svar, sier Stein Syrstad, kommunikasjonsansvarlig i LO Stat.

Og i Rikslønnsnemnda ønsker de ikke å ta slike diskusjoner via media.

— Jeg forholder meg til de spørsmålene nemnda har på sitt bord. Hvis Unio har noe de skulle ha sagt om nemnda, må de si det til oss, og ikke via media, sier nemndleder Liv Synnøve Taraldsrud.

— Trenger ikke LO og NHO til å passe på

Unio-sjefen har støtte fra Spekter-leder Anne-Kari Bratten, som i Klassekampen har omtalt ordningen med de faste representantene i nemnda som en håpløs ordning fra en annen tid, enten de er fra LO, staten eller NHO.

— Vi trenger ikke LO og NHO til å passe på oss. Det er flere parter, og vi har samme ansvar for inntektspolitikken. Det er ingen grunn til at Spekter og Unio for eksempel ikke skulle klare dette fint selv, sier Bratten til Klassekampen.

Hun legger til at hun mener dette ikke er tidspunktet å gjøre en slik endring på.

— Det er lurt å utrede dette skikkelig og ikke ta det under en aktuell konflikt. Men utspillet til Unio er et innspill fra landets nest største hovedorganisasjon som vi andre bør ta på alvor.