Tvungen lønnsnemnd
Krever at Stortinget setter ned en ny uavhengig nemnd
LO Stat har vært tydelig på hva de mener om Unio og Akademikerne sitt ønske om egen tariffavtale. Men i Rikslønnsnemnda, som nå skal avgjøre konflikten, skal LO Stat representere Unio- og Akademikerne-medlemmenes interesser.
— Nå er det viktig at regjeringen har et blikk for sammensetningen av Rikslønnsnemnda for å forvalte en god tillit til prosessen.
Det sier forhenværende streikegeneral i Unio Stat, Guro Elisabeth Lind, bare timer etter at regjeringen valgte å avslutte streiken med tvungen lønnsnemnd.
Enda skarpere i kantene er Unio-leder Ragnhild Lied. Til Aftenposten sier hun at de nå krever at Stortinget sørger for at det nedsettes en egen, upartisk nemnd.
-- Når regjeringen og LO så tydelig er part i konflikten, og i tillegg har en formell tilknytning gjennom det fagligpolitiske samarbeidet, må det få konsekvenser for den videre behandlingen, sier hun til avisen.
Blant de som i løpet av høsten skal finne ut hvilken hovedtariffavtale Unio og Akademikerne skal ha, sitter nemlig LO Stat sin leder Egil André Aas. Han har riktignok ikke stemmerett, bare talerett.
LO har i skarpe ordelag kritisert Unios og Akademikernes krav om en egen avtale med staten. LO-leder Peggy Hessen Følsvik karakteriserte tirsdag kravet som usolidarisk og uakseptabelt.
— De har vært ganske tydelige på hva de mener om ønsket om en egen hovedtariffavtale?
— Jeg tenker at jeg ikke skal si så mye mer om dette, annet enn at jeg oppfordrer regjeringen til å ha et blikk på sammensetningen. Tilliten til Rikslønnsnemnda er viktig for hele samfunnet, sier Guro Lind.
Også i Akademikerne stat reagerer de på nemndas sammensetning.
— Akademikerne har ved en rekke anledninger tatt opp at det er et problem at LO og statens arbeidsgiver har fast plass i nemnda, selv om de ikke har stemmerett, sier leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat.
Men det stopper dem ikke fra å håpe på to tariffavtaler også etter at nemnda har sagt sitt.
— Vi skal gjøre alt vi kan i Rikslønnsnemnda for å beholde tariffavtalen vår, og setter vår lit til at vi får en rettferdig behandling, sier Nordli.
Akademikerne også representert
Men Akademikerne er også representert i nemnda. Den har nemlig tre faste medlemmer som skal være nøytrale. En av disse er Bjørnar Borvik, professor ved Universitetet i Bergen, tilknyttet Akademikerne gjennom Juristforbundet.
Hva gjelder de to andre faste medlemmene, forsker Erling Barth og sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud er ingen av dem part i konflikten. Barth opplyser at han ikke er tilknyttet Akademikerne eller Unio.
For Taraldsrud er situasjonen noe mer komplisert. Som dommer er hun tilknyttet Den Norske Dommerforening, som igjen er tilknyttet Juristforbundet, og med det Akademikerne.
Men som følge av en særavtale fra 1999 har ikke dommerne streikerett, og er heller ikke omfattet av hovedtariffavtalen, opplyser Taraldsrud.
Politiuttak og nei til dispensasjoner
Onsdag ble det klart at regjeringen gikk til tvungen lønnsnemnd også i Unio-streiken. Bakgrunnen var at Unio varslet et utvidet uttak av politi, noe som ville gått utover både helikopterberedskapen og sikringen av landets grenser.
Det var for øvrig akkurat det Fafo-forsker Kristin Alsos sa til Khrono at Unio måtte gjøre dersom de ønsket tvungen lønnsnemnd:
— Skal Unio ende der, må de i så fall kjøre hardt på uttak i politiet, sa hun mandag.
Men at det ble gjort uttak for å havne i nemnda avviste Lind den gang.
— Vi har et ansvarlig streikeuttak, og har et blikk nettopp på at det ikke skal gå utover liv og helse. Så er det arbeidsgivers ansvar å søke dispensasjon, sa Lind.
Onsdag ble det kjent at Unio også avviste fem av fem dispensasjonssøknader fra politiet.
Med regjeringens inngripen følger Unio etter Akademikerne inn Rikslønnsnemnda. Akademikernes streik ble avsluttet av regjeringen søndag etter at det ble varslet uttak av halve Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Usikkert utfall
Flere Khrono har snakket med, har pekt på at det er usikkert hva som kan bli utfallet av Rikslønnsnemndas behandling av saken, deriblant Alsos.
— I utgangspunktet er jo nemnda konservativ og vil normalt ikke gjøre særlig store endringer i eksisterende avtaler. Samtidig er dette en ny situasjon, og nemndlederen har vært ute og signalisert at det er nødvendig å gå opp nye prinsipper, har Fafo-forsker Alsos tidligere uttalt.
— Det er for eksempel en mulighet at avtalen som LO Stat og YS Stat har blir lagt til grunn. Selv om nemnda heller i retning av ikke å gjøre store endringer, er det en åpning for at de går andre veien også. Ingen kan være sikre.
Det er ventet at nemndas avgjørelse kommer en gang i løpet av høsten.
Akademikerne og Unio gikk sammen ut i streik 24. mai for å få beholde sin egen hovedtariffavtale med staten, hvor hele potten fordeles lokalt. Staten på sin side ønsker én avtale, og tilbød partene 25 prosent sentralt tillegg, resten lokalt.
LO Stat takket ja til tilbudet, men møtte raskt motbør i egne rekker. Som vanlig har de sendt tilbudet fra staten ut på uravstemning blant sine medlemmer, og dersom det blir to tredjedels flertall mot avtalen vil LO Stat ryke ut i streik.
Norsk Tjenestemannslag, den største fagforeningen i sammenslutningen, organiserer over to tredjedeler av medlemmene i LO Stat-området, og har oppfordret alle sine medlemmer, deriblant en skokk av universitets- og høgskoleansatte, til å stemme nei.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har så langt ikke svart på våre spørsmål om sammensetningen av nemnden.
Saken er oppdatert onsdag 5. juni klokken 14.23 med Unio-lederens sitater fra Aftenposten.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut