Ber Forskningsrådet om å omprioritere 500 millioner

Nærmere 40 ferdig vurderte forskningsprosjekter i det såkalte Fellesløftet i Forskningsrådet venter på en ekstrabevilgning fra Kunnskapsdepartementet på 500 millioner kroner for å bli satt i gang. Bevilgningen kommer vanligvis hvert fjerde år, men i år kom den ikke.

Forskningsrådet har dermed lyst ut prosjekter uten å ha økonomisk dekning for dem.

Flere forskere som har fått innvilget søknadene sine føler seg lurt av Forskningssrådet, da pengene uteblitt.

Sterk kritikk fra rektorer og forskere

Framtredende forskere og universitetsrektorer har siden regjeringens statsbudsjett ble lagt fram kritisert departementet for at myndighetenes halvpart av fellesløftet på 500 millioner kroner ikke er med i forslaget til neste års budsjett.

Fellesløft-tildelingen er et spleiselag.

• Universiteter eller andre forskningsinstitusjoner stiller med den ene halvparten av pengene.
• Staten, gjennom Forskningsrådet, stiller med den andre halvparten.

Nå ligger den første halvdelen på bordet, men den andre gjør det ikke.

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, sa til Khrono i forrige uke at «situasjonen er uholdbar», og at de nå setter sin lit til budsjettforhandlingene i Stortinget for å få bevilgningen på plass.

Borten Moe instruerer

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har hittil ikke villet si noe om ekstrabevilgningen vil komme eller ikke.

Men i Aftenposten søndag kveld tar han bladet fra munnen:

– Vi er fra departementets side helt enige i at situasjonen er uholdbar, sier han til avisen, og legger til:

— Den korte beskjeden er at denne tildelingen kommer vi til å få på plass. Det betyr at man vil kunne gå videre med Fellesløftet slik som det er lyst ut, sier Moe til Aftenposten.

Men statsråden har ingen friske penger å gi. Han gjør det like klart at han i et møte med Forskningsrådet denne uken vil instruere dem om å finne de 500 millioner kronene som mangler ved å omprioritere innenfor i sitt eget budsjett.

Statsråden bekrefter overfor Aftenposten at den klare meldingen til Forskningsrådet er å tolke som en instruks om at de ventende forskningsprosjektene skal finansieres.

– Det har en konsekvens å love bort penger man ikke har. Det er som kjent Stortinget som er bevilgende myndighet i kongeriket. Det bør ikke være noen nyhet for Forskningsrådet heller, sier Ola Borten Moe.

Også statssekretær Oddmund L. Hoel i Kunnskapsdepartementet sa til Forskerforum søndag at Forskningsrådet har solgt skinnet før bjørnen er skutt i denne saken:

– Jeg skjønner svært godt at dette er frustrerende for forskerne som kan kjenne seg lurt av Forskningsrådet. Vi understreker at dette er utlysninger som kom før statsbudsjettet ble lagt fram og som Forskningsrådet ikke kunne vente å få løyvinger til, uttalte han til bladet.

Debatt ● dag o. hessen

Fellesløftet: La oss ikke rette baker for smed

Hessen: Faller på sin egen urimelighet

Professor Dag O. Hessen er en av dem som har fått innvilget søknaden sin om penger fra Fellesløftet.

Han er sterkt kritisk til situasjonen som har oppstått og skrev nylig et innlegg i Khrono at han mente det var Kunnskapsdepartementet og ikke Forskningsrådet som måtte kritiseres i saken.

«Retorikken om at Forskningsrådet "ikke kan love penger de ikke har" faller på sin egen urimelighet. Alle samfunnssektorer planlegger ut fra en forventet forutsigbarhet når det gjelder store poster i budsjettet, og ingen forventes at teppet plutselig trekkes vekk», skrev Hessen.

«FELLESLØFTET»

Mistet 25 mill: — Forsknings­rådet driver lurendreieri

Naurin: Ødeleggende for tilliten til Forskningsrådet

Daniel Naurin ved Arena-senteret for Europaforskning ved UiO sa nylig til Khrono at han mener at Forskningsrådet driver med lurendreieri ved utlysninger som dette.

— Vi har fått melding fra Universitetet i Oslo at prosjektet får finansiering fra dem. Det samme fikk vi vite fra Forskningsrådet. Men så kom beskjeden om at pengene ikke er på plass etter at statsbudsjettet ble lagt frem. Det er ødeleggende for den tilliten som finnes mellom det norske forskersamfunnet og Forskningsrådet, sa Daniel Naurin.

Krevende likviditet i Forskningsrådet

Mari Sundli Tveit, øverste leder i Forskningsrådet har ikke kommentert Aftenpostens sak søndag kveld.

Til Khrono tidligere har hun uttalt seg via e-post om hva som kan komme til å skje dersom Forskningsrådet må bruke av egne og allerede bevilgede midler for å finansiere Fellesløftet:

— Gjentatte kutt har satt oss i en vanskelig likviditetssituasjon, og nå må vi involvere alle relevante parter for å vurdere dette. Dersom Fellesløftet må belastes de ordinære bevilgningene til Banebrytende forskning (FRIPRO) vil det legge enda mer press på en konkurransearena der nåløyet allerede er svært trangt. Hvordan dette skal løses må vi komme tilbake til når endelig statsbudsjett er vedtatt, skriver forskningsråds-direktøren.

I realiteten betyr dette at det kan mindre penger til andre utlysninger framover.