nord universitet
Arbeidet med å redde doktorgrad får kritikk
Arbeidet med å redde doktorgradsprogram ved Nord universitet går ikke helt etter planen. Styret ville ikke vedta foreslåtte endringer.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Styret ved Nord universitet skulle 11. juni ta stilling til nytt navn på doktorgradsprogrammet i studier av profesjonspraksis og godkjenne flere endringer i innholdet. Dette som en del av arbeidet med å rette opp mangler i programmet og dermed redde både programmet og universitetsstatusen til Nord.
Den sakkyndige komiteen i Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) påviste en rekke mangler i programmet etter et tilsyn i 2019.
Det er et krav å ha fire akkrediterte doktorgradsprogrammer for å være universitet, og siden dette er er et av fire programmer ved Nord universitet står også universitetsstatusen i fare.
Ikke etter planen
På styremøtet 11. juni gikk det imidlertid ikke helt etter planen. Styret vedtok i stedet å ta beskrivelsen av arbeidet som en arbeidsgruppe har holdt på med i et og et halvt år for å rette opp manglene til orientering. Et forslag om å endre navn til ph.d. i profesjonsvitenskap og endringene i studieplanen (nærmere bestemt læringsutbyttebeskrivelsene) ble tatt til etterretning og styret ba om å få en revidert studieplan på bordet i oktober.
— Jeg er glad for at styret satte foten ned og ba om en gjennomarbeidet studieplan, sier førsteamanuensis Jan Selmer Methi ved Senter for praktisk kunnskap, der doktorgradsprogrammet hører hjemme.
Han er sterkt kritisk til saksframlegget som styret fikk seg forelagt og mener det ikke svarer på manglene som Nokuts sakkyndige komité påpekte. Methi var også en av dem som i 2018 varslet Nokut om det han mente var vesentlige endringer i ph.d-programmet.
Ønsket å ta stilling til helheten
Endringene i vedtaket 11. juni ble gjort etter diskusjon i styret og innspill fra styremedlem Anne Deinboll, går det fram av protokollen fra møtet. Deinboll er valgt inn i styret av faglig ansatte ved Nord universitet.
— Min opplevelse er at det ikke er noen dramatikk i endringene som ble gjort. Mine innspill gikk på at et styre skal ta overordnede beslutninger og da ble det feil å ta ut disse to tingene, nytt navn og læringsutbyttebeskrivelsene. Dette er to av fem punkter som arbeidsgruppen jobber med, og da mener jeg det er riktig at styret tar stilling til helheten, sier hun til Khrono.
Deinboll er selv stipendiat ved det aktuelle ph.d.-programmet, men i inneværende styreperiode representerer hun fast ansatte faglige medarbeidere. Hun presiserer at hun uttaler seg som styremedlem.
— Er du fornøyd med arbeidet som gjøres med programmet?
— Det kan jeg ikke uttale meg om, men i og med at styret tar beskrivelsen av status til orientering og navneforslag og læringsutbyttebeskrivelser til etterretning, så ligger det i dette at man anerkjenner arbeidet, sier hun.
I og med at styret tar beskrivelsen av status til orientering og navneforslag og læringsutbyttebeskrivelser til etterretning, så ligger det i dette at man anerkjenner arbeidet.
Anne Deinboll, styremedlem
Solheim Hansen: Erkjenner status så langt
Khrono har også spurt Hanne Solheim Hansen hvordan hun tolker styrevedtaket. Hun påpeker at styret har vært opptatt av god kvalitetssikring i denne prosessen.
— Styret har gjennom sitt vedtak lagt til rette for at vi komme videre i arbeidet med revideringen av ph.d.-programmet i tråd med den planen som er lagt. At styret i vedtaket tar saken til etterretning, betyr at styret erkjenner status i arbeidet så langt. Når man har kommet videre i detaljene i saken, vil rektor legge dette fram for styret til høsten, sier hun i en epost.
Mikkelsen: Vi fikk et omforent vedtak
Også eksternt styremedlem Aslaug Mikkelsen kom med innspill under styremøtet, men overfor Khrono ønsker hun ikke å gå inn i styrets behandling av forslaget til navneendring og studieplan. Mikkelsen er professor i endringsledelse ved Universitetet i Stavanger, der hun var rektor i perioden 2007-11.
Det er en viktig og vanskelig sak for Nord universitet å få til en ph.d. som er god for alle profesjonsutdanningene.
Aslaug Mikkelsen, styremedlem
— Vi fikk et omforent vedtak, som støtter opp om arbeidsgruppen, og styret får en revidert studieplan i oktober, sier hun.
—Det er en viktig og vanskelig sak for Nord universitet å få til en ph.d. som er god for alle profesjonsutdanningene og dekker deres forskningsområder, sier hun.
Kraftig kritikk av nytt navn
Jan Selmer Methi sier at endringene som ble foreslått overfor styret ikke var gjennomarbeidet nok.
— Det gjelder læringsutbyttebeskrivelsene og også navnebyttet, som det ikke er noe poeng i, sier han.
Han viser blant annet til at Nokuts sakkyndige komité påpekte at universitetet ville være tjent med et mer utdypende navn som en presisering av begrepet profesjonspraksis.
— Saksframlegget gjør det motsatte. Det foreslåtte navnet, ph.d. i profesjonsvitenskap, er en utvidelse, ikke en presisering. Det innebærer en dreining fra å være overveiende orientert mot profesjonspraksis til å åpne for en større vitenskapelig helhet hvor både profesjonenes praksis, teori, kontekst og policy kan inngå i forskningsfeltet. Her er det omtrent ingenting som faller utenfor. I en revisjonsprosess kan man ikke gjøre vesentlige endringer. Når praktisk kunnskap som kjerneområde knyttet til profesjonspraksis er borte, er det ikke lenger en forbindelse med den opprinnelige doktorgraden. Dette er en vesentlig endring, sier han.
Kritiserer at fagmiljøet ikke er med
Methi er sterkt kritisk til at arbeidsgruppen bredder ut ph.d-programmet, og ikke minst at fagmiljøet ved Senter for praktisk kunnskap er holdt utenfor arbeidsgruppen.
— Når så mye står på spill, hvorfor holdes fagmiljøet utenfor? Vi er de eneste som kunne gitt en forståelse av hva praktisk kunnskap er, og vi blir ikke tatt seriøst som fagmiljø. Hvis dette skal gå bra, må man fortest mulig få inn folk fra fagmiljøet som kan få dette på plass, mener han.
— Jeg er mest opptatt av å hjelpe universitetet, og håper at de får det på plass, men det forutsetter at det er god nok kompetanse i arbeidsgruppen, særlig med hensyn til forskriftene for revisjon og den opprinnelige doktorgradens avgrensning av fagområdet, sier han.
Solheim Hansen: Fagmiljøet deltar i arbeidet
Khrono har bedt rektor Hanne Solheim Hansen om å kommentere kritikken fra Methi om at fagmiljøet holdes utenfor. Hun sier at fagmiljøet deltar i revideringsarbeidet, selv om ingen fra senteret sitter i arbeidsgruppen.
— Det er riktig at Senter for praktisk kunnskap ikke deltar i den gruppen. Når det er sagt så er det ikke slik at senteret ikke deltar i revideringsarbeidet. Tre av professorene ved senteret bidrar i arbeidet med revidering av studieplanen og utvikling av nye emner, sier hun.
Solheim Hansen sier videre at arbeidet med revideringen av doktorgraden ledes av en styringsgruppe, som så har nedsatt en arbeidsgruppe bestående av kompetente og sentrale fagfolk fra de to fakultetene, og en referansegruppe med eksterne professorer innen området.
Det ikke slik at senteret (Senter for praktisk kunnskap, red.mrk.) ikke deltar i revideringsarbeidet.
Hanne Solheim Hansen, rektor
— Videre har en rekke fagfolk fra fagmiljøet ved de to fakultetene deltatt i arbeidet med å utvikle forslag til revidert studieplan for programmet. I sammensetningen av arbeidsgruppen er det lagt vekt på å reflektere bredden i fagmiljøet som bærer ph.d.- programmet siden Nokut vurderte at den ikke var tilstrekkelig beskrevet, sier hun.
Mye arbeid gjenstår
Methi påpeker at det er svært mye arbeid som gjenstår med doktorgradsprogrammet, før rapporten kan sendes til Nokut i februar 2022.
— Det positive er at styret tok tak i dette. Når man tar beskrivelsen av status til orientering og navneforslag og nye læringsutbyttebeskrivelser til etterretning, så betyr det at styret ikke tar stilling til realiteten i saken, og derfor ikke er bundet opp i forhold til saksframlegget, mener han.
Han tolker dermed vedtaket annerledes enn styremedlem Anne Deinboll, som sier at når styret tar beskrivelsen av status til orientering og navneforslag og læringsutbyttebeskrivelser til etterretning, så ligger det i dette at man anerkjenner arbeidet.
Nokut fant store mangler
Nokuts sakkyndige komité påpekte flere alvorlige mangler ved doktorgradsprogrammet i sin rapport fra 2019. Ifølge komiteen var det særlig den vitenskapelige helheten og sammenheng mellom de ulike delene av studiet som måtte videreutvikles, men det var også andre krav som må oppfylles for at doktorgradsstudiet skal være godkjent.
Nokut-styret ga Nord to år til å rette opp manglene, ellers ville akkrediteringen, og dermed status som universitet kunne ryke.