Åpent brev til OsloMet: Varsler om at faglige krav fra sensor settes til side  med et trylleslag av administrasjonen

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

OsloMet er gitt mulighet til samtidig imøtegåelse til påstandene i dette innlegget. Deres svar finner du her: OsloMet skal sikre rettferdig vurdering av eksamen

Denne bekymringsmeldingen sendes fordi vi som eksterne sensorer i anatomi opplever at vår faglige vurdering av prestasjonene overprøves og tilsidesettes av administrasjonen ved OsloMet. Dette gjelder både ordinær og utsatt skriftlig eksamen for fysioterapistudentene. 

Det handler om gjennomføring av eksamen i «Bachelor i fysioterapi OsloMet, kull med oppstart 2023, FYB1100, Anatomi og fysiologi 1» ved Oslo Met 2023/24. 

Debatt ● marit kirkevold

OsloMet skal sikre rettferdig vurdering av eksamen

OsloMet valgte etter vår mening å kamuflere et særdeles svakt resultat ved i ettertid å endre terskelverdiene for karakterskalaen. Resultatene ved ordinær eksamen i desember 2023 var uvanlig svake. OsloMet senket karakterkravet for bestått fra 65 prosent til 58 prosent. Selv med den nye grensen for å få bestått eksamen var det ca. 40 prosent studenter som fikk karakter F. OsloMet ga alle studenter, også dem som kun ønsket å forbedre karakter, mulighet for å gå opp til konte-eksamen (utsatt eksamen), som ble gjennomført i februar 2024. 

Etter at sensur av konte-eksamen var gjennomført, viste det seg at resultatene var like svake som ved ordinær eksamen, ca. 41 prosent av studentene ville fått F. Selv hos de som besto de nevnte eksamener, lå karakterene i nedre del av karakterskalaen. 

OsloMet besluttet da å ikke offentliggjøre de svake resultatene fra konte-eksamen. Det ble engasjert en tilsynssensor og etter en rapport der vedkommende mente en del av eksamensspørsmålene var vanskelige, besluttet OsloMet igjen å senke karakterkravene betydelig. 

sensur OsloMet

Mener OsloMet overprøvde eksterne sensorer slik at færre studenter fikk stryk

Dette ble gjennomført, selv om vi som sensorer sa klart ifra om at vi ikke kunne godkjenne det vi opplevde som en administrativ overprøving. Etter vår mening bidro OsloMet med dette å kamuflere de uvanlig svake resultatene, og samtidig slippe igjennom kandidater med besvarelser som etter vår vurdering ikke holder et faglig forsvarlig nivå. Sammenliknet med fjoråret er kravene til å bestå totalt senket fra 65 prosent til 43,14 prosent korrekt besvart. 

Dette oppleves av oss som en dramatisk endring, som vi ikke har vært villige til å akseptere. 

Selv om vi tar høyde for at årets eksamen også hadde fritekstspørsmål, er det etter vårt syn ikke grunnlag for å redusere kravene på en slik måte. Når vi på nytt har gått nøye gjennom besvarelsene, fastholder vi at den tilpasning OsloMet har foretatt, etter vårt syn mangler faglig forankring. Vi kan som eksterne sensorer ikke stå inne for en slik endring av den enkle grunn at eksamensprestasjonene denne gang ikke forsvarer en slik ettertidig tilpasning. 

Resultatene ved ordinær eksamen var som nevnt uvanlig svake, også etter at karakterkravet for bestått ble justert fra 65 prosent til 58 prosent. Sammen med de interne sensorene og faglig emneansvarlig, gikk ekstern sensor Ola Klafstad med på denne senkningen begrunnet i en begrenset usikkerhet knyttet til utslag av fritekst spørsmålene. Det var samtidig enighet blant alle sensorene om at en ytterligere justering ville innebære at man godkjente besvarelser som ikke holdt et forsvarlig faglig nivå. 

Alle studentene fikk en ny sjanse gjennom konte-eksamen med nytt oppgavesett. Prestasjonene ble ikke bedre, dvs. strykprosenten var den samme, ca. 40 prosent. Vår vurdering er etter dette, at også den opprinnelige sensuren av ordinær eksamen var riktig. Resultatene fra konte-eksamen bekreftet at det var eksamensprestasjonene som var svake. 

Studieledelsen ved fysioterapiutdanningen fulgte imidlertid opp saken ved å engasjere en tilsynssensor. Mandatet til tilsynssensor er ukjent. Etter hva vi kjenner til har tilsynssensor fokusert på om eksamensspørsmålene hadde vært «for vanskelige». Alternative årsaker til de svake resultatene er ikke vurdert. Tilsynssensors rapport førte til at OsloMet igjen senket terskelverdien og dermed karakterkravet betydelig. En slik endring av kravene fremstår for oss som ikke faglig forsvarlig. 

Det vises til Ola Klafstads kommentar til tilsynsrapporten av 22. april 2024, der han skrev: «Jeg oppfatter at ansvarlig for vedlagte tilsynsrapport ikke har sammenlignet det faglige grunnlaget for vurderingene vi har gjort med tidligere års MCQ-eksamener, men primært gjort en teknisk analyse. Det avgjørende måtte i tilfelle være å gjøre en god anatomifaglig analyse av vanskelighetsgrad, noe jeg ikke kan lese at er gjort. Slik dette fremstår er det primært vurdert ut fra et normalfordelingsprinsipp. Dette mener jeg er uhørt. Det betyr rett og slett at man kamuflerer svake faglige prestasjoner til å fremstå bedre enn de er. Som ekstern sensor kan jeg ikke være med på dette.» 

Vårt inntrykk er at OsloMet i svært liten grad har vurdert alternative årsaker til de uvanlig svake prestasjonene. Ett nærliggende vurderingstema er vesentlige endringer i undervisningsopplegget i forhold til tidligere. Dette ble påpekt fra faglig emneansvarlig i sensurmøte 11.3.24. Vi går imidlertid ikke ytterligere inn på dette. Det tilligger OsloMet selv med et åpent sinn å analysere mulige årsaker til de faktisk svake eksamensprestasjonene. 

Vi som skriver dette, er erfarne eksterne sensorer ved anatomieksamen for fysioterapistudenter ved OsloMet. I denne omgang har Ola Klafstad vurdert 50 besvarelser av ordinær eksamen og 15 klager på denne. Agnes Mordt og Bente Norheim har uavhengig vurdert 75 besvarelser etter konte-eksamen. 

Vi har vært i dialog og hatt møte med administrasjonen, men OsloMet vil ikke endre sin vurdering. Vi har heller ikke opplevd forståelse for vårt standpunkt om ikke å kunne godkjenne en senkning av bestått fra opprinnelig 65 prosent til 43,14 prosent. En slik grense vil som det fremgår ovenfor, etter vårt syn føre til at det gjennomgående gis for gode karakterer og at man slipper gjennom kandidater som har levert en eksamensbesvarelse som ikke dokumenterer et faglig forsvarlig nivå. Vi har vurdert at alle spørsmålene dekkes av Læringsutbyttene som er definert av Fysioterapiutdanningen ved OsloMet.

Dette er bakgrunnen for at vi nektet å godkjenne resultatene, noe OsloMet «løste» ved å engasjere ny ekstern sensor, samt legge press på den faglige emneansvarlige for å få henne til å godkjenne resultatene. 

Vi har pr. e-post blitt informert om at vi som eksterne sensorer kun skal godkjenne en poengsum, så er det opp til OsloMet å sette terskelverdier/karakter, enda vi i vurderingsverktøyet (Inspera) blir bedt om å godkjenne karakter. 

Sitat fra e-post skrevet av avdelingsleder ved Fysioterapiutdanningen Silje Stensrud 19.04.24: «Deres oppgave som ekstern sensor er å bli enige (samsensurere) med interne sensorer om poengfordelingen i de respektive eksamensbesvarelsene, mens mål og krav til eksamen er det derimot universitet som setter.» 

Vi stiller oss meget kritiske til at vi som sensorer ikke skal ha noen oppfatning om kandidatenes faglige nivå. Hva er i så fall hensikten med å benytte seg av eksterne sensorer? Vi føler uansett at det er påkrevet at vi fra vår side varsler om en utvikling, der de faglige kravene til studentene med et trylleslag reduseres.