Akademisk staffasje eller pådrivere for pedagogisk utvikling?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Med det første nasjonale symposium for meritterte undervisere drøfter vi hvordan denne ordningen ikke bare anerkjenner fremragende undervisning, men også hvordan den kan styrke pedagogisk arbeid i fremtidens UH-sektor. 

Meritteringsordningen har vært et viktig bidrag for å anerkjenne og skape større rom og muligheter for karriereutvikling i akademia. Ikke minst har ordningen langt på vei bidratt til å styrke anerkjennelsen av undervisning og pedagogisk utviklingsarbeid som akademiske ferdigheter på lik linje med forskning. 

Å løfte statusen til fremragende undervisere kan skape motivasjon, engasjement og inspirasjon for egen undervisningspraksis som en del av karriereløpet som akademiker. Dette er viktig for de meritterte underviserne i en hverdag som skal balansere forskning og undervisning.

Debatt ● Ragnhild Sandvoll og Monica Alterskjær Sundset

Merittering av fremragende undervisere motiverer

Samtidig kan og bør meritteringsordningen være et viktig tiltak for å styrke undervisningskvaliteten i høyere utdanning, slik Sandvoll og Alterskjær Sundset argumenterer for i sin debattartikkel i Khrono fra i fjor. Aurvoll, Larsen Damsgaard og Enqvist-Jensen (2023) viser imidlertid i sin forskning at vi har en vei å gå for å utløse potensialet som ligger i å utnytte kompetansen og drivkraften den meritterte underviseren innehar. 

Ifølge denne forskningen opplever de meritterte at de i liten grad brukes for å forbedre undervisningen — på måter som får betydning både for undervisere, studenter og organisasjonen som helhet. Videre inkluderes de kun sjelden i strategiske initiativer eller utviklingsprosjekter for å forbedre undervisningskvaliteten. 

De meritterte etterlyser flere muligheter til å bidra som endringsaktører i utviklingen av kvalitetskultur ved egne institusjoner.

Debatt ● Dan Yngve Jacobsen

Merittert underviser: Pedagogisk utviklingsarbeid eller regelrett skivebom?

I henhold til kriteriene for Scholarship of Teaching and Learning (SoTL), er det sentralt at undervisningskompetanse utvikles og vurderes på en kollegial måte, og at læring knyttet til utvikling av egen undervisning blir dokumentert, delt og reflektert over i et større akademiske fellesskap. Dette betyr at merittere undervisere også kan og bør bidra til utviklingen av en fellesskapskultur der kunnskap og erfaringer i undervisningen deles og forbedres gjennom systematisk undersøkelse og samarbeid. 

Forskningen, og erfaring med ordningen så langt, viser at dette i liten grad er tilfelle. Uten en fellesskapskultur kan man risikere at merittering kun blir et individuelt anerkjennelsestiltak og ikke et reelt virkemiddel for systematisk kvalitetsutvikling i undervisningen. 

Det er paradoksalt at mens universitetene investerer betydelige administrative og lønnsmessige ressurser til meritterte undervisere, altså en verdsetting av de merittertes langsiktige verdi for sin organisasjon, gis de meritterte kun begrensede muligheter til å bidra i beslutningsprosesser og strategisk kvalitetsarbeid som kunne gi ordningen enda større effekt.

Vi befinner oss i en tid der digital kompetanse og kunstig intelligens får stor betydning for utdanningssektorens fremtid. Digitalisering kan gi undervisere nye verktøy og åpne for forskningsbaserte undervisningsmetoder, men det krever at vi forstår teknologiens potensial og begrensninger i studentenes læring og vår undervisning.

Debatt ● Hilde Larsen Damsgaard

For unyansert om merittering

Det blir i lys av den digitale utviklingen avgjørende at vi utfordrer og reformerer våre lærings- og vurderingsformer for å utvikle studentenes handlingskompetanse på en måte som ruster dem for det arbeids- og samfunnslivet som venter dem etter endt utdanning. Nye læringsartefakter og læringsformer, vurdering for læring, der handling og refleksjon står i sentrum, representerer viktige utviklingsområder fremover. 

På dette området har de meritterte underviserne allerede unik erfaring og kompetanse. De meritterte har gjennom sin kvalifisering vist at de tør å utfordre det etablerte ved å eksperimentere med andre lærings- og vurderingsformer.

Debatt ● Bjørn Stensaker

Merittert undervisning: En ordning i stadig utvikling

Vi vil derfor utfordre hele sektoren på å benytte seg av kompetansen til meritterte undervisere ved at de får et viktigere faglig strategisk ansvar for styrking av institusjonens undervisningskultur. Det å la meritterte undervisere ta del i strategiske utviklingsprosesser ville kunne styrke ordningens legitimitet, øke anerkjennelsen av undervisning som fagfelt, og vise viktigheten av pedagogisk utviklingsarbeid i en tid med store samfunnsmessige endringer. 

Spørsmålet er hvordan høyere utdanning kan ta ut dette verdipotensialet på en bedre måte, spesielt i en krevende tid hvor undervisningskvaliteten er satt under press? Hva om institusjonene i større grad betraktet de meritterte underviserne som krefter for reell omstilling? Kan vi få dem inn i førersetet, ikke som staffasje, men som drivkrefter for endringsarbeid i en sektor som nå er preget av trangere økonomiske rammer og synkende bevilgninger?

Debatt ● Oddfrid Førland, Sigrunn Eliassen og Harald Walderhaug

Merittering av undervisning — et viktig tiltak i stadig utvikling

Med et større handlingsrom kan de meritterte underviserne endelig få en tydeligere rolle i våre utdanningsinstitusjoner preget av digitalisering og krav om omstilling. De kan bli de reelle pådriverne for forandring, hvor deres undervisningsfaglige kompetanse kan bidra til strategisk utvikling i egen institusjon. 

Dette krever et skifte bort fra et system som belønner akademisk staffasje mot en lærende organisasjon med aktive pedagogiske pådrivere. De økonomiske utfordringer og krav om innovasjon krever mer enn symbolikk — det krever at vi gir de mest erfarne og dyktige underviserne praktiske roller i omstillingsarbeidet. 

Dersom ordningen kun forblir et belønningssystem risikerer vi å gå glipp av merittering som bidragsyter til akademisk nytenkning og pedagogisk innovasjon. Har vi råd til det i den tiden vi befinner oss nå?

Debatt ● Per Thorvaldsen

Nødrop fra en høyskolelærer — et forsvar for meritterings­ordningen