hjemmekontor
Akademikerne lite fornøyde med regjeringens hjemmekontor-løsning
Akademikerne mener det trengs flere tiltak heller enn små endringer i en forskrift, for at løsningene rundt hjemmekontor skal bli tilfredsstillende.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Rigid praksis fra arbeidsgiverne kan bli møtt av mer rigide arbeidstakere, sa Forskerforbundets Guro Lind, til Khrono da arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i vår sendte på høring forslag til ny forskrift for hjemmekontor. Hun frykte tsteile fronter om bruk av hjemmekontor.
Høringsfristen var 23. juli og nå foreligger en rekke svar fra private og offentlige instanser.
Svarene fra private og offentlige institusjoner, foreninger og bedrifter viser at både arbeidstakere og arbeidsgivere regner med økt bruk av hjemmekontor framover uavhengig av pandemien.
Det er Aftenposten som først omtalte høringssvarene.
— Kan bruke hjemmekontor for å spare penger
Til Aftenposten trekker leder i Akademikerne, Kari Sollien, fram at de mener regjeringen ikke berører en rekke helt sentrale forhold i sitt arbeid med forhold knyttet til hjemmekontor.
— Regjeringen gjør kun endringer i hjemmekontorforskriften. Det holder ikke. Røe Isaksen hopper bukk over alt ansvar for å dekke utstyr og internett, forsikringsregler og skatteregler som er tilpasset et mer fleksibelt og digitalt arbeidsliv, sier Sollien til Aftenposten.
Sollien trekker fram at mange i dag verken får dekket telefon, internett eller annet utstyr og at offentlig sektor kommer dårligst ut på disse forholdene.
Hun sier at slik forholdene er i dag er arbeidstakere avhengig av godvilje fra sin arbeidsgiver, og hun frykter også at mange kan komme til å utnytte situasjonen ved å pålegge ansatte mer hjemmearbeid for å spare penger for virksomheten eller bedriften.
— Samtidig er det viktig at kravene til arbeidsgiver ikke blir så store at de heller velger å ha de ansatte på kontoret, sier Sollien til Aftenposten.
Mange flere vil jobbe hjemmefra
Forskerforbundet viser i sitt høringssvar til OsloMet-rapporten «Hjemmekontor våren 2021 – Omfang, utvikling og kjennetegn?» som viser at 7 av 10 arbeidstakere ønsker å fortsette med hjemmekontor etter pandemien.
— Dette synliggjør at bruken av hjemmekontor vil øke etter koronapandemien, både som følge av at teknologien er på plass og på grunnlag av erfaringene som viser at ansatte arbeider godt hjemmefra, skriver Forskerforbundet.
— Det er ingen tvil om at vi kommer til å sitte mer på hjemmekontor. Et flertall høyt utdannede trives med hjemmekontor, og ønsker en kombinasjon også etter krisen, skriver lederen i Akademikerne Kari Sollien i en e-post til Aftenposten.
Akademikerne advarer samtidig mot at «hjemmekontor ikke må bli et økonomisk tapsprosjekt for arbeidstagere.»
Krever mer helhetlig gjennomgang
— Det er behov for en mer helhetlig regelgjennomgang knyttet til hjemmearbeid og annet fjernarbeid, blant annet når det gjelder yrkesskadedekning og slik at det gjøres endringer i relevant lovverk. Dette arbeidet må igangsettes raskt, skriver Akademikerne i sin høringsuttalelse.
De avslutter i tillegg med:
— At en del statlige, kommunale og private virksomheter signaliserer at de ønsker å åpne mer for arbeid fra andre steder enn virksomhetens lokaler, tilsier at en slik mer helhetlig gjennomgang av regelverket snarest bør gjennomføres og endringer iverksettes, jf. også regjeringens strategi for småbyer og større tettsteder som regionale kraftsentre.
Forskerforbundet: — Flere uklarheter
Forskerforbundet skriver i sin høringsuttalelse at erfaringen under pandemien har vist at det er mange uklarheter med hensyn til hvilke regler som gjelder ved bruk av hjemmekontor.
— Gjeldende forskrift er lite klargjørende både med hensyn til virkeområde og arbeidsgivers forpliktelser både ved pålagt og avtalt hjemmekontor. Etter vårt syn bør en revidert forskrift rette på dette ved å tydeliggjøre i stedet for å videreføre uklare bestemmelser, skriver Forskerforbundet.
Forskerforbundet trekker fram at erfaringen i forbindelse med pandemien viser at arbeid hjemmefra har både positive og negative konsekvenser for arbeidstakere og arbeidsgivere.
— Det er etter vårt syn viktig å se hen til disse erfaringene og benytte muligheten til å tydeliggjøre forskriften slik at uklarhetene i lukes ut. Forskerforbundet vil påpeke at økende bruk av hjemmekontor reiser en del spørsmål knyttet til ivaretakelse av arbeidstaker.
Forskerforbundet er også opptatt av at arbeidstakerne ikke skal kunne bli pålagt å utføre arbeid hjemme som et innsparingstiltak for å redusere kostnadene til drift av virksomhetens lokaler.
— Arbeidstakerne må skjermes fra press ved at arbeidsgiver legger til grunn at en viss andel av arbeidsstokken til enhver tid skal arbeide hjemmefra, understreker Forskerforbundet.
Tre universiteter og en høgskole
Tre universiteter og en høgskole har også svart på høringsrunden. Det er Universitetet i Agder, Universitetet i Bergen, UiT Norges arktiske universitet og Høgskolen i Innlandet.
Høgskolen i Innlandet skriver at de brukte hjemmekontor mye også før pandemien.
— Flertallet av medarbeiderne har stor selvstendighet og mye egenledelse. En antagelse er likevel at hjemmekontor vil bli enda mer utbredt som en konsekvens av pandemien som et ledd i en fleksibilisering av arbeidslivet og som et verktøy for å kunne rekruttere kvalifiserte medarbeidere, heter det i høringsuttalelsen.
Høgskolen understreker at de bare har besvart de spørsmål som ble rettet i denne høringsrunden, men de skriver at de anser det som sannsynlig at det vil skje en utvikling som gjør at det kan bli nødvendig å vurdere større endringer i rammeverket senere.
UiA: Tydeliggjøre eget hjem
Universitetet i Agder (UiA) trekker fram at i henhold til forskriftens ordlyd, gjelder den for arbeid som finner sted i «arbeidstakers eget hjem».
— Departementet definerer ikke hva som anses som arbeidstakers eget hjem, og slik UiA vurderer, fremstår således forskriftens virkeområde noe uklart. Den teknologiske og samfunnsmessige utviklingen som har funnet sted gjør det nå fullt mulig å utføre arbeidet fra for eksempel fritidsbolig, trekker UiA fram, og fortsetter:
— Vi antar at arbeid fra fritidsbolig ikke kan innfortolkes i «arbeidstakers eget hjem» og således ikke vil være omfattet av forskriften. Dette er slik UiA vurderer en lite hensiktsmessig avgrensning av forskriftens virkeområde. I denne sammenheng bemerkes den fleksibilitet som samfunnsutviklingen nå har lagt til rette for. Forskriften bør reflektere slik fleksibilitet. Dersom «arbeidstakers eget hjem» ikke skal omfatte f.eks fritidsbolig bør dette tydeliggjøres og forklares.
UiB: Arbeid på campus hovedregel
Universitetet i Bergen (UiB) skriver at de legger til grunn at arbeid på campus er hovedregelen. Et tilbud om hjemmearbeid vil være et viktig og fremoverlent supplement til personalpolitikken, og at en slik ordning kan bidra til å ivareta ansattes behov i ulike livsfaser.
— Det er samtidig vektlagt at tilrettelegging av et godt arbeidsmiljø må sikre at fellesskapet på arbeidsplassen ikke blir skadelidende. Det at noen jobber hjemme vil ha betydning for arbeidsmiljøet til andre kolleger, og for læringsprosesser. At noen også arbeider på andre dager og tidspunkter vil forsterke dette, understreker UiB.
UiT Norges arktiske universitet støtter de foreslåtte endringene i forskriften om arbeid på hjemmekontor.
— Vi er enige i at det er hensiktsmessig å begrense revideringen i denne omgang til de mer opplagte endringer som kan gjennomføres i løpet av kort tid.
UiT legger til at de mener at spørsmålet om arbeidstid bør vurderes i forbindelse med den bredere gjennomgang av regelverket som departementet er i gang med, og ikke i den avgrensede oppdateringen som departementet nå har på høring.
Hver femte vil ha hjemmekontor 3-4 dager eller mer
Ønsker ansatte å komme tilbake til kontoret etter pandemien? Når livet normaliseres sier hver femte at de ønsker 3-4 dager på hjemmekontor eller mer.
Forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI på OsloMet publiserte i vår de første resultatene fra et pågående forskningsprosjekt.
Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet.
— Det er kun fem prosent av de med mulighet for hjemmekontor som sier de ønsker hjemmekontor hver dag etter pandemien. Gruppen som ønsker å være hjemme minst 3-4 dager i uken eller mer er på 20 prosent, sa forsker Mari Holm Ingelsrud som er en av prosjektlederne, til Khrono i juni.
Neste rapport fra fra prosjektet er ventet i mars 2022.
