LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
fagskoler
1 av 3 har ikke kontakt med arbeidslivet underveis i utdanninga
Over en tredel av studentene ved fagskolene har ikke opplevd at representanter fra arbeidslivet har bidratt i utdanninga hittil i studiet, viser Studiebarometeret for fagskolestudenter.
Publisert
Sist oppdatert
Nokut legger fram Studiebarometeret for fagskolestudenter 2023 torsdag. I undersøkelsen kommer det fram at 7 av 10 studenter er fornøyde med utdanningstilbudet. Bare 1 av 10 oppgir at de ikke er fornøyde.
Samtidig er det mange som oppgir at de ikke har noen kontakt med arbeidslivet så langt i studiet.
På bedriftsbesøk snart
Fagskolestudent Helge Støtvig er en av dem som har svart på årets studiebarometer. Han er 26 år og jobbet seks år som rørlegger før han begynte på klima, energi og miljø på Fagskolen Innlandet i Gjøvik. Nå går han andreåret og er ferdigutdannet til våren.
— Jeg trives veldig godt på studiet. Det er faglig interessant og bygger videre på det jeg kunne fra før. Det er veldig nyttig, lærerikt og framtidsrettet. Vi lærer om der vi kommer til å være om litt, sier han til Khrono.
I fjor var det ikke så mye kontakt med arbeidslivet, forteller Støtvig. De hadde karrieredager. I år skal de på flere bedriftsbesøk, og de har også hatt besøk av et par firmaer.
— På mitt studium er mye rettet inn mot næringslivet, og før vinterferien skal vi ha utplassering i en bedrift i ei uke. Det er spennende med bedriftsbesøk. Da ser vi hvordan det foregår i praksis og kan knytte dette til det vi lærer på studiet. Det er veldig motiverende.
— Forbedringspotensial
I studiebasrometeret krysser hele 35 prosent av for at de ikke har opplevd at arbeidslivsrepresentanter bidrar på utdanningstilbudet. Samtidig oppgir 34 prosent at de har opplevd besøk, omvisning og/eller presentasjon hos bedrift. Nesten 1 av 3 sier de har fått bidrag fra arbeidslivsrepresentanter i form av undervisning og veiledning.
Færrest krysser av for praksis, noe som blir forklart med tidspunktet for undersøkelsen: En del studenter svarte før de hadde vært ute i praksis, som de skal ha på et seinere tidspunkt. Undersøkelsen ble foretatt i april og mai 2023.
Det er studenter som har opplevd flere måter å være i kontakt med arbeidslivet på, som er mest fornøyde, og oppgir at arbeidslivet bidrar godt i studiet.
— Tilbakemeldinga fra studentene er tydelige, og vi ser at det mange steder er et forbedringspotensial når det gjelder arbeidslivets bidrag inn i utdanningene. Både fagskolene selv og arbeidslivet vil være tjent med å styrke kontakten og samarbeide mer om dette, sier Nokut-direktør Kristin Vinje i ei pressemelding fra Nokut.
Borch: — Vil gi gode rammer
Et hovedfunn i undersøkelsen er at svært mange fagskolestudenter er fornøyde med utdanninga. At 70 prosent nå oppgir at de er fornøyde, er på nivå med hvordan tilfredsheten var før pandemiårene. Under pandemien sank tilfredsheten.
I studiebarometeret pekes det blant annet på følgende faktorer som gjør at fagskolestudentene har et positivt inntrykk av studiet:
- Studentene blir godt informert, før og underveis i studiet
- Engasjerende undervisning
- God faglig veiledning fra undervisere
- Vurderingsformene gjøre at studentene utvikler seg faglig
- Studentene er motivert for egeninnsats
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) sier hun er glad for at studentene er fornøyde med utdanninga de får.
— Vi vil fortsatt jobbe for at fagskolene skal ha gode rammer for å kunne tilby studier med høy kvalitet. Derfor har regjeringa i 2022 og 2023 gjennomført et betydelig løft og styrket fagskolene økonomisk. Slik kan enda flere få tilgang til livslang læring gjennom studier som er tilpasset arbeidslivets behov, sier hun i Nokuts pressemelding.
— Kanal for utblåsning
Leder Thea Tuset i Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) gleder seg også over at så mange fagskolestudenter er fornøyde.
— Det viser at fagskolene har vært veldig godt rustet til å håndtere den veksten de har hatt i antallet studenter og er gode til å omstille seg, sier hun til Khrono.
ONF har en kjepphest de jobber hardt for å få på plass, og som de håper å få gjennomslag for i kommende statsbudsjett: Nasjonalt studentombud.
— Det er fortsatt ikke alt som er på plass. Det er viktig å påpeke at det er noen store saker som rammer studentene som har størst utfordringer. Da blir studiebarometeret en kanal der de kan komme med noen utblåsninger. Får vi på plass et nasjonalt studentombud, vil et viktig behov bli dekket.
Vil ha nasjonalt studentombud
Tuset viser blant annet til en rapport fra Nasjonal klagenemnd for høyere yrkesfaglig utdanning i perioden 2020 til 2022. Der konstaterer de at halvparten av klagesakene de mottar, blir annullert. Dette mener hun skyldes at fagskolene ikke er godt nok kjent med forvaltningsloven. Fagskolestudentene og fagskolene trenger god informasjon om studentrettigheter og saksgang for å sikre studentenes rettssikkerhet, sier hun.
— Det er her et nasjonalt studentombud er så viktig. Får du veiledning, så vet du bedre om rettighetene dine før du leverer inn en klage. Da trenger ikke studenter å ha en utblåsning i studiebarometeret, men kan få tatt opp med studentombudet det de er misfornøyde med.
Et slikt ombud vil koste 3 millioner kroner, ifølge fagskolestudentenes organisasjon. Og Tuset påpeker at det står i Hurdalsplattformen at det skal innføres en slik nasjonal ordning, men det har ikke skjedd foreløpig.
— Trengs mer informasjon
At 1 av 3 opplever for dårlig kontakt med arbeidslivet, tror ONF-lederen har å gjøre med hvor de er i studiet. Mange har ikke hatt kontakt ennå, men vil få det.
— Men tallene sender et viktig signal om at fagskolene er for dårlige til å gi informasjon om hvordan arbeidslivet er med på å utforme for eksempel pensum. At man synliggjør arbeidslivet i undervisninga og informerer, er hovednøkkelen for at studentene blir mer fornøyde her.
— Delta aktivt sosialt
Studiebarometeret viser at om lag 10 prosent av fagskolestudentene deltar aktivt i studentdemokratiet. Det er gjennom for eksempel verv, utvalg og som studenttillitsvalgte.
Helge Støtvig er leder av studentrådet på Fagskolen Innlandet.
— Jeg ser på det som en mulighet til å ytre for andre studenter og sørge for bedre studievilkår.
Én sak som opptar ham, er at studentene skal bli hørt og få løst problemer på lavest mulig nivå.
— Hvis det er noen som lurer på om de skal ta høyere yrkesfaglig utdanning, har du noen råd til dem slik at de blir fornøyde med studiene?
— Først og fremst vil jeg anbefale at de deltar aktivt sosialt. De bør tørre å være utrygge og bli kjent med nye folk. Det har veldig mye å si å ha et nettverk, både for det faglige og det sosiale, sier fagskolestudent Helge Støtvig.
