LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Studieavgift
Varsler Stortinget om skolepengetrøbbel
Uforsvarlig, kaller Universitets- og høgskolerådet uklarhetene rundt innføring av studieavgift for internasjonale studenter.
Publisert
Universitets- og høgskolerådet (UHR) slår i et brev til utdannings- og forskningskomitéen på Stortinget alarm om store utfordringer som har oppstått i kjølvannet av beslutningen om skolepenger for studenter fra land utenfor EU/EØS.
Det medfører store utfordringer at ordningen skal innføres allerede fra høsten 2023. Saken krever også lovendring, som enda ikke er vedtatt i Stortinget.
Rådet skriver blant annet at universitetene og høgskolene i dag ikke har mulighet til sikker identifisering av de betalingspliktige studentene. Utdanningsinstitusjonene trenger tilgang til kvalitetssikrede data om statsborgerskap som grunnlag for å kreve inn studieavgift. Disse dataene har de ikke i dag.
— Uforsvarlig
Universitets- og høgskolerådet peker på at Kunnskapsdepartementet (KD) har antydet at institusjonene inntil videre kan ta utgangspunkt i hva søkerne selv rapporterer om statsborgerskap. I brevet heter det:
«UHR mener det er uforsvarlig å innføre studieavgift før institusjonene har de nødvendige systemene for sikkert å kunne identifisere hvem som skal og hvem som ikke skal betale studieavgift.»
Rådet argumenterer med at dette har med hensynet til søkernes rettssikkerhet å gjøre. Og siden studieavgiftene vil utgjøre betydelige beløp, mener de det er for usikkert å basere innkreving på egenrapportering.
Flere aktører har overfor Khrono sagt at det er problematisk at de ikke har en hjemmel for å kreve inn studieavgift før en lovendring er vedtatt. Det skjer trolig i mai eller juni. Det er varslet en lovproposisjon som skal gi hjemmel og definerer hvilke studenter som er i målgruppa og hvilke som får unntak.
— Samlet sektor som sier ifra
Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson Lise Selnes konstaterer at det er en samlet sektor som nå sier fra.
— For Arbeiderpartiet er det viktig å lytte når sektor sier så tydelig ifra. Sektoren har allerede ryddet bort viktige hindre selv, videre vil det være et ansvar både for Kunnskapsdepartementet og Stortinget å finne gode løsninger. Arbeiderpartiet ønsker å arbeide konstruktivt for å finne gode løsninger fra Stortinget, sier Selnes til Khrono.
Arbeiderpartiet selv er imot innføring av skolepenger. Det står også i Hurdalsplattformen at dette ikke skal innføres. Senterpartiet har også programvedtak mot skolepenger.
Kari-Anne Gjønnes er utdanningspolitisk talsperson for Høyre. Hun sier hun forstår godt at innføring av studieavgift betyr nybrottsarbeid for sektoren.
— Jeg skjønner at de sitter med flere ubesvarte spørsmål siden regjeringens lovforslag ikke har kommet enda. Jeg forventer jo strengt tatt at regjeringen og Borten Moe snakker med sektoren og legger til rette for at politikken de har foreslått kan gjennomføres på en forsvarlig måte. Men hvis regjeringen har behov for bistand fra Stortinget for å få til det så stiller vi gladelig opp slik at vi får gjennomført god Høyre-politikk, sier Gjønnes.
— Må utsettes
Den samme kritikken som Stortinget nå får i brevs form, ble fremmet under UHRs styremøte 20. februar.
— Den eneste løsningen er å utsette. Dette illustrerer hvor kaotisk det er, og det koster enormt med penger i en tid der vi bør ha et helt annet fokus. Det er verre enn jeg trodd, sa rektor Svein Stølen fra Universitetet i Oslo på styremøtet.
Universitets- og høgskolerådet skriver i brevet til stortingskomitéen at det ikke er entydig hvem det er som blir betalingspliktige.
«UHR har understreket overfor KD at institusjonene ikke kan kreve inn en avgift før lovhjemmel er på plass. KD foreslår at studieavgiften kreves inn fra studiestedet når hjemmel foreligger, senest innen utgangen av budsjettåret 2023», skriver de.
Kort tid
Videre peker rådet på at Utlendingsdirektoratet (UDI) vil kreve at studieavgiften står på kontoen til studiestedet eller studenten for at studenten skal få oppholdstillatelse for studier. Da mener det at tida fra lovhjemmel blir vedtatt til studieavgiften skal inn på depositumskonto og oppholdstillatelse gis, blir svært knapp.
I brevet påpeker de at dersom en student trekker seg fra en inngått avtale om studieplass, kan det være aktuelt for utdanningsinstitusjonen å kreve inn penger. De ønsker et felles nasjonalt regelverk for refusjoner av studieavgift, mens Kunnskapsdepartementet sier at dette må utviklet lokalt.
De ønsker også en nasjonal stipendordning for studenter utenfor EØS og Sveits, slik det er i Danmark og Sverige.
— Stort hastverk
Universitets- og høgskolerådet skriver at et par viktige hindre er løst. Studieavgiftene fastsettes ut fra departementets finansieringskategorier, hvor det er satt en pris på de ulike studieprogrammene. I mangel på egne betalingsløsninger vil de i en overgangsfase bruke faktura.
Rådet vil avklare om det framover bør bli en felles betalingsløsning for sektoren.
Kunnskapsdepartementet har anslått at inntektene fra skolepengene vil være 74, 4 millioner kroner i 2023 og 297,7 millioner fra og med 2025. Samtidig har det gitt tilsvarende mindre tilskudd til universiteter og høgskoler. Universitets- og høgskolerådet mener det er kuttet mer enn hva disse vil få inn i inntekter fra studieavgiften.
«På sikt er det også uvisst i hvilken grad studenter fra tredjeland vil velge å søke til norske studiesteder. Avgiftsnivået vil ligge høyere enn i Norden ellers, og Norge har ikke stipendordninger som Sverige og Danmark», advarer Universitets- og høgskolerådet.
Rådet konstaterer også at vedtaket om studieavgift er fattet uten forutgående analyser, og med stort hastverk i implementeringa.