pandemi
Utskjelt forsker får støtte fra øverste hold: — Betyr mye
Forsker Gunhild Alvik Nyborg sjokkerte Norge ved å sammenligne pandemien med 9.april. Nå får hun støtte fra assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I et intervju med Dagbladet i helgen sier forskeren at hun setter pris på støtten fra assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i hans nye bok «Kode Rød», som Nakstad har skrevet som privatperson.
Setter pris på støtte
«Det er liten tvil om at Nyborg og enkelte av hennes svenske og danske kolleger traff godt med sine prediksjoner i mars 2020.», heter det i Nakstads bok.
— Jeg setter også veldig stor pris på at Nakstad, som jeg ser på som en av våre aller dyktigste fagpersoner, støttet de faglige vurderingene mine. Det betyr veldig mye, sier Gunhild Alvik Nyborg til Dagbladet.
Hun er både forsker, lege og samfunnsøkonom, og havnet på alles lepper da hun i «Debatten» på NRK i mars i fjor sammenlignet pandemien med krigsskipet Blücher og invasjonen av Norge i 1940.
Grov feilvurdering
Forskeren mente at folk her til lands ikke skjønte alvoret i situasjonen og at myndighetene måtte legge seg på en hardere linje for å få bukt med smittespredningen.
— Dette er jo krig. Det er som å si at tyskerne er på vei, men at det ikke er så farlig, fordi de kommer sikkert ikke til å gjøre så mye skade. Vi kan ikke ha den holdningen, sa hun den gang.
Hun mente også at Folkehelseinstituttet grovt feilvurderte hvor mange som allerede var smittet. Og at de som ikke hadde kritiske ting å gjøre ute i samfunnet burde holde seg hjemme. Hun sa at matbutikker og apotek var butikkene som trengte å være åpne.
Deretter ble Nyborg nærmest utskjelt både av fagfolk og i sosiale medier. Noen mente hun var farlig. Overlege i Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland, kritiserte at NRK hadde gitt henne for mye taletid, noe som førte til at statskringkastingen tok selvkritikk.
— Jeg måtte gå imot de som leder oss i ei tid det var viktig for oss å stå sammen. Det å ta den rollen jeg gjorde, det ble nok ikke sett på med blide øyne. For meg var dette en helt ekstrem situasjon, sier Nyborg til Dagbladet.
— Kunne miste alt
For henne opplevdes det som en stor personlig belastning.
— Jeg visste at jeg tok en svær, personlig risiko da jeg gikk ut. Jeg visste at jeg kunne miste alt. Samtidig visste jeg like fullt at jeg måtte gjøre det. Det hastet voldsomt. Smittekurvene i Oslo gikk loddrett oppover. Hver dag hadde så mye å si. Jeg følte på et voldsomt ansvar for mange menneskeliv, fortsetter hun i Dagblad-intervjuet.
I boken «Kode Rød» skriver Nakstad:
«Mange som så TV-sendingen, ble kanskje mest skremt av Nyborgs metaforbruk da hun sammenliknet situasjonen vi befant oss i med 9. april 1940, og sa at hun egentlig hadde ønsket å bruke munnbind i studio. Hvis man ser opptaket i reprise halvannet år seinere, framstår imidlertid budskapet hennes som langt mer nøkternt enn mange husker det som,» skriver den assisterende helsedirektøren.
Han viser til at Nyborg påpekte at coronaviruset smittet mye lettere enn vanlig influensa, og at forskning fra Kina viste at luftsmitte i mindre rom betød mye og derfor ville munnbind være et viktig tiltak. Noe som viste seg å stemme.
Positive reaksjoner
De to møttes i «Debatten» på NRK tirsdag denne uken. Da forklarte Nakstad (som på det aktuelle tidspunktet i mars i fjor ennå ikke var ass. helsedirektør red. anm.) at hans miljø observerte det samme som Nyborg.
— I mitt miljø hadde vi gjort nøyaktig de samme vurderingene om smittespredningen, sa Nakstad. Også når det gjaldt den såkalte reproduksjonsraten som FHI hadde anslått til 1,3. Det var åpenbart at det smittet mer enn 1,3 personer i hvert ledd, sa Nakstad i tv-programmet.
Nakstad-støtten har ført til mange positive reaksjoner, opplyser Gunhild Nyborg til Dagbladet.
Ikke mot myndighetene
I tv-programmet tirsdag fortalte hun også at hun fikk sterk støtte etter å ha gått ut med krigsmetaforen fra andre fagfolk og kolleger den gang, men de turte ikke å støtte henne offentlig.
— Det var vanskelig fordi stemningen var at man ikke skulle snakke imot myndighetene og at det var krise. Samtidig følte jeg at jeg hadde lest meg opp på informasjon som var viktig raskere enn mange andre, sa Nyborg i «Debatten».
Det var flere forskere og fagfolk som meldte om hets og sjikane som følge av sine uttalelser i offentligheten.
Professor Jörn Klein på Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge var en av dem som støttet Nyborg, sammen med blant andre Mads Gilbert ved Universitetssykehuset i Tromsø.
Fikk trusler
Klein fortalte Khrono om noen av sine opplevelser. Noen av dem gikk direkte på Kleins tyske bakgrunn.
— Dra hjem til Tyskland. Drittsekk. Hold kjeft. Idiot. Det har vært mange slike meldinger, jeg har slettet alt, sa han til Khrono den gangen. Han sa at enkelte av meldingene opplevdes som trusler.
Likevel ble forskernes kritiske ytringer ikke bagatellisert hos myndighetene. I «Debatten» nylig sa Espen Rostrup Nakstad at Nyborgs uttalelser ble lagt merke til, sammen med mange andre kritiske fagfolk.
Nyborg mener at norske myndigheter til slutt fikk satt inn effektive tiltak.
— Norges befolkning tok det på alvor, og myndighetene her gikk raskt for å stanse viruset. Det gjorde at utviklingen her snudde. Det var mitt mål. Det måtte få prioritet i den prekære situasjonen landet sto i, sier hun til Dagbladet.
Også flere forskere i Sverige opplevde det som problematisk å kritisere myndighetenes strategi under pandemien.
Professor i klinisk epidemologi ved Karolinska Institutet, Jonas F. Ludvigsson, sluttet å forske på covid-19 og sluttet med å uttale seg i mediene om pandemien.
