Universiteter og høgskoler må tenke nytt om grønn omstilling

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De siste årene har vi sett unge streike skolen, og stille krav om at utdannelsen gjøres mer relevant for vår tid. Utdannelsesinstitusjonene er avgjørende for å få folk til å forstå verdens klimaproblem og bli i stand til å gjøre noe med det. Er det ikke da ironisk at de med størst klimaavtrykk ikke er folk med lav utdannelse, men de med bachelor, master- og doktorgrad? Har vi lyktes med å spre kunnskapen?

Jo da, klimaavtrykk har tett sammenheng med levestandard. Det er selve kjernen av problemet. De som har den beste muligheten til å gjøre noe med klimaproblemet er verstingene selv. I årevis har vi i vestlig utdannelse sådd frø om kontinuerlig vekst og ekspansjon. Nå slår FNs klimapanel alarm «Kode rød for menneskeheten», gradestokken slår rekorder verden over og skogbranner herjer. Likevel endrer vi ikke kurs, men forsøker i stedet å optimalisere en svært lite bærekraftig rute.

utvalg

— Norge har ikke kompetansen som trengs for grønn omstilling

Som FNs generalsekretær António Guterres uttalte under forrige klimatoppmøte: «Vi er på full fart mot klimahelvete, med foten fortsatt på gasspedalen». Vi trenger et grunnleggende skifte i hvordan vi tenker og verdiene vi dyrker gjennom norsk utdannelse.

«NHH tilbakekaller studentkullene 1980-2015» sto det for en stund siden i Teknisk Ukeblad. Sitatet var en kommentar under en toppledersamling ved Norges Handelshøyskole og konteksten var den drastiske endringen i kompetanse som trengs for at vi skal lykkes med det grønne skiftet. Dette rimer med en undersøkelse som årlig kartlegger status på bærekraft blant ledende bedrifter i norsk næringsliv: 37 % av respondentene var enig eller helt enig i at lav bærekraftskompetanse er en barriere for bedriftens bærekraftsprestasjon. Konklusjonen er: vi mangler kompetanse for grønn omstilling.

For å skape morgendagens stemmer for bærekraftig utvikling må utdannelsesinstitusjonene tenke nytt rundt pensum og integrere bærekraft i alle fag. Med et snev av kreativitet kunne vi ha lært matematikk ved å se på den eksponentielle veksten av plast i havet og studert jus ved å se på konsekvensene av grønnvasking.

Istedenfor å masseprodusere konsulenter og revisorer som gradvis påvirker tradisjonelle giganter til endring, bør for eksempel økonomistudier utdanne flere gründere som kan skape morgendagens bærekraftige løsninger. Universiteter og høyskoler fungerer som mikrosamfunn, noe som gjør det til det perfekte stedet for å kunne forutsi hvilke innovasjoner som kan fungere i større skala. Skap en sandkasse der forskere, studenter og næringsliv kan leke med ideer sammen.

Som ferdigutdannet siviløkonom risikerer man å aldri før ha samarbeidet med en teknolog. Utdannelsesinstitusjoner er eksperter på å bryte samfunnet ned i avgrensede fagområder og disipliner. For ikke å snakke om teoretiske modeller som kun fungerer gitt en haug av urealistiske antagelser. I arbeidslivet kan dette gjøre det vanskeligere å samarbeide om løsninger for det grønne skiftet.

Debatt ● Morten Tønnessen

Hvor grønt har Universitetet i Stavanger blitt?

Bærekraft handler om å se verden helhetlig, og grønn omstilling krever løsninger på tvers av land og fagområder. Utdannelsesinstitusjonene må derfor i større grad tilrettelegge for tverrfaglighet. Finansstudenten bør ikke bare forstå perspektivene til strategen og regnskapsføreren, men også biologen og psykologen. Det er avgjørende for at både studenter og forskere skal kunne se sammenhenger som kan være nøkkelen til bærekraftig utvikling.

Samtidig hevdes det at verden endrer seg så raskt at livslang læring nå er et «must». Likevel fant fagforeningen for økonomer, Econa, at så mye som 56 % av norske økonomer ikke får kompetanseutvikling når det gjelder bærekraft.

Hvis klimaløsninger haster, hvorfor krever videreutdanning at vi søker et helt år i forveien, tar deltidsstudier i to år, og til en kostnad på en halv million kroner?

Systemet for livslang læring favoriserer gigantiske selskaper med en feit lommebok, som endrer seg så langsomt at de kan vente i årevis på oppdatert kunnskap. Vi har ikke tid til å vente på kunnskap for grønn omstilling. Vi trenger mer fleksibel utdannelse, der universiteter og høyskoler tilbyr mikrokurs innenfor spesifikke emner til en lavere pris og med større tilgjengelighet. Gi oss kunnskap i dag, slik at vi kan bruke den i morgen!

Innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv.

Debatt ● Margrete Dyvik Cardona

Ingen bærekraftig fremtid uten flerspråklige ledere