kommersialisering
Trosset kollegenes råd. Nå er doktorgraden hennes verdt 17 milliarder på børsen
— Jeg har møtt mye motstand, sier tidligere forsker Agnete Fredriksen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det føltes litt vilt. Å satse og kanskje tjene penger på forskningen, var mest som en absurd tanke for Agnete B. Fredriksen da hun hadde gjort ferdig doktorgraden i immunologi i 2007.
Flere kolleger snakket om at hun dermed ville velge bort en trygg og god akademisk karriere. Men Fredriksen lot seg ikke skremme av de som sa at å gi seg i kast med å utvikle en kommersielt utnyttbar vaksine, ville stenge døren til akademia. I dag er hun forskningssjef og en av grunnleggerne i Vaccibody, bioteknologiselskapet som på børsen er verdt 17 milliarder kroner.
— Jeg har merket mye motstand. Og jeg fikk beskjed om at jeg kunne glemme å komme tilbake til akademia om jeg satset kommersielt, sier Fredriksen.
I dag farter hun mellom hjemmekontor og hovedkvarteret til Vaccibody AS i forskningsparken i Oslo. Her er 40 personer engasjerte i å videreutvikle og legge strategien for selskapets vaksiner mot kreft og infeksjonssykdommer.
Eksempel for andre
— Jeg håper å gå foran som et godt eksempel for andre forskere. Målet har vært å skape noe samfunnsnyttig og som kommer pasientene til gode. Det er drivkraften. At mange års arbeid resulterer i produkter som gir selskapet høy verdi er selvfølgelig tilfredsstillende. Men pengene i seg selv er ikke det sentrale, sier Fredriksen.
Hun hadde tatt hovedfag i immunologi ved Universitetet i Oslo. I professor Bjarne Bogens laboratorium jobbet hun med grunnforskning med en plan om å utvikle en vaksineteknologi som kan brukes til kreftvaksiner og vaksiner mot infeksjonssykdommer i en doktorgrad. Det var nesten tilfeldig at tanken om å beskytte metodikk og teknologi dukket opp.
— I januar 2003 skulle vi snakke på en konferanse utenlands om prosjektet. Da nevnte noen at vi muligens burde tenke på et patent før vi snakket offentlig. I løpet av to uker ble patentsøknaden skrevet, og den er faktisk grunnlaget for Vaccibody AS og de verdiene som er utviklet der, sier Agnete B. Fredriksen.
Sammen med professor Bjarne Bogen og professor Inger Sandlie ble doktoranden medoppfinner i patentet som nå er blitt en av landets mest verdifulle bioteknologibedrifter.
Vaksineplattform
Kort fortalt er Vaccibody bygget på en metode som kombinerer tre ulike proteiner som byggesteiner i en vaksine. Vaccibody har en generell vaksine for de som har utviklet HPV-indusert kreft. Og en vaksine som skreddersys hver enkelt pasient. Den 1. oktober kom den endelige bekreftelsen på at Vaccibody virkelig var tatt inn i det gode selskap. Farmasigiganten Roche inngikk gjennom sitt datterselskap Genentech en lisensavtale som for Vaccibody er verdt 6,7 milliarder kroner pluss royalties på fremtidig salg.
Den 7. oktober ble selskapet notert på Merkur Market, en aksjemarkedsplass som har en enklere noteringsprosess enn hovedlisten på Oslo Børs. Her verdsettes Vaccibody til nesten 17 milliarder kroner.
— Blant en rekke andre internasjonale selskaper ble vår plattformteknologi valgt. For første gang etter å kastet meg ut i det som har kjentes helt vilt, gav denne avtalen en følelse av ro i kroppen. Den sikrer at vi har mange framtidige muligheter til å bygge produkter ut fra den samme plattformen som har en plass i framtidig medisin, sier Agnete B. Fredriksen.
Papirverdier
Selv har hun opsjoner som i dagens marked verdsetter hennes andel av Vaccibody til 220 millioner kroner.
— Hva tenker du om pengene?
— For det første er dette papirverdier og ikke noen realiserte penger. På den andre siden har det vært mange år med hardt arbeid og mye gjeld. Og det hjelper selvfølgelig å vite at man ikke vil måtte bekymre seg for privatøkonomien. Men det har som sagt aldri vært en motivasjon for meg, sier Agnete B. Fredriksen.
— Det er fortsatt høy risiko både i selskapet og bransjen. Vil du realisere noen av verdiene for å være på den sikre siden privat?
— Det kan tenkes på et tidspunkt. Men det vil i tilfelle skje i tett dialog med selskapet og partnere, sier Agnete B. Fredriksen.
Hun understreker at det er svært mange som tildeles opsjoner som etter år med utvikling likevel ikke blir noe verdt.
— Dersom målet er å bli rik er det nok sikrere å velge noe helt annet enn kommersialisering av bioteknologi. Det tar utrolig mye tid og usannsynlig mange år. Og tillegg usikre utsikter til gevinst, sier Vaccibody-gründeren.
Ikke stuerent
Motstanden hun har følt på fra kolleger mener hun viser holdninger som kan hindre at forskere vil teste ut ideene sine kommersielt.
— Det burde ikke være slik at det er diskvalifiserende for en akademisk karriere å utvikle forskningsresultater kommersielt. I utlandet er det ikke slik at et kommersielt løp stenger for en videre vei i akademia. Det er både uheldig og trist dersom forskere lar være å gå en kommersiell vei for å se om idéene deres kan skape samfunnsnytte, bare fordi det ikke oppleves som stuerent i akademia, sier Agnete B. Fredriksen.
Det var heller ingen jubel for den mulige kreftvaksinen blant private investorer når Vaccibody trengte mer penger i 2014. Det var på nære nippet at selskapet fikk tilført 35 millioner i kapital. Den gang samlet meglerselskapet Arctic Securities et knippe private investorer som gikk inn med midler.
Mulig i Norge
— Flere mener det er et stort potensial for farmasøytisk industri i Norge?
— Det er selvfølgelig noe med å ha alle ledd i verdikjeden nasjonalt. Vi er i gang, og lisensavtalen med Genentech betyr at vi oppskalerer her til lands. På den andre siden er dette en global bransje, og landegrensene er sjelden viktige. Samtidig hadde det vært spennende om Norge kunne ha virksomhet i hele verdikjeden, sier Agnete B. Fredriksen.
— Kan det tenkes at du banker på døren til akademia igjen en gang i fremtiden?
— Det tror jeg ikke med min jobb nå. Oppgaven dreier seg mer i retning av forretningsutvikling, strategi og investorrelasjoner. Det synes jeg er veldig spennende. Fra min posisjon handler det nok heller om ledende stillinger i kommersielle selskap. Jeg har for lite rene forskningshverdager til at det vil være lett å komme tilbake til akademia rent faglig, sier Agnete B. Fredriksen.