Stengt universitet
To dager gjensto av forsøket da Viken ble stengt ned. Det satte studenten Oda i et «umulig» dilemma
NMBU-student Oda Goa Berge fikk valget mellom å utsette mastergraden i et halvt år eller å trosse smittvernreglene og reise til et koronastengt laboratorium.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Jeg hadde tre alternativer. Å skrive en halvgod mastergradsoppgave basert på et avbrutt forsøk, utsette mastergraden til etter sommeren eller fullføre forsøket. Det var en helt umulig situasjon å være i.
Mastergradstudent i miljøfysikk og fornybar energi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Oda Goa Berge (24), hadde kun to dager igjen av et forsøk da beskjeden kom fra myndighetene:
Alle høgskoler og universiteter i Viken fylke skal stenges for studenter som del av en kraftig koronainnstramming for de 51 kommunene i regionen.
For Berge var beskjeden nedslående.
De bittesmå solcellene hun forsker på krever at hun er innom laboratoriet hver dag. Uten ekstra prøver vil forsøket gå i vasken, og det vil ta anslagsvis 3-6 måneder å få bestilt og fraktet nye solceller fra Kina.
Hun ble stilt overfor valget om å følge smittevernreglene, eller gjennomføre mastergraden slik hun hadde planlagt.
— Hadde jeg trodd at det var en smitterisiko ved å dra på laboratoriet, ville jeg latt være. Men jeg er den eneste som har vært der på lang tid, og jeg visste at jeg ville være den eneste som var der, sier Berge.
Mange minus
Hun valgte altså å trosse myndighetenes covid-19-forskrift, som sier at universitetslokalene er stengt for studenter under tiltaksnivå 5A.
Onsdag kveld fullførte hun forsøket. Hun er opptatt av å få fram at hun følger smittevernreglene, samtidig som hun er opptatt av at mastergradsoppgaven skal bli så god som overhodet mulig.
— Alternativet var å fortsette til høsten, men da har jeg ikke bolig her lenger, jeg måtte ta opp et halvt år til med studielån og jeg ville hatt et hull i CV-en på et halvt år. Det ble mange minus for å miste to dager på et forsøk, sier Berge.
Hun er kritisk til myndighetenes håndtering av studentene.
— Hadde Kunnskapsdepartementet visst hva vi holder på med... Det er ikke bare å gå fra et forsøk, sier Berge.
Hun mener at universitetet burde fått større handlingsrom til å styre smitteverntiltakene selv.
— Asheim sier at man er nødt til å få ned mobiliteten i samfunnet. Er ikke det et godt argument, da?
— Jeg kan se poenget, men jeg mener dette viser at Kunnskapsdepartementet ikke har noen som helst tillit til at universitetet kan ta en slik avgjørelse selv. Det er greit nok hvis man må ta kollektivtransport for å komme seg til campus, men i Ås bor de fleste i gangavstand til campus. Kunne man ikke heller sagt at studenter som må ta kollektivtransport, ikke får komme, enn å stenge helt ned?
Frustrerte studenter
Rektor ved NMBU, Sjur Baardsen, var blant rektorene som tidligere denne uka uttrykte sin frustrasjon over situasjonen og håndteringen til Kunnskapsdepartementet.
Han sier at situasjonen til Berge er én av flere tilbakemeldinger han har fått fra opprørte studenter og ansatte etter den siste nedstengningen.
— Vi har fått tilbakemeldinger fra mange studenter som er veldig frustrerte. Blant annet lurer de på begrunnelsen for ikke engang å kunne holde masterlesesaler med faste plasser åpne. Gjennom ett år med pandemi har ingen blitt smittet på en lesesal hos oss, sier Baardsen.
Forrige fredag innkalte Kunnskapsdepartementet til et møte med universitet- og høgskolerektorene, der det ble bestemt at en arbeidsgruppe skal foreslå tiltak for at flest mulig studenter fullfører studiene.
Arbeidsgruppen skal levere inn sin rapport innen 9. april.
Tidsbruken fikk rektor ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet, Sjur Baardsen, til å reagere.
— Jeg forstår ikke helt hvorfor regjeringen velger å sette ned et utvalg og vente i ukesvis på å beslutte dette når de ellers tar beslutninger på løpende bånd, sa Baardsen til Khrono på fredag og påpeker at de selv fikk noen få timer til å stenge campus.
Forventer endringer fra regjeringa
Baardsen har vanskelig for å se forskjellen på praksis ute og praksis på campus når det gjelder fare for smittespredning.
Annonse
BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
-
Han viser til en tilbakemelding han har fått fra en professor ved NMBU.
«Ved undervisning i lab og veksthus sikrer vi trygge forhold med bare en student på hvert rom, videoforberedelser der vi viser hva de skal gjøre. På denne måten sikrer vi samtidig at studentene får verdifull praktisk undervisning og risiko for smittespredning er minimal. Hvorfor skulle studenter i praksis som nevnes som unntak være noe annet enn de praktiske øvingene vi har for våre plantevitenskapstudenter? Begge deler er like viktige i et studium».
— Dette er aktiviteter som ikke kan erstattes av digital undervisning eller praksis. Det er med andre ord helt umulig for institusjonene å følge opp forventninga regjeringen ga oss i begynnelsen av pandemien om å opprettholde både kvalitet og progresjon. Jeg forventer at regjeringa nå gir oss muligheter til å gjøre unntak for å unngå store, inngripende og helt urimelige konsekvenser for studentenes studieprogresjon, sier Baardsen.
Vil betale en eventuell bot
NMBU-student Berge har vært usikker på om hun ønsker å stå fram med sitt valg, men mener det er viktig å få fram konsekvensene og valgene studentene må ta i situasjonen slik den er nå.
— Det har vært vanskelig. Det er aldri kjekt å gjøre noe du vet du ikke har lov til, men det er viktig å få fram at slike tiltak har større konsekvenser.
Politiet skriver på sine sider at de vil som hovedregel søke å forebygge overtredelser ved å gi råd og veiledning, men at de kan gi pålegg på opp til 20.000 kroner ved brudd på smittevernbestemmelsene.
— Jeg er student og har ikke råd til å betale en eventuelt bot. Jeg ville synes det er ekstremt urettferdig, sier Berge.
NMBU-rektor Baardsen sier at Berge og fagmiljøet har hans fulle støtte.
— Dersom jeg var den som skulle avgjøre om hun får en bot eller ei, ville jeg ikke finne på å gi henne det. Skulle hun likevel få en bot, skal jeg som rektor personlig betale den boten, sier Baardsen.