LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
rettssak
Studenten vant fram i selvplagiat-saken
Studenten som valgte å gå rettens vei for å få renvasket seg etter å blitt utestengt i to semestre for selvplagiat fikk medhold i Borgarting lagmannsrett.
Publisert
Sist oppdatert
Studenten fra Høgskolen i Innlandet som ble utestengt for to semestere med begrunnelse i selvplagiat, har nå vunnet fram i Borgarting lagmannsrett, forteller hennes advokat Magnus Stray Vyrje.
— Dommen underbygger det jeg hele tiden har anført, at studentene har vært rettsløse i fuskesaker om selvplagiat. Den behandlingen min klient fikk av høgskolens klagenemnd, Felles klagenemnd, Oslo tingrett, Kunnskapsdepartementet og regjeringsadvokaten er skammelig, skriver Vyrje i en e-post til Khrono.
Han forventer nå at høgskolens ledelse går i seg selv og gir studenten en uforbeholden unnskyldning.
— Lemfeldig og rigid
— Hele systemet må endres. Man kan ikke behandle fuskesaker om mulig plagiat og selvplagiat så lemfeldig og rigid som det er gjort i denne saken. Som advokat med mer enn 30 års erfaring med opphavsrett og kildebruk er jeg rystet.
Vedtaket om selvplagiat på en konteeksamen ble først vedtatt av klagenemnda ved Høgskolen i Innlandet, og ble deretter stadfestet av både Felles klagenemnd og Oslo tingrett. Studenten anket tingrettsdommen, og Borgarting lagmannsrett behandlet saken 17. november og har nå avsagt dom og gitt henne medhold.
Dette sier dommen
I vurderingen av hvorvidt studentens gjenbruk av eget materiale er å anse som juks mener retten at det må tas utgangspunkt i de retningslinjenen Høgskolen i Innlandet ga for eksamensgjennomføringen.
I oppgavene ble det presisert at det skulle skrives referanser etter APA-regelverket. I dommen viser retten til at dette regelverket tillater gjenbruk av egne arbeider uten henvisning til seg selv som kilde, så lenge det er av begrenset omfang.
Retten peker på at de to avsnittene som er delvis gjenbrukt, til tross for høy tekstlikhet, utgjorde et begrenset omfang av den totale besvarelsen, og mener at dette alene tilsier at studenten ikke har brutt regelverket som gjaldt for den aktuelle hjemmeeksamen.
«Heller ikke en nærmere vurdering, uavhengig av APA-reglene, tilsier at det foreligger fusk fra NNs side i objektiv forstand.» skriver retten.
Fusk, uriktig lovforståelse
I tillegg peker retten på at det er av betydning at de to gjenbrukte avsnittene hovedsakelig er parafrasering av to forfattere, som det er gitt korrekt kildehenvisning til.
«Felles klagenemnds vedtak og tingrettes dom bygger etter dette på uriktig lovforståelse når det ble lagt til grunn at NNs gjenbruk av to sitater var fusk. Feilen har virket inn på vedtakets innhold, og vedtaket er derfor ugyldig.» konkluderer retten.
Ettersom Felles klagenemnd skal foreta ny vurdering av flere vedtak etter Klausen-saken anser ikke retten det som hensiktsmessig å avsi ny realitetsavgjørelse i saken. Den avgjørelsen mener de det er naturlig at Felles klagenemnd tar, «basert på den lovforståelsen lagmannsretten har lagt til grunn.»
Ettersom vedtaket ble kjent ugyldig basert på oppgavens retningslinjer, tok ikke retten stilling til hvorvidt vedtaket er ugyldig som følge av saksbehandlingsfeil eller ulovlig sammensetning av Felles klagenemnd.
La vekt på Klausen-feilen
VG avdekket i september at Kunnskapsdepartementet hadde oppnevnt leder Marianne Klausen for felles klagenemnd ulovlig. Hun ble nemlig oppnevnt for en tredje periode, selv om forskriften fastslår at ingen medlemmer kan oppnevnes for mer enn to perioder.
Kunnskapsdepartementet måtte erkjenne tabben, har nå oppnevnt ny leder i Ernst Nordtveit og har erkjent at endel saker må behandles på nytt.
I studentens sluttinnlegg for lagmannsretten gikk det fram at hun mente klagenemndas vedtak må kjennes ugyldig fordi Klausen var ulovlig oppnevnt.
Studenten trakk blant annet fram at nemndas tidligere nestleder, jussprofessor Bjørn Henning Østenstad, var uenig med nemnda i at selvplagiat skulle straffes med to semesters utestengelse. Østenstad tok dissens i flere saker om selvplagiat, og trakk seg våren 2022 som nestleder etter én periode.
I sluttinnlegget skrev studentens advokat Magnus Stray Vyrje at hvis Klausen ikke hadde blitt ulovlig oppnevnt, er det «nærliggende å tro» at Østenstad hadde blitt oppnevnt som ny leder, og dermed vært leder for nemnda da den behandlet studentens sak.
Regjeringsadvokaten: Nemnda var vedtaksfør
Regjeringsadvokaten bestrider ikke at Klausen var ulovlig oppnevnt.
«Departementet skulle difor ha endra si eiga forskrifta før oppnemninga, noko som ikkje vart gjort», skrev regjeringsadvokat Magnus-Johan Færø i sitt sluttinnlegg.
Men vedtaket er ikke ugyldig av den grunn, mente han.
Færø viste til at forskriften sier at nemnda er vedtaksfør når leder eller nestleder og minst fire andre medlemmer, herav en studentrepresentant, deltar.
Dette var tilfelle under behandlingen, og «nemnda hadde difor personell kompetanse til å fatte vedtaket uavhengig av Klausen», skriver han.
Han viser også til at to tingretter nylig har vurdert dette spørsmålet. I begge sakene kom tingrettene til at fuskevedtakene til Felles klagenemnd var gyldige, selv om Marianne Klausen var ulovlig oppnevnt som leder.
