Stor spenning rundt rapporten fra Hatlen

(Hatlenutvalget legger fram sin rapport torsdag 17. mars fra 09.00. Sendingen kan du følge nederst i denne saken.)

Torsdag klokken 09.00 legger finansieringsutvalget, med leder Siri Hatlen i spissen, frem sin rapport og sine forslag til hvordan de statlige universitetene og høgskolene skal finansieres.

Khrono har tidligere skrevet at utvalget trolig vil foreslå å fjerne de resultatbaserte indikatorene i forskning, deriblant de mye omtalte tellekantene.

• Les også: Tellekantenes dager kan være talte for forskningen

Det mener blant andre rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Klaus Mohn, er uheldig.

— Forskningsindikatorene har vært viktige for utviklingen i sektoren og for mitt universitet, sier Mohn.

Disse forskningsindikatorene ligger i dag i det som kalles lukket ramme i finansieringsmodellen, og utgjør i 2022 4,6 prosent av totalbevilgningen til universiteter og høgskoler.

Hvor disse 4,6 prosentene i så tilfelle skal flyttes, er nok noe mange spør seg om.

Startskuddet for nytt utvalg

Våren 2020 var det en uvanlig konstellasjon som søkte oppmerksomhet for sin enighet.

Da slo nemlig Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet seg sammen og dannet flertall for å kreve at arbeidslivsrelevans skulle inn i finansieringssystemet til universiteter og høgskoler.

Les også: Uvanlig allianse krever nytt finansierings­system

Et flertall på Stortinget ba daværende statsråd Henrik Asheim sørge for nettopp dette. Men tiden gikk og lite eller intet ble gjort.

Det kom ikke noe i statsbudsjettet for 2021, og det kom heller ikke noe gjennom styringsmeldingen våren 2021 som mange trodde.

Derimot sa Asheim, som var sterkt uenig i forslaget, at han ville nedsette et utvalg som skulle se på finansieringsmodellen. Det rakk han akkurat å gjøre høsten 2021, før han gikk av.

Les også: Roy Steffensen: — Dette er regelrett frekt av regjeringen

At det vil komme noe som skal premiere institusjonenes innsats for å gjøre utdanningene mer arbeidslivsrelevante, er det derfor grunn til å tro.

— Om de mener alvor med arbeidslivsrelevans, ser jeg også at det på en eller annen måte må komme inn i finansieringssystemet, sier UiS-rektor Mohn.

Ny regjering - utvidet mandat

Da den nye Arbeiderpartiet-Senterpartiet-regjeringen tiltrådte fikk finansieringsutvalget et utvidet mandat.

Regjeringen signaliserte også at de ønsker at basisfinansieringen skal økes.

De ønsker også at desentrale tilbud og flercampusinstitusjoner skal få bedre uttelling, og at det skal bli mer attraktivt å tilby kortere etter- og videreutdanninger.

Alle endringene utvalget foreslår torsdag skal i utgangspunktet kunne gjennomføres innenfor dagens økonomiske rammer, har den nye regjeringen slått fast.

Men utvalget må «ta hensyn til mulighetene for at bevilgningene fremover også kan bli økt eller redusert», heter det i det utvidede mandatet.

Nettopp dette utvidede mandatet er rektor ved USN, Petter Aasen, glad for.

— Vi har forventninger til at strukturreformen nå skal finansieres opp. Det er fryktelig kostbart å drifte åtte campuser og samtidig tilfredsstille nasjonale og egne mål, sier Aasen.

Utviklingsavtalene

Kunnskapsdepartementet har også varslet at utviklingsavtalene vil få en mer sentral rolle i styringen av universitetene og høgskolene.

Det hadde fersk organisasjonsdirektør ved NTNU, Bjørn Haugstad, bitt seg merke i, da han i NTNUs styremøte i forrige uke sa at dette var «ramme alvor».

• Les også: Fersk NTNU-direktør om utviklingsplaner: Vil få en dominerende plass

Akkurat hvordan Kunnskapsdepartementet skal gjøre utviklingsavtalene mer sentrale, er også enda uvisst.

Det var det forrige finansieringsutvalget, ledet av Torbjørn Hægeland, som i januar 2015 lanserte utviklingsavtalene.

Dette utvalget ønsket den gang at det skulle kobles penger til avtalene, og forslaget var 5 prosent.

Det ble ikke tatt til følge den gang, og er så langt ikke realisert.

Nifu: — Potensial ikke realisert

Formålet med avtalene er blant annet å løfte institusjonene på områder der de ikke presterte som forventet, og dyrke ulike profiler og satsingsområder.

I 2020 fikk forskere ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) i oppdrag å evaluere avtalene. Deres konklusjon:

At avtalenes potensial som styringsverktøy så langt ikke var realisert.

Da daværende Høyre-regjering i mars 2021 la frem styringsmeldingen, varslet også de at utviklingsavtalene ville få en mer fremtredende rolle.

Men heller ikke den gang var det ønske om å koble økonomi på avtalene, blant annet fordi de mente at økonomiske insentiver kunne bidra til at institusjonene ville sette mindre ambisiøse mål.

Borten Moe: — Bør være mulig uten finansiering

Det som er interessant er at Nifu-forskerne skrev i sine anbefalinger til regjeringen den gang i 2020 at «man avklarer i god tid før eventuell neste runde om det skal kobles finansiering til oppfyllelse av universiteter og høgskolers utviklingsavtaler».

Avtalene universitetene og høgskolene har i dag varer ut 2022.

Om det nå vil komme forslag om å endelig knytte økonomi til utviklingsavtalene får tiden vise.

Er det her de 4,6 resultatbaserte forskningsindikator-prosentene vil havne?

Da tildelingsbrevene til universitetene og høgskolene for 2022 ble sendt ut i desember, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe dette til Khrono om saken:

— Nei, det er ingen planer om å koble økonomi til utviklingsplanene. Det kan være at finansieringsutvalget som ser på dette nå kommer til å ta opp problematikken, men det får vi ta deretter. Avtalene er et verktøy der vi i samarbeid med institusjonene bidrar til at målene blir nådd og resultatene blir bedre. Det bør det også være mulig å gjøre uten at det prissettes, sa Borten Moe.

Aasen vil ha penger på avtalene

NTNU-direktør Haugstad sa nylig til Khrono at heller ikke han tror institusjonene er avhengige av at det puttes penger på avtalene for å ta dem alvorlig.

— Samtidig må man se opp for at man ikke ender opp i unødvendige konflikter og byråkratiske evalueringer hvis det knyttes finansiering til måloppnåelsen av avtalene, sa Haugstad.

UiS-rektor Mohn er også blant de som ikke ønsker penger knyttet til utviklingsavtalene.

USN-rektor Aasen er på sin side blant rektorene som har vært positiv til å knytte penger til utviklingsavtalene.

— For at utviklingsavtalene skal fungere som nasjonal styringsmekanisme med særegne virksomhetsmål for den enkelte institusjon for å fremme mangfold i sektoren, bør en vurdere å knytte finansielle midler til avtalene. Med utgangspunkt i institusjonell profil og prioritering kan man f.eks. legge midler som i dag fordeles på ulike konkurransearenaer i regi av direktorater og virkemiddelapparatet inn i utviklingsavtalene for å profilere institusjoner som f.eks. prioriterer kunnskaps- og kompetansebasert regional og lokal utvikling.

Konkurransearena i dette tilfellet kan være de 4,6 prosentene som i dag går til de resultatbaserte forskningsindikatorene.

— Jeg har liten tro på at man kan styrke diversitet i sektoren på institusjonsnivå hvis vi alle skal springe etter penger på de samme arenaene. Da blir vi bare mer og mer like, sier Aasen.

Departementet skal inngå nye utviklingsavtaler med alle de statlige universitetene og høgskolene som skal gjelde fra og med 2023. Institusjonene har fått frist til 20. mai med å presentere forslag til avtaler.

Finansiering og utviklingsavtaler samme dag

Det kan gi grunn til spekulasjoner, at Kunnskapsdepartementet har invitert styreledere, rektorer og direktører til felles, digitalt møte om utviklingsavtalene bare timer etter at finansieringsutvalget torsdag legger frem sine forslag.

— Tror du dette betyr at det kan bli koblet økonomi til utviklingsavtalene?

— Nei, det har jeg ingen grunn til å tro. Jeg tror der er helt tilfeldig at dette skjer på samme dag, sier UiS-rektor Mohn.

Det tror heller ikke Universitetet i Oslo-rektor Svein Stølen.

— Jeg har det med å ikke tenke for mye på / bekymre meg for ting før det er påkrevd. Vi lytter og så gjør vi våre analyser og spiller inn. Heller ingen tanker om at begge (møter, red.anm.) kommer samme deg. Vi skal klare å forholde oss til dette konstruktivt, skriver Stølen i en SMS.

Også USN-rektor Aasen tror at det er tilfeldigheter som gjør at desse to møtene har havnet på samme dag.

— Men det blir spennende å se om utviklingsavtalen omtales i forslag til ny modell, om publiseringsindikatoren forsvinner og hvordan tilleggsmandatet basert på Hurdalsplattformen er fulgt opp i innstillingen. Vi har rigget et team som skal kaste seg over rapporten når den kommer, så får vi se hvordan dette slår ut, sier Aasen.

Vil beholde åpen ramme

Dag Rune Olsen er rektor ved UiT Norges arktiske universitet. Han peker på at det er vanskelig å gjette nå hvilke anbefalinger finansieringsutvalget kommer med, men også hva statsråden eventuelt velger å ta med seg videre blant disse anbefalingene.

— Det vi håper på er for det første at de beholder åpen ramme der man har dette, sier Olsen til Khrono.

— Finansdepartementet ønsker seg vel noe annet for å ha mer kontroll, men vårt håp er at dette beholdes, legger Olsen til.

Åpen ramme i bevilgningene til universitets- og høgskolesektoren utgjorde i statsbudsjettet for 2022 29,8 prosent av bevilgningen totalt. Her får institusjonene uttelling for det de leverer av studiepoeng, ferdige kandidater mv.

— Så håper vi på at vi får færre, ikke flere indikatorer å forholde oss til. Konsekvensen av mange indikatorer og som skal gjelde for alle i hele er den at insentivet for å utvikle spesifikke profiler og arbeidsdeling i sektoren faller bort, sier Olsen.

Olsen legger til at de lengst nord har lest Hurdalsplattformen godt og liker det man legger opp til der med økt satsing på desentral utdanningsstruktur.

— Vi håper det her blir lagt økte ressurser til for å at man skulle bygge ut ytterligere relevans og kvalitet i det desentrale utdanningstilbudet for flercampus-institusjoner, sier Olsen.

Akademikerne: Klare forventninger

Lise Lyngsnes Randeberg er konstituert leder av Akademikerne. Som flere andre er hun spent på hva Siri Hatlen legger fram torsdag morgen.

— Sett fra vårt ståsted er det svært viktig at vi får på plass en god ordning for etter- og videreutdanning, der et mulig virkemiddel kan være studieplasser. Fram til nå har det vært svært mange piloter, og det er en vanskelig og uoversiktlig verden å få dette til. Vi får penger til å utvikle tilbud, men ikke til å drifte dem. Etter- og videreutdanning må i større grad integreres i det ordinære, sier Randeberg.

Hun trekker også fram et annet hett tema innenfor universiteter og høgskoler og som også har en sentral plass i styringsdialogen med statsråden og departementet, og det handler om midlertidigheten i sektoren.

Debatt ● Lise Lyngsnes Randeberg

Bufferkapital kan få ned midlertidigheten i akademia

— Vi må få en bedre finansieringsmodell som løser utfordringen vi i dag har med eksternt finansierte forskere, og det er egentlig et langt større spørsmål enn som så. Det handler om karrierevei og det handler om vi skal se forskning og utdanning som to ulike områder, spør Randeberg, som absolutt ikke selv har konkludert, men hun mener dette er viktig debatter som også må sees på når finansieringsmodell er til debatt, sier Randeberg.

— Bygg gir utfordringer

Hun trekker også fram et annet sentralt spørsmål og det handler om bygg og finansiering av disse.

— Her er det store utfordringen i det finansielle systemet som må tas tak i, sier Randeberg.

Akademikerne har spilt inn til utvalget og statsråden at forvaltningen av bygg og eiendommer er direkte knyttet til universitets- og høgskolesektorens samfunnsoppdrag og faglige måloppnåelse.

— Betydningen av dette må ikke undervurderes. Sektoren må ha en tilstrekkelig finansiering slik at det kommer på plass nødvendige nybygg og helhetlig campusutvikling, og det må være rom for nødvendig vedlikehold og oppgradering av arealer, har Akademikerne poengtert.

De gamle og nye universitetene har på sin side har hatt diskusjoner om skillene i finansieringen i sektoren mellom de som eier og de som leier bygg, og også en utvikling der noen i tillegg i større og større grad både eier og leier bygg.

— Skal se på forslag med åpent sinn

Maren Grøthe er Ola Borten Moes møtende vikar på Stortinget og har der plass i utdanningskomiteen.

— Vi er spent på de vurderingene og forslagene utvalget legger fram. Dette vil være en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for departementets videre arbeid,, sier Grøthe «dagen før dagen».

— Senterpartiet har lenge påpekt behov for endringer i finansieringssystemet slik at det bedre understøtter samfunnsoppdraget universiteter og høgskoler har. Det kommer jo også fram i konkrete punkter i Hurdalsplattformen, legger Grøthe til.

Hun trekker fram at de behov for endringer Senterpartiet har trukket fram over flere år har knyttet seg til å stimulere til etter- og videreutdanning, skape et større mangfold i sektoren og mindre ensretting i sektoren, samt å gi et bedre grunnlag for utvikling av desentrale utdanningstilbud.

— Formålet med utdanningen er jo å levere gode kandidater og forskning til arbeidslivet, poengterer hun, men legger til:

— Nå skal vi gå inn med åpent sinn og vurdere de vurderingene og forslagene utvalget kommer med og ta det med oss i vårt videre arbeid med disse problemstillingene.