livslang læring
Sonja (49) jobbet 16 år som elektriker. Så ble hun ungdomsskolelærer
Sonja Fitjar trengte nye utfordringer og ønsket seg en mer variert arbeidshverdag. Hun har ikke angret et sekund på at hun gikk løs på lærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet i relativt voksen alder.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Dagene som lærer er utrolig varierte. Man møter hele tiden på utfordringer, og man må strekke seg og være mottagelig for endringer. Ja, og så møter man så mange hyggelige folk. Det er et yrke jeg vil anbefale på det varmeste.
I 16 år jobbet Sonja Fitjar fra vestlandskommunen Fitjar som elektriker og tavlemontør. Tanken om at hun trengte nye utfordringer kom gradvis snikende, forteller 49-åringen til Khrono.
— Men det var på ingen måte slik at jeg mistrivdes som tavlemontør. Det handlet rett og slett om at jeg hadde lyst å utdanne meg mer, samt et ønske om å jobbe med ungdom og undervisning. Tryggheten man opparbeider seg gjennom yrkeslivet, fører på sikt også til en dragning mot nye utfordringer. Slik var det i hvert fall for meg, sier Fitjar.
Behov for flere lærere
Søkertallene våren 2021 viste at antallet førstegangssøkere til grunnskolelærerutdanningene stuper. Selv om det totale søkertallet var rekordhøyt, hadde søkertallene til barnehagelærer-, grunnskolelærer- og faglærer- og lektorutdanningene dalt med 4,3 prosent.
Totalt søkte drøyt 154.000 om studieplass. Nedgangen for de som søkte seg til trinn 5-10 var på hele 12,9 prosent.
Selv om en framskriving fra Statistisk sentralbyrå spår at det i år 2040 vil være overskudd av lærere i Norge, trenger Norge flere lærere nå og i årene som kommer.
Det er også verdt å merke seg at SSBs 2040-anslag ikke er en fasit, noe kunnskapsminister Guri Melby (V) og forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) selv uttalte i et leserinnlegg i Khrono tidligere i år.
— Ingen risikosport
Med lærermangel og lave søkertall, gleder det nok et hvert lærerhjerte å høre om mennesker som Sonja Fitjar, som altså valgte å endre yrke og utdanne seg på nytt i relativt voksen alder.
Bør flere gjøre det samme? Ja, mener Fitjar selv.
— Jeg skal ikke si at noen bør eller ikke bør endre yrke, men for meg er det viktig å få frem at det å utdanne seg på nytt og bytte yrke i voksen alder, ikke er en risikosport. Tvert om er jeg helt sikker på at det er noe som er sunt å gjøre, sier Fitjar, og fortsetter:
— I løpet av livet tror jeg at de fleste av oss vil kjenne på følelsen av at man ønsker å gjøre noe nytt, at man får andre behov og at man ønsker å utvikle seg. Disse følelsene kan man bruke til å utfordre seg selv, for eksempel ved å endre kurs slik som jeg har gjort.
— Og så er det lov å feile på veien. Det må det være stor takhøyde for, understreker Fitjar.
Fullt studielån
Fitjar tok yrkesfagutdanning etter ungdomsskolen, og gikk deretter rett ut i arbeidslivet. Hun stiftet familie i begynnelsen av 20-årene og i dag er de tre barna hennes blitt voksne og «klarer seg selv», som Fitjar selv sier med et glimt i øyet.
I startfasen av det hektiske voksenlivet med små barn, var tryggheten med en fast og forutsigbar jobb gull verdt, forteller Fitjar.
Men så kom ideen om at det kanskje ikke var det hun ønsker lenger.
— Trygghet er jo alltid fint, men jeg trengte nye utfordringer.
— Hvordan gikk du frem?
— Det første jeg måtte gjøre var å snakke med mannen min og familien. Man må forberede dem på at det vil bli noen krevende år. Det å gå fra faste jobbrutiner og inn i en studiehverdag er ikke bare krevende for den som gjør det, men også for de rundt. Plutselig handler alt om at mamma skal stå på eksamen, humrer Fitjar, før hun er snar med å legge til at familien hennes håndterte overgangen veldig bra.
— Man føler seg til tider litt egoistisk, men til syvende og sist kommer valget man tar alle til gode, sier Fitjar.
I hennes tilfelle betydde valget at hun måtte ta opp fullt studielån og at familien måtte greie seg med det, samt mannens inntekt. Økonomien er ofte årsaken til at mange vegrer seg for å utdanne seg i voksen alder, tror Fitjar.
— Det er forståelig. Vi måtte leve på en inntekt pluss studielånet, og for vår del, som bodde i en liten kommune, der boligprisene ikke er så høye, gikk det greit. Det føles kanskje litt rart å sitte på et stort studielån i en alder av 49, men det er jo slett ikke uvanlig at 49-åringer ikke har betalt ned studielånet sitt. Og så har jeg jo heller ikke hatt studielån i den første delen av voksenlivet slik mange har, poengterer Fitjar.
Fra vest til nord
I sommer har Fitjar tatt enda et valg som har fått flere av hennes nærmeste til å sperre opp øynene. I vår søkte hun nemlig på et lærervikariat ved Værøy skole i Lofoten.
Før sommeren fikk hun tilbud om jobben, noe hun var snar med å takke ja til. I mellomtiden har hun permisjon fra jobben som lærer ved Nordbygdo ungdomsskule på Stord, og planen er at hun skal tilbake til Vestlandet etter ett år i nord.
— Jeg har alltid likt Nord-Norge og naturen her, så hvorfor ikke ta seg et år her oppe nå når ungene er blitt voksne, kommer det fra Fitjar.
— Men det var nok litt spontant. Jeg følte meg heldig som fikk permisjon fra jobben på Stord. Uten at jeg hadde fått det, er det ikke sikkert at jeg hadde hoppet i det, sier Sonja Fitjar.
Nyeste artikler
Deler ut 46,5 milliarder — krever flere sykepleiere
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut